Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Nedbørfelt ligger i kommunene Ski, Ås og Frogn, Oppegård og Nesodden. Vannkvaliteten er ikke tilfredsstillende sett i sammenheng med brukerinteressene, og Vannrammedirektivets krav om "god økologisk status". Denne rapporten vurderer jordbrukets fosforbidrag til vassdragene og muligheter for å redusere utsllippene. Det er gjort beregning av naturlig bakgrunnsavrenning med to like metoder. Beregninger på fosforavrenninger i modellen AGRICAT på dagens drift og ulike scenarier viser at det er et potensiale på å redusere bidraget med opp mot 50%. Videre inneholder rapporten en vurdering av P-AL nivået i jorda.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Avrenning av plantevernmidler fra veksthus
Forfattere
Christian Guido Bruckner Matthias Labrenz Günter Jost Thomas Schott Claudia Wylezich Ruth Anderson Janie Feike Sabine Glaubitz Jana Grote Felix Weber Klaus JürgensSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen Tangen Aarnes Paul Eric Aspholm Erik Solheim Trine Setsaas Reidar Hindrum Eero Kaakinen Galina Evdokimova Per Angelstam Marine Elbakidze Jan-Petter Huberth Hansen Alexander Davydov Valery Efimov Sigmund Hågvar Natalia Polikarpova Morten Günther Olga Makarova Jaakko Erkinaro Tor Christian Sletner Bjørn Frantzen Dag HessenSammendrag
Barentswatch 2009, Biologisk mangfold i Barentsregionen er et populærfaglig magasin, som formidler kunnskap om biologisk mangfold og Countdown 2010. Magasinets intensjon er å tilgjengeliggjøre aktuell kunnskap på en lettforståelig og innbydende måte. Tidsskriftet utgis fast på norsk, engelsk og russisk, både i trykt og digital versjon. Barentswatch har som målsetning å presentere stoffet slik at flest mulig skal kunne være i stand til å forstå innholdet. Målgruppen er det brede lag av befolkningen.I tidsskriftet formidles det kunnskap om hva biologisk mangfold er, samt hva som truer dette mangfoldet og hvorfor dette er så viktig å ivareta. Det fokuseres på hvordan statusen er i nordområdene, året som målet om stans av tap av biologisk mangfold skal innfris.
Sammendrag
Skog har en viktig klimaregulerende effekt ved å binde CO2 og redusere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren. Det nordlige barskogsbeltet er særlig viktig fordi høyere temperaturer gir økt tilvekst og dermed mulig økt CO2-binding. Men det kan være grunner til å revurdere dette bildet av skogen som en slags karbon-bank i klimaets tjeneste. Som i den virkelige bankverden finnes det nemlig røvere i barskogen også - i form av tredrepende barkbiller og deres medfølgende blåvedsopper.
Forfattere
F. Bouraoui B. Grizzetti G. Adelsköld H. Behrendt I. de Miguel M. Silgram S. Gómez K. Granlund L. Hoffmann B. Kronvang Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø A. Lázár M. Mimikou G. Passarella P. Panagos H. Reisser B. Schwarzl C. Siderius A.S. Sileika A.A.M.F.R. Smit R. Sugrue M. VanLiedekerke J. ZaloudikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. Når halmen er fjernet er erfaringene så langt at det verken er nødvendig å høstgjødsle eller å avpusse frøenga senere om høsten. Brenning av stubb og gjenvekst tidlig om våren skader blad og vekstpunkt slik at frøavlingen blir redusert og bør av den grunn unngås. For frøavlere som ønsker å utnytte gjenveksten om høsten til fôr er det mulig å høstgjødsle like etter tresking og ta en fôrslått ikke seinere enn 25. september, uten at dette fører til avlingsreduksjon året etter.
Sammendrag
Vi ser i dag en stadig økende interesse for tradisjonsrik og lokal mat både hos produsenter og forbrukere. Matproduksjonen i fjellet er basert på det lokale beitegrunnlaget og lokale tradisjoner. Denne formen for beitebruk kan bidra til produksjon av mat med merverdi i form av et åpent seterlandskap og et rikt plantemangfold, samt bygninger og ferdselsårer som holdes i stand.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Kvegdrift i Mellom Amerika fører til avskoging og er en av årsakene til at store deler av regnskogen forsvinner. Ødeleggelsen av regnskogen fører til en rekke problemer; endringer av lokalklimaet, tap av biodiversitet, erosjon og degradering av beitemarkene og jorda. Mer enn 50 % av beitemarkene som brukes i kvegdrifta er degraderte på ulike vis. Regnskogen utgjør et betydelig reservoar for karbon, og avskoginga fører også til store utslipp av klimagasser samt at akkumulering av karbon i vegetasjonen reduseres drastisk.