Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Brown-rot fungi such as Postia placenta are common inhabitants of forest ecosystems and brown rot fungi are also largely responsible for the destructive decay of wooden structures. The aim of this study was to compare two commonly used strains of Postia placenta MAD-698-R and FPRL 280. Scots pine sapwood samples were exposed for two and eight weeks to both fungal strains. The following was investigated: mass loss, fungal gDNA content and gene expression.A significant difference was found in mass loss after eight weeks between the P. placenta strains MAD-698-R and FPRL 280. MAD-698-R gave higher mass loss than FPRL 280. However, MAD-698-R seems to have a slightly slower growth rate than FPRL 280, reflected in lower gDNA content after two weeks.After eight weeks of exposure the gDNA content dropped and no significant difference was found between MAD-698-R and FPRL 280. We observed differences in mass loss, colonization-rate and gene expression between the two Postia strains. Results suggest significant differences in the regulation of key lignocellulose degrading enzymes between MAD-698-R and FPRL 280.
Forfattere
Anette Aamodt Moldestad Shiori Koga Ulrike Böcker Bernt Hoel Ellen Mosleth Færgestad Anne Kjersti UhlenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Rohloff Pankaj Barah Per Winge Jahn Davik Robert Wilson Stephen K, Randall Atle M. Bones Muath Alsheikh-YousefSammendrag
Freezing damage is a crucial factor in the cultivation of perennial crops. Overwintering plants acclimate to decreasing temperatures in their environment and thus, prevent freezing damage of plant tissue. To assess transcriptional and metabolic changes in meristematic tissue (crowns) of octoploid strawberry (Fragaria × ananassa Duch.), acclimation experiments were carried out at above-zero temperature (2 °C) using three cultivars with contrasting cold tolerance: ‘Elsanta’ < ‘Frida’ < ‘Jonsok’. Crowns were sampled after 1 day (d), 2d, 2 weeks (w) and 6w in order to detect short- and long-term metabolic shifts. GC/MS-based metabolite profiling revealed more than 140 metabolites (identified structures, not-annotated mass spectral tags, and unidentified metabolites). Transcriptional changes were assessed at two time points (2d and 6w) using a customized Fragaria microarray chip developed as a joint collaboration between Graminor Breeding Ltd. and NTNU. A total of 4061 differentially regulated transcripts (unique 60-mer probes) with a p-value≤0.05 were detected in all hybridizations. Microarray analysis revealed the up-regulation of ~100 cold-responsive transcripts (TFs and dehydrins), also including enzymes involved in starch breakdown and raffinose biosynthesis. Gene-metabolite correlation analysis revealed strong connectivity in components of Krebs-cycle (citric and succinic acid), amino acids (isoleucine, aspartic acid, glutamic acid, valine and phenylalanine) and the raffinose pathway. Metabolite levels of hexoses (fructose and glucose), trisaccharides (raffinose), amino acids (aspartic acid, alanine and serine), phenols (gallic acid) and several polyphenols still increased during long-term acclimation phase. Varietal differences could be clearly explained by Venn diagrams: frost-tolerant ‘Jonsok’ showed least individual up- or down-regulated transcripts (2 d), and least commonly shared transcripts with frost-sensitive ‘Elsanta’ (2d and 6w). Further multivariate statistics and network analyses underscored genotype-dependent cold responses, and might further guide in the identification of frost-tolerant vs. sensitive plants in diverse Fragaria accessions or cross-breeding populations .
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grøntmiljø gir et mangfold av positive effekter, men det må framskaffes mer konkret kunnskap om betydningen av grøntmiljø i forskjellige områder og sammenhenger. Hovedutfordringen blir å knytte sammen effektene av mange små tiltak slik at de samlet gir et viktig bidrag til bærekraftig utvikling av urbane områder.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.).
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt vegetasjonen i Husfjorden og Straumdalen (17 km²) som ligger på østsida av Sørøya i Hammerfest kommune. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite. Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er ei karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss på denne måten informasjon om variasjonen i økologiske forhold (næring og vatn i jorda, klima, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.)....
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Vegetasjonskart gjev eit bilete av den mosaikken av vegetasjonstypar som det naturlege plantedekket består av. Ein vegetasjonstype er ei karakteristisk samling planteartar som vil gå att på lokalitetar med like veksetilhøve. Ei oversikt over utbreiinga av vegetasjonstypar gjev oss på denne måten informasjon også om variasjonen i økologiske faktorar (klima, næring og vatn i jorda, snødekke og kulturpåverknad) i eit område. I tillegg kan kvar vegetasjonstype tilleggast eigenskapar med omsyn til ulik ressursutnytting og bruk (beite, slitestyrke for ferdsel, artsmangfald m.m.)....