Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
NILFs årlige regnskapsundersøkelse, driftsgranskingene for jord- og skogbruk, er basert på driftsregnskap fra jordbruksbedrifter fra hele landet. For regnskapsåret 2010 omfattet granskingen 835 bedrifter. Resultatene er presentert i en landsdekkende publikasjon, ved pressemeldinger, seminar, samt tabeller og omtale på NILFs hjemmeside. Det er en omfattende datamengde i granskingen. Landsmeldingen har ikke plass til detaljert omtale av data på distriktsnivå. Derfor utarbeider NILFs distriktskontor regionale notat med artikler og tabeller basert på driftsregnskapene fra deltakerbrukene i sitt område. I 2010 deltok 103 vanlige gårdsbruk fra Nord-Norge. Det er i hovedsak de samme brukene som deltar hvert år, og med kun små endringer i regnskapsprinsippene er resultatene godt egnet til å belyse den aktuelle økonomiske situasjonen og økonomisk utvikling over tid. Først omtales de viktigste økonomiske resultatene for 2010 for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper. Viktige økonomiske endringer i jordbruksnæringen belyses både på kort og lang sikt. I tillegg omtales også den totale økonomiske situasjonen for gårdbrukerfamilien. Deretter er det med et kapittel som omtaler at Driftsgranskingene hadde 100- årsjubileum i 2011. Der belyses både den historiske utvikling i driftsgranskingsarbeidet, og den viktige rolle granskingen har hatt for norsk landbruk. Den omfattende tabelldelen til slutt viser tall for de fem siste årene. Det er tabeller for landsdel, fylker, driftsformer og størrelsesgrupper.
Sammendrag
Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 850 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Dette notatet inneheld lokale data frå Vestlandet. I samband med at granskinga er 100 år, er det også satt av plass til eit historisk tilbakeblikk. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. For rekneskapsåret 2010 var det med 163 bruk frå Vestlandet i granskinga.
Forfattere
Terje HaugSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse der det på landsbasis inngår ca. 900 gårdsregnskap hvert år. Skatteregnskapene gjøres om til driftsregnskap og suppleres med tall for avlinger og arbeidsforbruk. Grunnlagsmaterialet for denne regnskapsundersøkelsen er omfattende, og mange data på distriktsnivå er det ikke mulig å få med i den landsdekkende publikasjonen. Ett av formålene ved å utgi denne publikasjonen er å gjøre tall for enkeltproduksjoner og for fylker på Østlandet tilgjengelig. NILF lager også slike oversikter for Rogaland og Agderfylkene, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. En tabellsamling med tall for enkeltproduksjoner og fylker for 2006–2010 har en dominerende plass i notatet. Notatet inneholder en tekstdel som diskuterer og framhever trender i utviklingen i økonomien i jordbruket de siste fem årene generelt, og utviklingen i 2010 spesielt. Tallene brukt i femårsoversiktene er deflatert med konsumprisindeksen, mens tallene som er brukt i tabellsamlingen er nominelle kroner for hvert år. Det er noe utskifting av deltakerne i driftsgranskingene fra år til år, men kontinuiteten er god, og derfor vil trendene over fem år gi en god oversikt over den økonomiske utviklingen i jordbruket i landsdelen. I tillegg er totaløkonomien på brukene godt dokumentert.
Forfattere
Inger Sofie Murvold Knutsen Svein Olav Holien Knut Krokann Siv Karin Paulsen Rye Kristin Stokke FolstadSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med om lag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også utarbeidet oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. De regnskapsdataene som hentes inn er supplert med avlings- ytelses- og arbeidsnoteringer. I tillegg utføres det en spesiell skogbruksgransking på grunnlag av data fra de brukene som har minst 50 m3 balansekvantum. I den spesielle skogbruksgranskingen brukes det tall for Midt-Norge (Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden i tillegg til Trøndelag). Ved siden av data for landbruket er det også lagt vekt på å beskrive totaløkonomien for brukerfamilien. I tillegg til vanlige økonomiske nøkkeltall ser vi på utvikling i økonomien på store melkebruk hvor vi følger 10 melkebruk fra hele landet med i snitt 50 årskyr. Samdrifter blir behandlet i en egen artikkel.
Sammendrag
Økosystemtjenester er de fordelene vi mennesker får fra naturen. De inkluderer rensing av luft og vann, regulering av klima, bestøvning av jordbruksvekster, nedbryting og omdanning av avfallsstoffer, vedlikehold av jordens fruktbarhet og mye, mye mer. Alle beslutningstagere – også de som først og fremst er opptatte av samfunn og økonomi – bør være oppmerksomme på den betydningen økosystemtjenester har.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The objective was to compare the effects of supplementing lactating dairy cows with synthetic (All-rac), natural (RRR) α-tocopheryl acetate or seaweed with a control on the concentration of α-tocopherol in blood and milk. Twenty four dairy cows in mid lactation, fed an organic feed ration, were randomly allocated to the four treatments in a replicated Latin square design. Plasma and milk α-tocopherol concentrations were higher in RRR and All-rac than in the other treatments and higher in RRR than in All-rac. RRR-α-tocopherol was the predominant steroisomer (> 86%), in both plasma and milk, whereas the remaining part was largely made up by the three synthetic 2R isomers. In cows fed the control, seaweed and RRR, the proportion of RRR-α-tocopherol in plasma and milk constituted more than 97% of the total α-tocopherol. The study demonstrated that dairy cows in mid and late lactation have preferential uptake of RRR-α-tocopherol compared to other stereoisomers.
Forfattere
Birgit Hafeld Borgen Ishita Ahuja Ole Petterq Thangstad Bjørn Ivar Honne Jens Rohloff Atle BonesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag