Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Klaus Jürgens Jana Grote Thomas Schott Christian Guido Bruckner Frank Oliver Glöckner Hanno Teeling Günter Jost Matthias LabrenzSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Igor A. Yakovlev Ari M. Hietala Pierre-Emmanuel Courty Taina Lundell Jan Stenlid Halvor Solheim Carl Gunnar FossdalSammendrag
In forest soils, saprotrophic, necrotrophic and ectomycorrhizal fungi are involved in carbon cycling. Heterobasidion annosum, white rot necrotrophic fungi, is known to decompose wood lignocellulose by secreting a broad range of oxidative enzymes. The genome H. annosum s.l. was sequenced by JGI to a 8.23X coverage and assembled into 39 scaffolds with a total size of 33.7 Mb covering more than 98% of the whole genome. Based on the genome sequence we have characterized gene families coding for enzymes known to participate in conversion of wood lignin: multicopper oxidases (MCOs, 18 genes) as laccases (Lcc), class II peroxidases (8 genes) as manganese peroxidases (MnP), glyoxal oxidases (5 genes, GLOX), quinone-reducing oxidoreductases (19 genes, QOR) and GMC oxidoreductases (12 genes) as aryl alcohol oxidases (AAO). We studied the genomic organisation and phylogeny of these genes as well as their expression using qRT-PCR. Comparative and phylogenetic analyses of genes coding for enzymes involved in wood lignin conversion and decomposition (i.e. lignin-modifying class II peroxidases) reveal differences between white- and brown-rot, necrotrophic and saprotrophic wood-decaying basidiomycetes. Transcript profiling using qRT-PCR revealed that some transcripts were very abundant in lignin-rich media, in cellulose-rich media, in wood or in the free-living mycelium grown liquid culture, suggesting specific functions of these genes, which need to be studied further.
Sammendrag
The Norwegian landscape is changing as a result of forest regeneration within the cultural landscape, and forest expansion has impacts on accessibility, visibility, and landscape aesthetics, thereby affecting the country's tourism industry. This study aimed at identifying the potential areas of forest regeneration and anticipated subsequent landscape effects on different categories of tourist locations in southern Norway. Deforested areas with a potential for forest regeneration were identified from several map sources by GIS-analyses, and 180 tourist locations were randomly selected from the Norwegian national tourism database (Reiselivsbasen), and then buffered by 2 km radius for land cover classes. The findings revealed that approximately 15% of southern Norway has the climatic potential for future forest regeneration, in addition to 5% of cultivated land. Future forest regeneration will affect the landscapes surrounding the tourist locations of rural south Norway, and while the potential is nationwide, it is not uniformly distributed. Two important tourist landscape regions seem especially exposed to forest regeneration: the coastal heath region and the mountain landscapes. Large parts of these areas do not have sufficient numbers of domestic grazing animals necessary to maintain the present character of the landscape.
Sammendrag
Landskapet i Norge er i stadig endring og en viktig prosess er gjengroing i kulturlandskapet. Gjengroinga har ulike årsaker og konsekvenser, og de siste tiåra har samfunnet brukt store ressurser til fysisk bekjempelse gjennom rydding og skjøtsel. I denne artikkelen ser vi nærmere på konsekvensene av gjengroing i Norge gjennom resultater fra forskningsprosjektet ”Reiseliv og kulturlandskap - kjennetegn, forvalting og opplevelser” med arbeidstittel CULTOUR.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rammedirektivet for vann er et av EUs viktigste miljødirektiver og ble innlemmet i EØS-avtalen i 2008. Målet med direktivet er å sikre god miljøtilstand for vann i vassdrag, grunnvann og kystvann. For å møte kravene om reduksjon av fosforutslipp og avrenning til vann og vassdrag er det sannsynlig at det kommer enn innskjerping av gjødselvareforskriften. Spesielt en innstramming av spredearealkravet kan føre til store konsekvenser for jordbruket i Rogaland. Målet med dette prosjektet er å kartlegge hvilken effekt en innskjerping av gjødselvareforskriften kan få for jordbruket i Rogaland. Gjødselvareforskriften regulerer blant annet spredning og lagring av gjødselvarer av organisk opphav. Etter gjeldende forskrift kan husdyrgjødsel bare spres i perioden 15. februar til 1. november, med mulighet til å forby spredning av gjødsel fra 1. september til 1. november. Lagringskapasiteten for husdyrgjødsel skal være på minimum 8 måneders produksjon. Etter forskriften er det tillatt å kjøre ut 3,5 kg fosfor per dekar. Det tilsvarer etter dagens normtall 4 dekar spredeareal per gjødseldyrenhet. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjonen gir en oppsummering av prosjektet "Effects of mowing height and lat autumn ferilization on golf greens in the Nordic countries", og kommer med råd om høstgjødsling basert på disse resultatene og annen erfaring.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag