Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
I gjenlegg av engsvingel ble det ved korntresking (bygg og vårhvete) prøvd å kutte dekkveksthalmen med treskerens kutteutstyr ved tre ulike stubbehøyder (ca. 10, 20 og 30-40 cm). I middel for to forsøksfelt var rutene med kuttet halm fullt på høyde med ruter hvor halmen var fjernet uansett stubbehøyde. Best ut avlingsmessig kom rutene hvor halmen var kuttet enten ved 10 eller 20 cm stubbehøyde. Det trengs flere forsøk i denne serien før endelig anbefaling om optimal stubbehøyde ved kutting av dekkveksthalmen kan gis.
Forfattere
Aruppillai Suthaparan Arne Stensvand Sissel Torre Maria-Luz Herrero David M. Gadoury Hans Ragnar GislerødSammendrag
Denne artikkelen forteller om et doktorgradsarbeid ved UMB der det ble vist at ved å øke daglengden fra 16-18 timer til 20-24 timers lys, så vil angrep av mjøldogg i veksthusroser reduseres betydelig. Det er først og fremst rødt lys som hemmer soppen.
Forfattere
Dag-Ragnar Blystad jihong liu clarke Sissel Haugslien Merete Wiken Dees Erling Fløistad Shaochen Xing Carl Jonas Jorge SpetzSammendrag
Virus og fytoplasma i julestjerne har vært et forskningsfelt ved Bioforsk Plantehelse siden 1990-tallet. Vi har kombinert dette med ny kunnskap om gen-transformering. I 2009, etter flere års FoU-arbeid, er vi kommet så langt at vi har dyrket virusresistent julestjerne i et mindre forsøk i et gartneri. Nå er det naturlig å summere opp resultater vi har oppnådd og muligheter som åpner seg.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget for Stockholm Golfdistriktsforbund tar for seg tunrappens biologi og mulige tiltak for å øke eller redusere forekomsten av tunrapp påm golfbanene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget ble gitt for svenske tilhørere og omhandler tunrapp på golfbaner: Biologi og tiltak for å fremme eller bekjempe tunrappen.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Hundeloven og annet relevant lovverk i tilknytning til bruk av vokterhunder i Norge ble gjennomgått
Sammendrag
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder. Hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store utmarksarealer. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de sju ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales to metoder under norske forhold: vokterhunder på patrulje og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauene går i flokk og er dermed tilpasset det norske beitebruket. Den sistnevnte metoden krever en omlegging av beitedrifta, men har imidlertid vist seg å ha bedre tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En beskrivelse over sosialiseringsopplegget i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.
Sammendrag
Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, vart hausten 2006 for første gong funnen i norsk julestjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika.
Forfattere
Lise Aanensen Britt HenriksenSammendrag
Bioforsk har på oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) utført en vurdering av fordeler og ulemper knyttet til luftekravet for okser i økologisk produksjon, samt en utredning av mulige løsninger for lufting av okser. I tillegg ønsker RVU en vurdering av alternative metoder for produksjon av økologisk storfekjøtt, for eksempel beitebasert produksjon av kastrat -, kvige - og kalvekjøtt. [...]