Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2007. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS)’ erosjonsrisikokart med registerdata fra tilskuddsordningene for endret jordarbeiding. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr kommune. Totalt for hele Vestfold er det bare mindre endringer i beregnet flateerosjon fra 2006 til 2007, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Sammendrag
Reiselivet i Norge har de siste tiåra vært oppmerksomme på landskapsendringene som skjer i Norge. I følge reiselivsnæringa truer gjengroing av kulturlandskapet viktige segmenter innen det norske reiselivet. Samtidig legges det årlig ned et sted mellom 1500 - 2000 gardsbruk i Norge.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Erosjon og næringsstofftap forårsaker problemer for vannkvaliteten i områder med jordbruksdrift og det blir satt inn omfattende tiltak for å redusere disse tapene. Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) har dokumentert tiltaksgjennomføringen i et utvalg av jordbruksområder fra Bodø i Nord til Grimstad i sør.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Agnar KvalbeinSammendrag
Foredraget presenterer praktisk planleggingsverktøy til bruk ved planelgging av gjødsling på fotballbaner og gir noen eksempler.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjon av gjødslingsstrategier. Hvilke næringsstoffer skal vi styre etter? Hva er prinsippene for dynamisk, balansert gjødsling. Diskusjon av ulike formuleringer og presentasjon av to ulike gjødselplaner basert på henholdsvis fast og flytende gjødsel. Sammenhengen mellom nitrogentilgang og plantenes skudd/rot-forhold.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling Berentsen Francisco GranadosSammendrag
Bakgrunnen for prøvingene med gjødsling og delgjødsling i kålrot med insektsnett på Toten og Hedmark sommeren 2007, er den nye situasjonen som kommer når kjemiske midler mot kålflue faller bort. Kan det være aktuelt å dekke helt fra oppspiring og frem til høsting for å unngå angrep av kålfluer? Dersom en ikke skal ta av insektduken i vekstperioden, hvordan bør en da gjødsle for å få optimal kvalitet?
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
I stedenfor kunstgjødsel brukes organisk gjødsel i økologisk landbruk. Husdyrgjødsel er viktig og må tas best mulig vare på. Belgvekster fikserer nitrogen fra lufta. Grønngjødsel kan være aktuelt, særlig på husdyrløse garder.Begrensa mengder ikke-økologisk gjødsel kan brukes, men for de fleste stoffene må det innhentes forhåndstillatelse før bruk. Tangmel og steinmel kan være aktuelle gjødselmidler.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
I økologisk landbruk brukes ikke kunstgjødsel. Isteden brukes organisk gjødsel, slik som husdyrgjødsel, grønngjødsel og kompost. Via jorda og jordorganismene brytes gjødselstoffene ned til forbindelser som plantene kan ta opp. Vekstskiftet og jordas eget lager av næring påvirker også plantenes tilgang på næring
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Gjennomgang av arbeidet innen Balansert Næringsforsyning og endrete fosfornormer til korn.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Gjennomgang av grunnlaget for gjødslingsplanlegging