Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Liv Nilsen Inger E. MårenSammendrag
This report is a permanent record of the 10th European Heathland Workshop, organized from Trondheim to Lofoten, 24th of June - 1st of July 2007, as a part of the European Heathland Network. The excursion and symposium were organized by the national Norwegian Heathland Network - LYNET.
Forfattere
Anders YriSammendrag
Kursinnhold: menyen av mindre avløpsanlegg. resipientvurderinger, forurensningsforskriften kap 11 og 12, spesielle utfordringer ved utslipp i hytteområder, Søknad om utslipp, planlegging av avløpsløsninger, gruppeoppgaver
Sammendrag
Det ble gitt en gjennomgang av resultat fra norske forskningsprosjekt
Forfattere
Arild Andersen Solveig HaukelandSammendrag
Sommeren 2007 ble ganske regnfull, med den følge at problemene med Iberiaskogsnegl ble uvanlig store. Artens biologi blir gjennomgått, og vanlige spørsmål om bekjempelse blir besvart. Boasneglen blir også nevnt.
Sammendrag
Snegler har vært det store samtaleemnet på Hageselskapets nettprat i sommer. En kjølig og ikke minst fuktig sommer i sør, har ført til at snegleplagen nærmest har eksplodert mange steder i landet. Artikkelen er i form av et intervju av Arild Andertsen og Solveig Haukeland om snegler og deres bekjempelse.
Sammendrag
The results from the biological characterization of 11 PMTV isolates were presented. Based on the symptoms observed in N. tabacum and pepper as well as the ability to systemically infect N. tabacum, pepper and N. rustica, more than one PMTV strain seem to be present in Norway. The molecular characterization of these isolates is being carried out. It is important to mention that the symptoms can only be observed if the plants are grown under cool conditions (16-18ºC). However, under cool conditions the systemic infection of the virus is drastically delayed. The possible resistance against PMTV in ten different potato varieties was tested. The experiments were carried in three different locations and in the main research station. No truly resistant variety was found. In addition, a correlation between climatic factors and the occurrence of spraing was observed. No correlation between resistance to S. subterranea and resistance to PMTV was observed. The use of pot-test with infected soil to test for resistance to powdery scab and PMTV can be easily applied. The resistance testing will be continued including new varieties. Tolerance to PMTV (lack of symptom expression in infected tubers) will be assessed.
Sammendrag
Norske myndigheter har definert en rekke nasjonale mål for forvaltningen av jordbrukets kulturlandskap. I tillegg er det i alle fylker også satt opp regionale målsettinger tilpasset lokale forhold. Det nasjonale programmet for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap (3Q) måler indikatorer som gir grunnleggende kunnskap for å kunne vurdere status og endring i forhold til disse målene. Indikatorene er basert på ulike aspekter ved landskapets arealstruktur og sier noe om forhold for jordbruk, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, samt tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer utvalgte indikatorer på endringer i Hedmark og Oppland i perioden 1999 - 2004.
Forfattere
Kari Stensgaard Svein Johan ReidSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Utgangspunktet er kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg av jordbrukslandskap som dekker hele landet. Denne rapporten omhandler kulturminner og -miljøer, som er ett av temaene i programmet, i fylkene Vestfold, Østfold, Oslo/Akershus, Hedmark, Oppland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Sør- Trøndelag. Resultatene presenteres som feltobservasjoner og GIS-analyser, og på noe av materialet er det foretatt forventningsrett statistiske estimater på fylkesnivå, basert på registerdata og flybilder. Kulturminneregistrene SEFRAK og Askeladden benyttes i arbeidet. Registerdataene er kontrollert mot flyfoto på 280 overvåkingsflater. Feltregistrering er foretatt på 61 flater, og drøyt 1500 bygninger – på gårdstun, ved dyrkingsareal og i setermiljø – er vurdert blant annet i forhold til type, tilstand og tilgjengelighet. I de samme miljøene er det også registrert bosetnings- og dyrkingsspor, gravminner og andre kulturminnetyper, i et antall av drøyt 1900. Felt-observasjonene viser at bygningsmassen totalt sett er i god stand (85 %), men tilstanden til de ulike hustypene varierer mye. Man kan se en klar sammenheng mellom bygningenes tilstand og om de er i bruk eller ikke. Innslaget av førindustrielle hustyper er begrenset, og bygningenes tilstand varsler om avgang av slike hus, som ikke har noen funksjon i dagens drift. Bolighus står for det største innslaget av hus (28 %) og er sammen med driftsbygning med fjøs, mindre uthus (garasje, skjul) og stabbur de vanligste bygningene på gårdstunet. Av de store driftsbygningene er det fortsatt ”enhetsbygningen” som dominerer, dvs. de flerfunksjonelle røde låvene med fjøs, høyloft og kjørebru, som ble bygd hovedsakelig mellom 1860 og 1960. Den nye typen storfjøs, som er på full fart inn i jordbruket, er så å si fraværende i felt-materialet så langt. SEFRAK-bygninger utgjør 21 % av den stående bygningsmassen som er registrert i felt. Av undersøkte SEFRAK-hus var 80 % fortsatt til stede i landskapet som stående bygning. På flybilder er andelen stående SEFRAK-bygninger oppe i 91 %. Forskjellen skyldes blant annet at det ikke er mulig å se på bildet om eldre bygninger er fjernet og erstattet av nye. Av andre kulturminner enn hus utgjør rydningsstein det mest tallrike innslaget, i form av rydningsrøyser, bakkemurer og steingjerder. Gravminner er også registrert i de fleste regioner, og viser seg å være skadeutsatt. Selve haugen eller røysa har stort sett fått ligge i fred, men i sikringssonen rundt objektene er det gjort inngrep i 80 % av gravminnene som er undersøkt. For indikatoren åpenhet rundt kulturminnet har vi sett en generell nedgang i innsyn både til SEFRAK-hus og Askeladden-registrerte kulturminner fra første til andre omdrev i de fem fylkene hvor vi har slike data.
Sammendrag
Vi har gjennom prosjektet fått inntrykk av at en 4H- gård på Holt er sterkt ønsket, både fra skoler/ barnehager og fra administrativt hold i Tromsø kommune. Vi anser det som formålstjenelig å jobbe videre i to retninger:1. Så snart som mulig å utvikle et pedagogisk tilbud til skoler og barnehager på bakgrunn av de ressursene som allerede er på Holt. 2. Utbygging til en fullverdig 4H- gård i løpet av 2 - 3 år.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag