Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2025

Til dokument

Sammendrag

Accurate field plot data on forest attributes are crucial in area-based forest inventories assisted by airborne laser scanning, providing an essential reference for calibrating predictive models. This study assessed how sample tree selection methods and plot data calculation methods affect the accuracy of field plot values of timber volume, Lorey’s mean height, and dominant height. We used data obtained from 12 420 circular sample plots of 250 m2, measured as part of the Norwegian national forest inventory and 45 local forest management inventories. We applied Monte Carlo simulations by which we tested various numbers of sample trees, methods to select sample trees, and methods to calculate plot-level values from tree-level measurements. Accuracies of plot values were statistically significantly affected by the number of sample trees, sample tree selection method, and calculation method. Obtained values of root mean square error ranged from 5% to 16% relative to the mean observed values, across the factors studied. Accuracy improved with increasing numbers of sample trees for all forest attributes. We obtained greatest accuracies by selecting sample trees with a probability proportional to basal area, and by retaining field-measured heights for sample trees and using heights predicted with a height-diameter model for non-sample trees. This study highlights the importance of appropriate sample tree selection methods and calculation methods in obtaining accurate field plot data in area-based forest inventories.

Sammendrag

Målet med dette forprosjektet var å undersøkje om frass (insekthud, larveavføring og restar av mat) frå svarte soldatflugelarver, fôra med fiskeslam og ølmesk, kan nyttast som plantenæring. Frasset som vart testa, kom frå larver som hadde fått tre ulike diettar: ølmesk åleine, ei blanding av ølmesk og fiskeslam (70/30) og kyllingfôr. Desse tre vart samanlikna med frass av larver som var fôra med ei blanding av frukt- og grønnsakavfall, ølmesk og avrens frå korn (levert av insektprodusenten Pronofa AS), det kommersielle organiske gjødselproduktet Marihøne Pluss (pelletert kyllinggjødsel og beinmjøl), og ein kontroll (ugjødsla torv). Frassprøvane vart analyserte for innhald av plantenæringsstoff og tungmetall. Gjødseleffekten vart undersøkt på tomatplanter, og vurdert ut frå plantevekt, høgd, rotvolum og tal blad og sideskot. Plantene vart òg analyserte for innhald av makro- og mikronæringsstoff, og tungmetall. Det er ikkje funne verdiar over grenseverdien for gjødselklasse 0 (som har dei strengaste krava til tungmetall og som kan brukast utan restriksjonar) i frass eller Marihøne Pluss for tungmetalla bly (Pb), kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) eller krom (Cr). Innhaldet av kopar (Cu) og sink (Zn) i frass basert på kyllingfôr ligg like over grenseverdien for klasse 0 gjødsel, men innanfor grenseverdien for klasse 1 gjødsel. Også frass basert på fiskeslam og ølmesk har verdiar av Zn over grenseverdien for klasse 0 gjødsel. Dette påverka likevel ikkje tungmetallinnhaldet i sjølve plantene. Ingen planter hadde innhald av tungmetall over den grenseverdien som er sett for grønsaker. Vi fann at planter som får tilført frass som gjødsel kan veksa like godt som planter som får anna organisk gjødsel, men vi fann også forskjellar mellom frass frå larver som har fått ulik diett. Planter som fekk frass frå Pronofa AS hadde samla betre vekst og utvikling enn planter som vart gjødsla med ølmask-frass, ølmask/fiskeslam-frass, og kyllingfor-frass. Det vart ikkje funne forskjellar mellom planter som vart gjødsla med ølmesk-frass og ølmesk/ fiskeslam-frass. Frass frå Pronofa AS hadde ein effekt på plantevekt og rotutvikling som var samanliknbar med det kommersielle produktet Marihøne Pluss.

