Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Jon Anders Stavang Henrik TellevikSammendrag
Friske bringebær til konsum er ei attraktiv vare som blir etterspurd året rundt. Med produksjonsklare bringebærplanter (langskot) kan ein produsere bringebær utanfor frilandssesongen i veksthus eller i plasttunnelar. Då er prisane gode og berekningar viser at denne produksjonen kan verte ein lønsam måte å produsere bringebær på. Prismessig konkurrerer ein då med importbær. I 2009 vart det produsert over 2 500 tonn bringebær i Noreg, og av dette gjekk om lag 800 tonn til friskkonsum. Vi har lite erfaring med dyrking av produksjon av bringebær på langskot utanfor sesong i veksthus. Denne dyrkingsvegleiaren er utvikla over tre år (2009-2011) og byggjer på forskingsresultat som har kome fram i prosjekt støtta av Noregs Forskingsråd, Gartnerhallen, to prosjekt støtta av Innovasjon Noreg, og Regionalt Forskningsfond Vestlandet (BRINGINN). Bioforsk Ullensvang og Norsk Landbruksrådgjeving har fått økonomisk støtte frå Fylkesmannen si landbruksavdeling i Hordaland til å skrive denne rettleiinga. Vi rettar ei særleg takksemd til Bjørkevoll Gartneri som har gjort ein vesentleg eigeninnsats for å utvikle denne produksjonen, og dermed bidrege til denne rettleiaren.
Forfattere
Maria Herrero May Bente Brurberg Trond Rafoss Arild SlettenSammendrag
I 2010 ble det totalt analysert 112 prøver. Av disse mottok Bioforsk 74 merket "OK-program" og 38 uten henvisning til program. Patogenet ble påvist i 43 av prøvene. Av 2 analyserte importsendinger var 1 positiv. P.ramorum ble påvist i planteskoler og hagesentre i Sør-Norge. Det ble påvist hovedsakelig på rododendron, men på 4 lokaliteter ble det funnet på pyramidelyng (Pieris japonica). P. ramorum ble påvist også i parker og friområder på Vestlandet (Bergen og Stavanger-området). Det ble bare påvist på rododendron. De fleste prøver ble analysert med real-time PCR. Et mindre antall prøver ble analysert ved isolering på selektivt dyrkingsmedium
Forfattere
PublikasjonsforfatterSammendrag
Foredrag under Bioforsk-konferansen 2011. Her er beregna lønnsomhet av ulik grovfôrkvalitet/ høsteintensitet ved mjølkeproduksjon i fjellbygdene, basert på resultater fra plante- og fôringsforsøk i prosjektet Mer og bedre grovfôr. Konklusjoner - utdrag: •Arealtilgang påvirker bruk av gjødsel og kraftfôr og om det lønner seg å slå gras til mjølkekyr på et tidlig utviklingstrinn. •Liten til mer enn typisk arealtilgang: Normal slått svarte seg best. •Rikelig tilgang på (billige) arealer i forhold til kvote eller fjøsplass: Tidlige slåtteregimer lønner seg. •Relevans for ønsket om mer norsk matproduksjon (knapphet på dyrka jord): Høgere mjølkeavdrått per ku ved tidlig slått, men mer mjølk per daa ved normal slått Les/last ned PDF av presentasjon under "Les meir" til høyre.
Sammendrag
Bølstad renseanlegg mottar sigevann fra Bølstad kommunale fyllplass i ås kommune. Deponiet, som ble avsluttet i 1997, har et samlet deponiareal på ca 50 da og et avfallsvolum på ca 500 000 m3. Bioforsk Jord og miljø har ansvaret for driftsassistansen som ble igangsatt i november 1994. Driftsassistansen omfatter kontroll av prosessene i anlegget, herunder lufting og sedimentering, samt miljøovervåkning av innløps- og utløpsvann. Renseanlegget omfatter en luftet lagune og et mindresedimenteringsbasseng. Rapporten gir ås kommune og Fylkesmannen en oppsummering av målinger av utslipp til resipi-enten fra deponiet, herunder urenset og renset sigevann, overvann fra deponiområdet, bekke-luking gjennomdeponiet og eventuelle diffuse utslipp. Data for 2010 blir sammenliknet med tidligere overvåkningsdata. Det er i 2010 gjennomfør standard overvåkningsprogram, med analyse av renset sigevann og sediment i henhold til anbefalt årlig overvåkningsprogram i SFT-veileder TA-2077/2005.
Sammendrag
Bioforsk Jord og miljø (tidl. Jordforsk) er engasjert av Aurskog-Høland kommune til miljøover-våkning av sigevannsutslipp fra Spillhaug avfallsdeponi. Fra 1. januar 2009 er det ikke tilført nytt avfall i deponiet, og deponiet er dermed over i etterdriftsfase. Tilsvarende oppfølging med prøvetaking som de senere årene har imidlertid vært opprettholdt i 2010. Det har blitt foretatt jevnlige analyser av grunnvann, vann fra utstrømningsområde for grunnvann (kildehorisont) og vann fra ulike trinn i renseanlegget, samt i resipienten. I tillegg er det tatt ut en prøve av sige-vannssediment. Vannkjemiske analyser i 2010 omfattet næringsstoffer, organisk materiale, jern, utvalgte miljøgifter og giftighetstester.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Grete Lene Serikstad Benjamin NöltingSammendrag
Mange land ønsker økt produksjon og forbruk av økologisk mat. Offentlige serveringstilbud bør da omfatte økologisk mat. Et internasjonalt prosjekt har undersøkt rammebetingelsene for økologisk skolemat i fem land. I Italia har offentlige retningslinjer bidratt til at 40% av skolematen er økologisk. Finland har en målsetning om to bærekraftige måltider per uke innen 2015. I Tyskland og Danmark har flere store byer satset mye på økologiske mattilbud i skolen. I Norge ligger vi foreløpig langt etter andre europeiske land på dette området.
Sammendrag
Sorten Glen Ample dominerer nå norsk bringebærdyrking, også den økologiske. Denne sorten har mange gode egenskaper under norske forhold, men er dessverre spesielt utsatt for store angrep av bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) som svekker plantene og går utover bærkvaliteten. Heldigvis fi nnes det økologiske tiltak mot denne skadegjøreren.
Sammendrag
Regionalt forskingsfond Vestlandet har gitt støtte til eit tre-årig prosjekt kalla ”Bærekraftig utviding av den norske bringebærsesongen; kortnamn BRINGINN”. Prosjekteigar er Innvik Fruktlager medan Bioforsk har det faglege og administrative ansvaret. Kortnamnet BRINGINN spelar på at bringebær må inn i tunnel eller veksthus skal ein klare å utvide sesongen, og at ein må vere innovative for å lukkast med eit slikt prosjekt. Omsetningsledda ser at det er rom for meir norske bringebær i marknaden, men det er viktig at vidare produksjonsvekst i hovudsak kjem i skuldersesongane for å unngå å mette marknaden midt i sesongen med påfølgande negativ prisutvikling.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Dyrking av økologiske jordbær og bringebær er agronomisk utfordrende. Rådgivningsmateriell utgitt av Bioforsk, bygd på feltforsøk, forskning og praktiske erfaringer, kan være til hjelp. Artikkelen gir en oversikt over skriftlig materiell som er utgitt i prosjektet "Rettleiing og utvikling innan dyrking av økologisk jordbær og bringebær".
Forfattere
Trygve S. Aamlid Frank Enger Gudni Thorvaldsson Jan Tangsveen Trond Olav Pettersen Anne SteensohnSammendrag
This report gives results from the entire evaluation period 2007-2010 for a project evaluating turfgrass species and varieties for use on Scandinavian golf greens.