Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
En rekke urter og urteekstrakter har i tillegg til gode smaks kvaliteter også egenskaber som innhold av antimikrobielle og antioksidative stoffe. Disse egenskapene kan brukes inn i matvarer for at gi en økt smaksopplevelse, øke holdbarhet samt forlenge levetiden for produktet. I SALTO prosjektet undersøkes en rekke urter for disse egenskaper, hvor målet er at redusere innholdet av salt uten at dette endre på kvalitets egenskapene i produktene.
Forfattere
Prasanna Lakshmi Ganggavaramu Vincent Eijsink Richard Meadow Sigrid GåseidnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
The present paper comments on thirty-three of the forty-seven species belonging to six Agromyzidae genera and presently known to occur in Norway. Thirteen species are reported new to the Norwegian fauna belonging to the family Agromyzidae. The species are: Amauromyza (Cephalomyza) chenopodivora Spencer, 1971, Amauromyza (Cephalomyza) monfalconensis (Strobl, 1909), Cerodontha (Butomomyza) rohdendorfi Nowakowski, 1967, Cerodontha (Butomomyza) scutellaris (Roser, 1840), Cerodontha (Cerodontha) fulvipes (Meigen, 1830), Cerodontha (Cerodontha) stackelbergi Nowakowski, 1972, Cerodontha (Dizygomyza) caricicola (Hering, 1926), Cerodontha (Icteromyza) capitata (Zetterstedt, 1848), Cerodontha (Poemyza) pygmina (Hendel, 1931), Metopomyza flavonotata (Haliday, 1833), Metopomyza scutellata (Fallen, 1823), Metopomyza xanthaspioides (Frey, 1946) and Aulenagromyza buhri (de Meijere, 1938). In addition new regional data is given for twenty species previously reported from Norway. The biology of the larva, when known, and the distribution in Norway and Europe are commented on for each of the species.
Forfattere
Henrik Lütken jihong liu clarke Renate MüllerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Birgit Hafeld Borgen Ishita Ahuja Ole Petterq Thangstad Bjørn Ivar Honne Jens Rohloff Atle BonesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Tall fra Landbrukstellinga 2010 viser at 840 000 daa av det fulldyrka arealet i Norge er dårlig drenert. økt andel leiejord, usikre og korte leieavtaler kombinert med høye kostnader på arbeidet er tre av de største utfordringene for dreneringsaktiviteten. Over 40 prosent av bondens driftsgrunnlag består av leiejord. Beregninger viser at drenering har en kostnad på 4 000 – 10 000 kr per daa. Høye kostnader krever langsiktighet for å investere. Forslag i ny landbruksmelding (Meld. St. 9, 2011-2012) om redusertbindingstid på leiekontrakter fra 10 til 5 år vil i mange tilfelle bidra til å senke motivasjonen for drenering på leiejord. Dårlig drenering gir store agronomiske og miljømessige utfordringer. Til tross for disse utfordringene er kostnaden ved drenering så stor at bonden i mange tilfeller velger å ikke drenere selv om behovet er til stede. Gjeninnføring av tilskudd til drenering vil virke stimulerende og føre til ekstra innsats som kan skrives direkte av på klimaregnskapet. Jord med dårlig drenering gir en lang rekke uheldige konsekvenser, bl.a. reduksjon av avlingsmengde og kvalitet, tap av næringsstoffer og utslipp av klimagasser. Kilder til utslipp av klimagasser fra landbruket er i all hovedsak metan fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, karbondioksid fra myr og åkerdyrking og lystgass fra jord og gjødsling. Typiske for dårlig drenert jord er store utslipp av lystgass etter gjødsling på grunn av denitrifikasjon. Utslipp av lystgass har alvorlige konsekvenser for global oppvarming, og effekten av lystgass er omtrent300 ganger sterkere enn CO2. Det er ikke forsket på drenering siden 1980, og mange av dem som kan mye om drenering er i ferd med å avslutte sin yrkeskarriere. Det er viktig at kunnskapen blir ivaretatt og formidlet videre. Det er behov for forskning som kan komme opp med ny kunnskap og gode løsninger på de store dreneringsutfordringene Norge har.
Forfattere
Abdelhameed ElameenSammendrag
Background to the research and aims. Sunflower downy mildew exhibit mixed asexual and sexual reproduction. Rare events of recombination can have a drastic effect on the reshuffling of genetic material and result in the emergence of new virulence combinations. Overview of the methods. In this study, we have used a molecular epidemiology approach to identify population sources, investigate the mating system and track pathogen movement at the field scale. Using a hierarchical sampling design, we have collected 250 P. halstedii isolates from 20 geo-referenced sites in an infected sunflower field located in Southern France. These samples were genetically characterized using 12 single nucleotide polymorphisms markers (SNP) and one microsatellite locus(Giresse et al. 2007) and, for a subset of 60 samples, the virulence profile was determined. Key results. Characterization of virulence profiles revealed the presence of 8 races within the field (100, 300, 304, 307, 703, 704, 707, 714), race 304 being predominant among the samples tested. Race were randomly distributed within the field. Among the 250 isolates that were genotyped, there were 109 different multilocus genotypes (MLG), of which four were highly represented. The significant deficit in heterozygotes observed confirmed that P. halstedii is a highly selfing species (Delmotte et al. 2008). Bayesian clustering analyses revealed that isolates belonged to two genetically differentiated groups (FST> 0.2) that were correlated with race. A low level of genetic differentiation (FST = 0.06) was observed among the 20 sites that were constituted of a mixture of samples from the two groups. Theestimation of gene flow using hierarchical FST and spatial autocorrelation analysis bring evidence a lack of spatial genetic structure that likely result from field plowing. Finally, the estimation of gene flow atvarious scales using hierarchical FST and spatial autocorrelation analysis bring evidence for race emergence through genetic recombination between differentiated genetic genotypes. Main conclusions. This study brings evidence for an absence of spatial genetic structure of P. halstedii population, that could result from field plowing. It also reveals that genetically and phenotypically (virulence) differentiated isolates of P. hasltedii do coexist at a very fine spatial scale. The coexistence of genetically and phenotypically differentiated isolates of P. hasltedii may allow the emergence of new races through recombination. Nature of the contribution to current knowledge. This study has allowed to identify and delineate pathogen populations at the field scale. By bringing new insights in to the evolutionary mechanisms responsible for the emergence of races, these results will help identifying management units for sunflower protection strategies. Keywords. Plasmopara halstedii, race, pathotype, virulence evolution, population genetics
Sammendrag
Snegler er viktige i nedbrytningsprosessen av plantemateriale i naturen. Noen ganske få arter kanopptre som skadedyr på planter i jord- og hagebruk. Områder med høy fuktighet, moderate temperaturer og milde vintre utgjør ideelle omgivelser for snegler. Har man i tillegg kulturer som gir sneglene beskyttelse under et permanent plantedekke, kan skaden av snegl på plantene bli omfattende.Nettkjølsnegl (tidligere kalt åkersnegl) har lenge vært et vanlig skadedyr i mange kulturer i jord- oghagebruk i Norge. Brunskogsnegl (også kalt Iberiaskogsnegl og brunsnegl) er en nykommer i norsk fauna. Foreløpig forekommer denne arten hovedsakelig som skadedyr i småhager, men i enkelte distrikter langs kysten av Sør-Norge har den også opptrådt i dyrka områder. Den har vært rapportert fra mindre grasarealer og som skadegjører hos noen grønnsak- og jordbærprodusenter.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Fangst av insekter kan være så mangt. De fleste samler vel for å få fine eksemplarer til sin egen samling og til å lage prikkart over utbredelse av arter. Samling kan imidlertid gjøres systematisk og man kan oppnå helt andre resultater. Vi har brukt lysfelle kontinuerlig i mange år og kan se flere sammenhenger mellom forekomst av insekter og miljøet de lever i.
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Møteleder: Erik J. Joner Nanomaterialer i forbrukerprodukter: Hva finnes og hva kan havne i avløpsvann?v/Harald Throne-Holst, SIFO Nanomaterialer i forbrukerprodukter: Human giftighet og eksponeringv/Maria Dusinska, NILU Giftighet av nanopartikler i ferskvann v/Deborah Oughton, UMB Nanopartikler i saltvann. Endrer aggregering giftigheten? v/Jonny Beyer, IRIS Nanoteknologi til rensing av vann v/Christian Vogelsang, NIVA Nanoteknologi til rensing av forurenset grunn v/Erik Joner, Bioforsk Nanoteknologi kan anvendes på mange områder i samfunnet, og en rekke av anvendelsene har berøringspunkter med vann. Dels kan nanoteknologi brukes til å rense drikkevann, avløpsvann og forurenset grunn, og dels slipper økende mengder nanomaterialer ut i miljøet gjennom bruk av produkter. Nanomaterialer er partikler, filmer, membraner eller tredimensjonale strukturer med en dimensjon i området 1-100 nm. Disse er laget fordi de har nye størrelsesbetingete egenskaper som de samme materialene i større skala ikke har. De endrede egenskapene hos materialer på nanometer-nivå kan utnyttes i vannrensing og andre sammenhenger, men kan også ha utilsiktede følger når de slippes ut i miljøet og kommer i kontakt med organismer i jord og vann. Fagtreffet vil ta for seg muligheter og utfordringer i sammenheng med dette.