Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredrag under Kursuka 2010 for Norsk Landbruksrådgiving i Stjørdal
Sammendrag
Forsøkene i 2009 viste at det var store avlingsutslag for soppbekjempelse i både vår og høsthvete i 2009. Soppbekjempelse har ført til øking i Hl-vekt og 1000-kornvekt. Spesielt i vårhvete ga behandling en betydelig øking i kornstørrelse. Hovedårsaken til avlingsøkingene ved soppbekjempelse skyldtes reduksjon i angrepet av hveteaksprikk. Det er ikke gjort notater på angrep aksfusariose i forsøkene, men reduksjon i angrep av fusarium kan også ha bidratt til avlingsøkingene. De siste årene har det vært viktig å beskytte hveten i slutten av sesongen. Strobilurinene viser noe variabel og redusert effekt mot bladflekksjukdommer i hvete i forhold til for noen år siden Protiokonazol, (som inngår i Proline og Delaro) vil være et svært viktig middel i sjukdomsbekjempelsen i hvete de nærmeste årene. Det vil være viktig å ikke satse ensidig på dette midlet i soppbekjempelsen. Internasjonale anbefalinger for å forebygge resistens og nedsatt virkning av preparater er å veksle mellom preparater, blande preparater og ikke bruke samme aktive stoff mer enn en gang pr. sesong. I Norge er det imidlertid ikke mange ulike grupper av preparater å velge mellom, men det er normalt heller ikke aktuelt å behandle åkrene mer enn to ganger pr. sesong. Tidspunkt for behandling i vår- og høsthvete vil variere fra år til år avhengig av klima. http://www.vips-landbruk/ gir god hjelp i vurderingen av behandlingstidspunkt. Valg av middel og dose er avhengig av behandlingstidspunkt og evt. tidligere behandling. Dersom det gis varsel tidlig, kan en ofte velge en lav dose, fordi det er sannsynlig at en må ut en gang seinere i sesongen. Ved en tidlig behandling, fra vekststadium 32 til 39 har Stereo vist seg å være et svært godt alternativ til Proline, forutsatt at det ikke er hvetebladprikk som skal bekjempes. Stereo bør derfor velges for å utnytte muligheten til å veksle mellom ulike preparater. Ved behandling rundt skyting bør en bruke protiokonazol i blanding med strobilurinholdige preparater. Dosen av strobilurin behøver neppe være over 1/3 i blandingen. Blandingen kan med fordel inneholde andre virkestoffer i tillegg. Dersom det varsles behov for bekjempelse av fusarium rundt blomsting, er det protiokonazol (Proline) alene som er mest aktuelt. Aktuell dosering er i så fall 60 ml.
Forfattere
Sissel Hansen Marina A. BlekenSammendrag
The sources of N2O in agricultural soil and strategies to reduce emissions are summarised. The main source of N2O in agricultural soil is denitrification. Conditions for N2O emissions are readily available nitrogen (mainly NO3), a partly anaerobic environment, and readily available carbon. The portion of N2O is greatest with low pH. To decrease N2O emissions from agriculture it is important to increase utilisation of applied nitrogen. Improved utilisation of available manure, reduced nitrogen surplus and improved growth conditions such as soil structure, drainage, and pH are important in this. Data from a longterm field trial with different fertilization and soil compaction are presented. The soil was experimentally compacted by two passes with a tractor, wheel by wheel, shortly before fertilization. Gas fluxes at the soil surface were measured by the soil cover method. In the NPK treatment, soil compaction by tractor traffic in this moist soil increased by two- to threefold the observed N2O emissions per kg of dry matter of feed produced. In cattle slurry treatments the effects of soil compaction on N2O emissions were less pronounced. The observed N2O emission per ha and per unit of production were higher with conventional fertilization than with fertilization adapted to organic dairy farming.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Stripesprøyting i engrapp og timotei
John Ingar Øverland, Lars Tørres Havstad
Forfattere
John Ingar Øverland Lars Tørres HavstadSammendrag
Avlingsresultatene i engrapp har variert for mye til at en kan gi en generell anbefaling om å tynne frøenga om høsten. Resultatene fra ett felt i Vestfold i 2009 tyder imidlertid på at tynning kan være aktuelt når den gjøres kort tid etter pussing tidlig om høsten. Med bakgrunn i resultatene fra feltet med timotei ser det lovende ut med hensyn til å kunne opprettholde avlingen ved bruk av tynning. Størst behov for kjemisk tynning vil det være i timoteifrøenger hvor halmen er fjernet etter tresking. Det er behov for flere forsøk før en kan gi noen endelige anbefalinger.
Sammendrag
I middel for fire forsøksfelt har stripetynning med glyfosat, enten om høsten eller om våren, ikke gitt noen positiv effekt på frøavlingen første året etter behandling sammenlignet med usprøyta ruter. I et felt hvor virkningen av stripesprøytinga ble fulgt over to påfølgende år var frøavlingen i sum for de to åra om lag 12 og 7 prosent høyere enn på usprøyta ruter når avstanden mellom sprøytestripene var 50 cm og sprøytinga ble utført henholdsvis ca. 1 og 20. september. Så langt er grunnlaget for lite til å anbefale stripesprøyting med glyfosat i frøeng av engrapp. Forsøkene fortsetter med spesiell vekt på å følge forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.
Sammendrag
Kunnskap om hvordan partikler og næringsstoffer fordeler seg på grøfte- og overflateavrenning i jordbruksarealer er nødvendig for å vurdere effekter av tiltak mot landbruksforurensing. Her sammenstilles resultater fra flere års målinger av partikler (SS), fosfor (P) og nitrogen (N) i grøfte- og overflatevann i ti felter i Sørøst- og Midt-Norge. I morenefelter skjedde gjennomsnittlig ca 90 % av avrenningen gjennom grøftene, i uplanerte leirjordsfelter 70-90 % og i planerte felter 50-70 %. Fordeling av N-tap fulgte fordeling av vann, andel av N-tap via grøftene var over 90 % i uplanerte felter, og ca 70-90 % i planerte felter. Andel SS-tap via grøftene var på 5-95 %, og viste liten sammenheng med fordeling av vann. Fordeling av P-tap (10-90 %) fulgte vesentlig fordeling av SS-tap. Forskjellene mellom felter og mellom år innen felter ble forklart ved forskjeller i værforhold, jordsmonn, topografi og drift.
Forfattere
Dag-Ragnar Blystad Karen Rae Bone May Bente Brurberg Erling Fløistad Roar Moe Arild Sletten D. L. Davies Carl Jonas Jorge Spetz Sonja KlemsdalSammendrag
We have beendoing research on two phytoplasma diseases relevant for Norwegian plantproduction. Theoccurrence of Apple proliferation phytoplasma in NorwayOurinstitute was made aware of suspicious symptoms in 1996. A few trees of apple‘Summerred’ in Gvarv, Telmark County, had symptoms looking like appleproliferation. This case initiated a survey. The first samples were analyzed inEngland. Later we have done the PCR-diagnosis in our own lab.During asurvey carried out from 1996 to 1998, Apple proliferation was found in 14orchards: 1 experimental orchard inTelemark County, 4 orchards in Vestfold County, 4 orchards in Hordaland Countyand 5 orchards in the County of Sogn og Fjordane.Appleproliferation has later also been found at other locations. From this we canconclude that this quarantine disease is found in almost all importantfruit-producing districts. It is important to follow the situation to stopfurther spread of this disease. All infected trees have been eradicated.Theamount and distribution of Poinsettia branch-inducing phytoplasma in poinsettiaFree-branchingpoinsettias (Euphorbia pulcherrima) were first introduced during the sixties throughthe Norwegian cultivar ‘Annette Hegg’. The identity of the “branching agent”,was proven to be a phytoplasma, termed Poinsettia branch-inducing phytoplasma(PoiBI) (Lee et al. Int. Journal of Syst. Bacteriology 48,1153-1169.1998).Without phytoplasma, poinsettias grow tall, and produce very few branches.We havestudied the relative amount and distribution of PoiBI in poinsettia and howthis relates to branching in different cultivars grown under different lightlevels and temperatures using a quantitative PCR assay (TaqMan). Results fromthis work were presented.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag