Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Karbonbalansen i jord har stor betydning for CO2-innholdet i atmosfæren. Dyrket jord i Norge har relativ høyt C-innhold, men bidrar også til tap som følge av jordarbeiding og drenering av myr. Nydyrking myr bør unngås, mens dyrking av gras og redusert jordarbeiding er viktige tiltak for å bevare eller øke C-innholdet i mineraljord.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
I dette innlegget er det gitt eit oversyn over aktuelle energivekstar i Norden. Dyrking av vekstar til produksjon av biodiesel og bioetanol og energivekstar til biobrensel vert truleg ikkje særleg omfattande i Norge i nær framtid. Andre generasjon biodrivstoff vil utnytte ein større del av den samla biomasseproduksjonen til bioenergi, og dersom slik produksjon kjem i gang kan det bli aktuelt å bruke t.d. gras som råstoff.
Sammendrag
I Noreg vert halmen brukt til strø, fôr og ein aukande del vert nytta til biovarme produksjon. Elles vert han pløgd eller harva ned og ein mindre del vert brent på jordoverflata. I eit nytt prosjekt skal ein no kartlegge den total halmressursen her i landet og bestemme kor stor del som kan brukast til biovarme. Førebels berekningar ved Bioforsk Øst Apelsvoll syner at halm kan bli ei betydeleg energikjelde til varme, og dei første forsøksresultata tyder på at halmavlingane er større enn ein har rekna med i kalkylane.
Sammendrag
Evnen til å overleve under isdekke er undersøkt i flere sorter timotei og raigras. Timotei tålte isdekke betydelig bedre enn flerårig raigras. Timotei overlevde fra 30 til over 60 dager under isdekke mens raigras bare overlevde mellom 10 og 20 dager.
Sammendrag
Vassoverskot om hausten og vinteren har i forsøk ikkje gitt eintydig negativ effekt på frosttoleranse i timotei og engelsk raigras. Dette betyr at risikoen for at meir regn skal svekke overvintringa kan vere mindre enn venta. Temperatur er truleg ein viktig tilleggsfaktor både om hausten, der planter ved høg temperatur vil trengje vatn, eller om vinteren der høg temperatur og vassoverskot kan hemme omsetninga og dermed svekke plantene.
Forfattere
Hans Martin HanslinSammendrag
Med de ventede klimaendringene, vil vekstsesongen forskyves i forhold til innstråling. Høyere temperatur, sein høst og tidlig vår gjør at temperaturen vil være høy nok for vekst en større del av året enn i dag. Det er usikkert om innstråling er tilstrekkelig til at plantene kan utnytte den økte temperaturen og hvordan en forskyving av vekstavslutning påvirker herdeprosessene.
Sammendrag
Med et endret klima forventes mer høstkorndyrking. Etablerte arter som kveke og åkertistel kan bli et større problem. Ugras som åkerkvein og åkerreverumpe, utbredt lenger sør i Europa, kan bli et problem også i Norge. Vi ser for oss mer høstsprøyting, og større fare for utvikling av herbicidresistens.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Jordtemperatur brukes flittig av agronomer for å bestemme når det er på tide å sette i gang tiltak i våronna. Når jordtemperaturen stiger over 5 ºC om våren regnes vekstsesongen for å være i gang. Klimatologer bruker derimot kriterier basert på temperaturen i lufta til å beregne tidspunkt for vekstsesongens start, slutt og lengde. Stemmer klimatologen og agronomens tilnærminger overens? Kan jordtemperaturer tilføre oss kunnskap om klimaendringer utover luftas temperatur?
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Gjennom flere år har vi utført forsøk som belyser effekten av pløyedybde om våren på ulike rotugrasarter. I en annen forsøkssøkserie fokuserer vi på tidspunkt, høst vs. vår, for jordarbeiding/brakking, også i forhold til effekten på ulike ugrasarter.
Forfattere
Ole Martin Eklo Randi Bolli Jens Kværner Tore Sveistrup Frauke Hofmeister Eivind Solbakken Nick Jarvis Eirik Romstad Borghild Glorvigen Tor Anton Guren Stein Sorknes Ivar Solberg Terje HaraldsenSammendrag
I et nylig avsluttet prosjekt er det laget tre ulike verktøy som viser risiko for utlekking av plantevernmidler fra ulike arealer ved å kombinere terrengdata med simuleringer av utlekking av ulike plantevernmidler fra ulike arealtyper. De ulike verktøyene er testet ut i forhold til anvendelighet for brukerne.