Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Brita Toppe Maria HerreroSammendrag
Økt handel med planter øker risikoen for spredning av plantesjukdommer. Dette ser vi spesielt i prydplanter, der nye sjuldomsfremkallende arter påvises forholdsvis ofte. Phytophthora taxon niederhauserii er et eksempel på ny art som vi nå påviser i flere ulike veksthusplanter i Norge.
Sammendrag
Pseudosoppen P. ramorum er mest kjent i Norge for å forårsake ramorum- greinvisnig hos rododendron og andre prydbusker. Høsten 2009 ble patogenet for første gang også påvist på blåbær i Norge. Blåbærbuskene vokste under infisert rododendron
Forfattere
Paul Andreas AakerøySammendrag
Etter anmodning fra grunneier Ole Chr. Rosed har Bioforsk foretatt en vurdering av hydrogeologiske forhold på Veståsen i Søndre Land kommune. Området er regulert til hyttefelt, og det er for den delen av hyttefeltet som denne rapporten omhandler ikke opparbeidet vannforsyning. Det er her ønskelig med en felles borebrønn. Det er i denne rapporten gitt en vurdering av hydrogeologisk vurdering av lokaliteten og med utgangspunkt i denne oppgitt to anbefalte lokaliteter for anleggelse av felles brønn.
Sammendrag
Seterdrifta former naturen Fra "Seterlandskapet - der skog og fjell møtes". Veilederen er utgitt av SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) i samarbeid med Nordisk Kulturlandskap-Norge og Bioforsk, og med økonomisk støtte fra Finsefondet. Teksten er skrevet av Hanne Sickel og Ellen Svalheim, begge fra Nordisk Kulturlandskapsforbund-Norge og forskere i Bioforsk. Veilederen gir litt av den historiske bakgrunnen og en gjennomgang av generelle praktiske tips og råd for hvordan slik restaurering og skjøtsel kan foregå.
Forfattere
Marie E. Olsson Karl-Erik Gustavsson Ingunn M. VågenSammendrag
Effects of heat treatment and storage on quercetin and isorhamnetin content, major and minor components of isorhamnetin and quercetin glucosides and aglycone, were investigated in onion (Allium cepa L.). The sweet onion ‘Recorra" and red onions ‘Hyred" and ‘Red Baron" were cultivated in the south part of Norway, and thereafter stored for eight months. The onions were either not field dried, but stored directly, or field dried and then stored, or field dried and then heat treated before storage. Neither storage nor heat treatment caused any major differences in total flavonol content in the investigated sweet onion as well as in the red onion cultivars. The two major quercetin glucosides differed in their changes in content during storage; quercetin-4¢-glucoside did not show any consistent changes during storage in the two red cultivars, independent of treatment, whereas quercetin-3,4¢-diglucoside increased significantly by 30 or 51 % respectively during storage in ‘Hyred" and ‘Red Baron" in the 24h heat treated onions. Isorhamnetin-4"-glucoside, which might possibly be of special interest from a human health point of view, was present at 2-3 times higher amount in the sweet onion cultivar than in the two red cultivars. Some of the quercetin glucosides present at lower concentrations, isorhamnetin-3,4"-diglucoside, quercetin-3,7,4"-triglucoside, and quercetin-7,4"-diglucoside increased during storage in all treatments in both ‘Hyred" and ‘Red Baron", though sometimes a decrease was found at the end of storage.
Forfattere
Therese With Berge Steve Goldberg Kristin Kaspersen Jan Netland Publikasjonsforfatter Trygve StølanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With Berge Steve Goldberg Kristin Kaspersen Jan Netland Øyvind Overskeid Trygve StølanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steve Goldberg Kristin Kaspersen Jan Netland Øyvind Overskeid Trygve StølanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vinteren i år gledet skifolket med mye snø og stabil kulde. Men var den lange og stabile vinteren bra for gresset? I forskingsanlegget på Landvik har vi for en gangs skyld sett en del spennende vinterskader!
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag