Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bølstad renseanlegg mottar sigevann fra Bølstad kommunale fyllplass i ås kommune. Deponiet, som ble avsluttet i 1997, har et samlet deponiareal på ca 50 da og et avfallsvolum på ca 500 000 m3. Bioforsk Jord og miljø har ansvaret for driftsassistansen som ble igangsatt i november 1994. Driftsassistansen omfatter kontroll av prosessene i anlegget, herunder lufting og sedimentering, samt miljøovervåkning av innløps-og utløpsvann. Renseanlegget omfatter en luftet lagune og et mindre sedimenteringsbasseng. Rapporten gir ås kommune og Fylkesmannen en oppsummering av målinger av utslipp til resipi-enten fra deponiet, herunder urenset og renset sigevann, overvann fra deponiområdet, bekke-luking gjennom deponiet og eventuelle diffuse utslipp. Data for 2009 blir sammenliknet med tidligere overvåkningsdata. Det er i 2009 gjennomfør standard overvåkningsprogram, med analyse av renset sigevann og sediment i henhold til anbefalt årlig overvåkningsprogram i SFT-veileder TA-2077/2005.
Sammendrag
Bioforsk Jord og miljø (tidl. Jordforsk) er engasjert av Aurskog-Høland kommune til miljøover-våkning av sigevannsutslipp fra Spillhaug avfallsdeponi. Fra 1. januar 2009 er det ikke tilført nytt avfall i deponiet, og deponiet er dermed over i etterdriftsfase. Tilsvarende oppfølging med prøvetaking som de senere årene har imidlertid vært opprettholdt i 2009. Det har blitt foretatt jevnlige analyser av grunnvann, vann fra utstrømningsområde for grunnvann (kildehorisont) og vann fra ulike trinn i renseanlegget, samt i resipienten. I tillegg er det tatt ut en prøve av sige-vannssediment. Vannkjemiske analyser i 2009 omfattet næringsstoffer, organisk materiale, jern, utvalgte miljøgifter og giftighetstester.
Forfattere
Andreas TreuSammendrag
Trebeskyttelse er hovedsakelig basert på konstruktiv og kjemisk beskyttelse av tre. Avhending eller gjenbruk av treprodukter som inneholder trebeskyttelsesmidler, kan skade miljøet og skape problemer i økosystemet. Et nytt beskyttelsessystem, pulserende elektro osmose teknologi (PLEOT), har blitt testet med hensyn på sopp, både muggsopp og råtesopp. Tørrstofftap og fuktighetsinnhold i prøver av furu yteved ble beregnet etter testing, og elementanalyse ble foretatt av trepulver fra prøvene. Treprøver som hadde PLEOT-systemet tilkoblet, er også blitt testet mot termitter. Strømledende materiale ble testet for å optimere forsøksopplegget og som en dokumentasjon av produktet for senere kommersialisering. Resultatene viser at PLEOT-beskyttede prøver tilnærmet ikke har noe tørrstofftap etter 4, 8 og 12 uker i råtenedbrytningstest (Coniophora puteana.) i laboratoriet. Sammenlignet med ubehandlede prøver, hadde prøvene med PLEOT-beskyttelse lavere fuktighetsinnhold, og kun spor av metallelementer etter råtenedbrytningsforsøk. Konklusjonen er at hverken lavere fuktighetsinnholdet eller de overførte metallionene i PLEOT-prøvene bidrar til trebeskyttelseseffekten. Testing av strømledende materialer og utvikling av testoppsett er en vesentlig del av prosjektet. Strømledende karbonfibre som ble brukt i noen av forsøkene, ble ødelagt etter flere ukers PLEOT-tilkobling. Bruk av strømledende plast ga imidlertid bedre resultater. PLEOT-systemet kan gi beskyttelse av tre i kontakt med jord. Sannsynligvis hadde PLEOT-systemet en beskyttende virkning også på de ubehandlede prøvene siden de var plassert i de samme omgivelsene. I ”two-choice” og ”non-choice” termittforsøkene ble treprøver med forskjellig fuktighetsinnhold eksponert for Reticulitermes grassei over 4 uker. Tørrstofftap etter 4 ukers termittangrep ble redusert ved bruk av PLEOT. Dødeligheten av termitter var høyere i testoppsett med PLEOT-tilkobling enn i testoppsett med ubeskyttede prøver. Resultatene viste også at de ubehandlede prøvene med opprinnelig høyt fuktighetsinnhold hadde muggvekst etter 4 ukers termittangrep. Dødeligheten av termitter på grunn av muggsopp var høy på fuktige prøver på ubehandlede prøver. PLEOT-tilkobling reduserte i stor grad muggveksten. Fremtidige laboratorieforsøk bør inkludere forskjellige treslag, dimensjoner på treprøver og forskjellige arter av sopp. Felttester bør utføres for å evaluere levetiden til produkter med PLEOT-beskyttelse i et bruksmiljø
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Torsten Källqvist Ingeborg Klingen Marit Låg Edgar Rivedal Erik Ropstad Steinar Øvrebø Merete GrungSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Torsten Källqvist Ingeborg Klingen Edgar Rivedal Erik Ropstad Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Thomas Bøhn Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Richard Meadow Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Odd Egil Stabbetorp Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen presenterer prosjektet VEKSTHUS 2009-2012: Veksthusnæringen ønsker, og bidrar finansielt sammen med Norges Forskningsråd til, å utvikle seg mot en mer miljøvennlig produksjon. Mulighetene for å spare energi og øke plantekvaliteten ved å tillate større temperaturvariasjoner og bruke nye lyskilder og dekkematerialer blir undersøkt i dette prosjektet. Samtidig ser vi på hvordan ulike belysningsmetoder vil virke inn på bekjempelse av mjøldogg og biologisk bekjempelse av skadedyr.
Sammendrag
Levetiden til trebygninger og trekonstruksjoner avhenger hovedsakelig av type konstruksjon, klima, type bruk, naturlig holdbarhet av trevirket, mulige bevaringsbehandlinger og tilstedeværelse av organismer som angriper trevirke.