Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2010

Sammendrag

Foredraget presenterte resultater fra fire års forsøk med utprøving av de mest aktuelle havresortene for Midt-Norge. Avlingsnivå og sortsegenskaper ble gjennomgått, samt økonomien i havre- kontra byggproduksjon. Det er ønskelig å øke havrearealet i Midt-Norge for å unngå overproduksjon av bygg. Havre er en "miljøvennlig" vekst som kan gi høyt utbytte pr enhet innsatsmiddel. Det vil også være en gunstig vekselvekst på areal som ellers brukes til ensidig byggdyrking. Forsøkene viser at det er god økonomi i havredyrking når havren gis gode vekstforhold.

Sammendrag

Omtale av besøk hos Weinig høvelmaskiner, Münchinger vinduselementer, Audi biler, et storsagbruk - og et i miniklassen. Går det an å bygge et nytt sagbruk basert på 20 000 m3 tømmer? Åpenbart ja, nå man befinner seg i og henvender seg til et lokalsamfunn i Syd-Tyskland. Familien Maier flyttet sitt gamle bruk til en ny tomt og satset på full nybygging i 2006. Kjernen i virksomheten er skreddersydde produkter basert på tilgjengelig lokalt råstoff - noen som har hørt om det før? De kjøper blandet tømmer, gran, furu og lerk, som de treslagsrene storsagbrukene betakker seg for. En kuriositet for oss var solcellepanelene på alle tak (slike så vi overalt under vår reise). En enkel elektronikk montert på en ledig veggplass styrte strømmen inn på nettet. Eieren fikk betalt en overpris – og kjøpte så igjen billigere strøm for å dekke sitt løpende behov. Hos Maier hadde dette etter sigende fungert i fire år uten behov for rengjøring av solcellene eller annet større vedlikehold.

Sammendrag

This lecture, repsented at the Norwegian Greenkeeper Association"s international seminar on playing quality, discusses which characters recorded in ordinary turfgrass variety testing programs that are most important for the golfer"s perception of playing quality

Til dokument

Sammendrag

The anamorph genus Leptographium Lagerberg and Melin includes species that are typically bark beetleassociated fungi, with teleomorphs in Grosmannia. During a survey of ophiostomatoid fungi in Norway, two unusual species, that fit the broader morphological description of Leptographium, were isolated directly from the rootfeeding beetles, Dryocetes authographus and Hylastes cunicularius, as well as from roots infested by these insects. The first of these could be distinguished from other described species based on a sparse sporulation, black spore drops and chlamydospores in older cultures. This species also produces a Hyalorhinocladiella synanamorph. The second species was characterised by distinctly curved conidia. Based on these unusual morphological characteristics and distinct DNA sequences, these fungi were recognised as new taxa for which the names Leptographium chlamydatum sp. nov. and L. curvisporum sp. nov. are provided.

Sammendrag

I frøavlen av engrapp og timotei vil en som oftest få en betydelig avlingsreduksjon når enga blir eldre og skuddtettheten øker.  I nye undersøkelser har stripesprøyting med glyfosat, både om høsten og tidlig om våren, blitt prøvd ut i begge arter med tanke på å motvirke denne negative avlingsutviklingen. I engrapp har avlingsresultatene variert for mye til at en kan anbefale stripetynning. Det bør imidlertid undersøkes nærmere om en bør korte inn tida mellom avpussing og tynning (mindre bladmasse), for å få en noe svakere virkning av sprøytinga. I timotei ser resultatene fra ett felt i 2008-09 lovende ut med hensyn til å kunne opprettholde avlingen ved bruk av tynning. Så langt har tynningsbehovet vært større på ruter uten halm enn på ruter hvor halmen har vært kuttet ved tresking. Det er behov for flere forsøk også i timotei før en kan gi sikre anbefalinger.   

Sammendrag

Det meste av skogen i Tyskland pleies og stelles omtrent som vi er vant med her hjemme: Ingen riktig plantasjeskog, blanding av naturlig foryngelse, planting og pleie for å oppnå produktive bestand med ønsket treslag. Likheten er kanskje ikke så merkelig: Forholdene i våre land er ganske like, og mange av våre mest markerte forstfolk har lært sitt skogbruk ved tyske universiteter. Likheten slutter ikke der: Som hos oss avvirkes bare omtrent halvparten av tilveksten, og folk er bekymret for gjengroing av kulturlandskapet. I de senere årene har det vært en overgang mot mer uensartede bestand, idet man på denne måten håper å gjøre skogen mindre utsatt for stormfellinger og andre kalamiteter. Tyskland beholdt lenge en tradisjonell trenæring med småsagbruk som skar mot lokale markeder, gjerne lange lengder og grove dimensjoner. Dette er nå radikalt endret og de største sagbrukene er mange ganger større enn det vi regner som storsagbruk. Trelast produseres effektivt og i store mengder, og de som vil ha kraftige bjelker kjøper like gjerne limtre som KVH (Konstruktionsvollholz). Deler av skogbruket i Tyskland (og i nabolandene) så denne trenden for sent - og er brent inne med store volumer grove trær, som det nå neppe er avsetning for.

Sammendrag

Breispreiing aukar tørkefarten mykje. Etter eitt døger er skilnaden i tørrstoff mellom smal streng og brei streng 5 -10 prosenteiningar. Sjansane for vellukka fortørking i vått klima aukar. Skilnader i surfôrkvalitet er påvist. Fordelar med raskare tørking må vegast opp mot auka kostnader ved bruk av rive, og auka risiko for dårlegare hygiene.Les/last ned PDF av artikkel under "Les meir" til høgre.