Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Undersøkelser Jord fra Møystad høsten 2003 Effekt av ulik gjødsling gjennom 80 år på lagring av svovel, nitrogen og karbon i jord Effekt av størrelsen på jordaggregat på innhold av svovel, nitrogen og karbon Resultat Gjødsling med mineralgjødsel (NPKS "NK) akkumulerte ikke innholdet av C,N og S i jorda Gjødsling med 6tonn fast storfegjødsel økte innholdet av C,N og S i jorda, men ikke 4 tonn Det var mest C,N og S i de store aggregatene

Sammendrag

Blandingsenger med timotei, engsvingel og raudkløver har vorte slått på ulikt utviklingstrinn i førsteslått og seinare etter ulik lang gjenvekst før andre- og tredjeslått over tre år. Seine førsteslåttar gav ikkje alltid timoteidominans. Sein andreslått eller berre to slåttar i sesongen såg ut til å vere like viktige føresetnader for ein høg timoteiandel. Det såg også ut til at førsteslåttar tatt ved stengelstrekking ikkje medfører meir stress for timoteien enn det slåttar tatt ved begynnande skyting gjer. Kvaliteten på gjenveksten målt som innhald av fôreiningar og ufordøyeleg NDF, var dårlegare for timoteien enn for engsvingelen ved alle andreslåttane og tredjeslåttane, og skilnadene vart stor i seine andreslåttar. Kvaliteten i tidlege førsteslåttar var omtrent lik for dei to artane.

Sammendrag

For å overvåke vannkvalitet under bygging av ny E16 Wøyen – Bjørum har Bioforsk utført ukentlig innsamling og analyse av vannprøver fra 5 stasjoner langs Isielva. Arbeidet er utført på oppdrag fra Statens vegvesen. Analyseresultatene har gitt en løpende dokumentasjon av vannkvaliteten i elva oppstrøms, langs og nedstrøms anleggsområdet. Frostsikrede prøvetakingsstasjoner med automatiske vannprøvetakere har sikret uttak av representative prøver med god driftsstabilitet. Feltmålinger av pH har blitt utført for raskest mulig informasjon om evt. uhellsutslipp av betongpåvirket anleggsvann, og det ble etablert en alarmgrense ved pH 8,5. Vidar Tveiten (Vidar Tveiten AS) og Roger Roseth (Bioforsk Jord og miljø) har vært Statens vegvesens rådgivere knyttet til tiltak, overvåking og kontroll av utslipp til vann gjennom anleggsfasen. Byggherre og rådgivere har lagt særlig stor vekt på tiltak og kontroll knyttet til utslipp av basisk og sterkt nitrogenholdig vann fra tunneldriving. I kontrakt mot entreprenør ble det forutsatt gjenbruk av anleggsvann for å redusere utslipp, samt strenge rensekrav knyttet til fjerning av partikler (< 100 mg SS/l) og justering av pH (< 9). For å redusere risiko knyttet til akutte hendelser ble det etablert et system for alternativt utslipp av renset anleggsvann til VEAS. For økt sikkerhet for fisk og bunndyr i Isielva gjennom den varme og tørre sommeren 2006, ble alt renset anleggsvann sluppet til VEAS i perioden 13.06.06 – 08.09.06. Analyseresultatene har, som forventet, vist høyere konsentrasjoner av nitrogen i Isielva enn målt tidligere. Dette gjelder både totalnitrogen og ammonium. Felt- og laboratoriemålinger indikerer at pH-verdiene i Isielva har vært normale og at det har vært tilfredsstillende kontroll med pH i anleggsvann sluppet til elva. Dette stemmer med dokumentasjon fra renseløsninger for anleggsvann gitt av entreprenøren. Overvåkingsresultatene dokumenterer at det ikke har skjedd større utslipp av jord- eller steinpartikler til Isielva, men partikkeltransporten har sannsynligvis vært større enn i et normalår. Samlet sett gir overvåkingsresultatene ingen indikasjoner på at utslipp kan ha påvirket vannkvaliteten i Isielva slik at det har gitt problemer for fisk og bunndyr. Anleggsaktiviteten har imidlertid bidratt til økte nitrogentilførsler til Oslofjorden.

Sammendrag

Flere studier har vist at et økt inntak av frukt, bær og grønnsaker kan redusere risikoen for å utvikle alvorlige sykdommer. Antioksidantene i denne matvaregruppen kan være årsaken til denne positive effekten. Frukt og bær er naturlige kilder til antioksidanter, men det er store variasjoner innenfor både arter og sorter. Innholdet av antioksidanter kan påvirkes av en rekke ulike betingelser. Forhold under lagringen kan være med på å påvirke innholdet av antioksidanter i frukt og bær.

Sammendrag

Authorities are expressing increasing concern for possible negative environmental effects of the spreading of nanomaterials. Due to rapidly increasing amounts of engineered nanomaterials and an ever increasing range of species and applications, end of life considerations will become increasingly important. Tools to follow the fate and effects of nanomaterials released into the environment are however scarce, and even interactions with organisms are difficult to study due to a wide range of environments and organisms that need to be considered. Ecotoxicity studies of nanoparticles have been initiated for a limited number of nanoparticles (mainly fullerenes), but effects are contradictory and vary greatly between different organisms.

Sammendrag

In collaboration with the NARC platform at Ås, we have taken the Norway spruce phytochrome and PaChi4 promoters and introduced them into Arabidopsis using GFP and YFP expression vectors in order to study their effect on expression under long and short day treatment. Said in other words we use of GFP and YFP as reporters and Arabidopsis as a host for the Norway spruce promoters in order to study their possible regulation by day-length in this model plant system. In completely separate experiments in collaboration with the NARC platform at Ås, we have introduced the Norway spruce glycohydrolase PaChi4 into Arabidopsis to examine what effect this might have on the response to wounding and to pathogens. The PaChi4 enzyme is produced at very high levels in tissues with high level of host cell death (PCD) following fungal infections and it might be a marker for or directly involved in PCD. We have obtained transgenic plants and the first examination for any day-length dependent expression of the GFP and YFP reporters in the transgenic Arabidopsis lines is currently being pursued while the examination of the PAChi4 enzyme overexpressing lines are yet to be initiated.