Sammendrag

Det er økt interesse fra forvaltningen om kantsoner langs vassdrag, både grunnet implementering av vannforskriften og tilrettelegging av biomangfold. Ca. 3,5 % av Norges areal har jordbruks-produksjon og det er et mål om å øke denne andelen. Samtidig er det krav om bedret vannkvalitet og økt biologisk mangfold. Kantsoner med blomstereng kan bidra til å bedre vannkvaliteten samtidig som de stimulerer til økt biomangfold. Målet med denne undersøkelsen er økt kunnskap om hvordan kantsoner kan utformes for å redusere overflateavrenning av jord og næringsstoffer fra jordbruks-areal til vann, stimulere til økt biomangfold og samtidig beholde areal i kantsona som jordbruks-areal. Forsøk over en treårsperiode viser at kantsoner med gras og blomster i kornarealer reduserte tap av jord og TOC signifikant, sammenlignet med kornareal uten kantsoner. Det var også større avrenning av TP og TN fra felt uten kantsoner, men dette var ikke signifikant. Det var heller ikke signifikante forskjeller på avrenning av fosfat i felt med og uten kantsoner. Det var ingen signifikante forskjeller på renseeffekt i kantsoner med gras, kontra blomster. Det er behov for ytterligere undersøkelser for bl.a. å få bedre datagrunnlag for renseeffekt i kantsoner med gras kontra blomster: 1) over tid, 2) når kantsonene høstes og 3) undersøke renseeffekt i umetta sone.

Til dokument

Sammendrag

I 2023-2024 ble 20 løksorter testet i feltforsøk på fire lokaliteter i Norge for å vurdere avling, kvalitet og lagringsevne. Sortene inkluderte gule, røde, rosa og hvite kepaløk. Hysinger og Hygate utmerket seg med høye avlinger, god skallkvalitet og lite groing. Preset hadde også god lagringskvalitet, men var mer utsatt for skallsprekker. Rødløksorten Red Lady ga høy avling, men hadde mye groing og vekttap. Rosa sort (BGS244) hadde god lagringsstabilitet. Hvit løk (Albion) viste dårlig lagringsevne og høy råteandel. Det var mer innvendige groer i løken fra Vestfold sammenlignet med løk fra Innlandet og Trøndelag hvilken kan ha sammenheng med vekstsesongens lengde. Resultatene gir grunnlag for å velge sorter med best tilpasning til norske dyrkingsforhold og forbrukerkrav.

Sammendrag

Chocolate spot (CS) is one of the most destructive diseases affecting faba beans worldwide, leading to yield reductions of up to 90% in susceptible cultivars under conducive environmental conditions. Traditionally, the disease has been attributed to the fungal pathogens Botrytis fabae and Botrytis cinerea, however recent studies have identified three additional Botrytis species capable of causing the disease. Fungicide applications during flowering are commonly used to control the disease and limit damage to pod set, but this approach is not always effective. The reasons for this lack of control are not fully understood. To increase our understanding of the CS species complex in Norway, we used species-specific PCR to identify different Botrytis species in symptomatic leaves collected at various locations and years. Some Botrytis species are known to be high-risk pathogens for fungicide resistance development, but resistance in Norwegian Botrytis populations in faba bean have not previously been studied. Therefore, we obtained Botrytis isolates from diseased leaves and used a mycelial growth assay to assess their response to the active ingredients (boscalid and pyraclostrobin) in the fungicide commonly used for CS control in Norway. Resistance to both boscalid and pyraclostrobin was detected among B. cinerea isolates, while only resistance to boscalid was detected among B. fabae isolates. To elucidate resistance mechanisms, we analyzed target gene sequences for the presence of mutations known to confer resistance to the two active ingredients. Field experiments were conducted to test the efficacy of various spray timings and fungicides in early and late faba bean varieties. Additionally, we are developing a disease risk model for CS to better understand the conditions that lead to disease and to improve the timing of fungicide applications.

Sammendrag

Over the past decades, significant efforts have been made to promote the cultivation of legumes. Cultivation of legumes, particularly grain legumes, can reduce the use of mineral nitrogen fertilizers, enhance biodiversity, reduce dependence on imported feed proteins, and improve soil biological properties and humus content. Despite these efforts, grain legumes are still not widely grown. One major obstacle to legume cultivation is "legume fatigue". Legume fatigue limits the expansion of legume cultivation in many European regions. The exact causes of legume fatigue are not fully understood, but soil-borne diseases interacting with abiotic factors are believed to play a key role. Recent findings suggest that the balance between pathogen load and soil suppressiveness is critical. Some farms and regions do not report legume fatigue as a problem, while others experience severe limitations in legume production. Identifying the causes of this variation is urgent and requires a collaborative effort that covers different environments and includes comprehensive assessments of both biotic and abiotic factors. In a recently launched project, LeFaSus, a network of farms and long-term experiments has been established to identify the primary factors contributing to legume fatigue. This network spans a transect from southern to northern Europe, including Italy, Germany, Luxembourg, and Norway. The project aims to deliver a reliable set of indicators for both legume fatigue and disease-suppressive soils, linking these indicators to the management practices that likely influenced them. The background and plans for the project will be presented.