Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Odd-Jarle ØvreåsSammendrag
Jorbruksareal I Noreg var det auke i jordbruksarealet i drift fram til 2001. Etter det har det minka kvart år. I Agder fylka var det ein auke i fulldyrka areal i perioden 1989-1999. Etter det har det vore ein jamn nedgang noko større enn landsgjennomsnittet. På Vestlandet utanom Rogaland starta nedgangen i fulldyrka areal tidlegare og nedgangen har også her vore sterkare enn landsgjennomsnittet. I Hordaland har nedgongen vore særleg stor på kysten og i ytre fjordstrøk. I Sogn og Fjordane har det òg vore størst nedgong på kysten. I Aust-Agder er nedgongen størst i innlandskommunane. I Rogaland har det vore nedgang etter 2001. Hordaland er det fylket som har hatt størst nedgang i fulldyrka areal, heile 23 % i perioden 1989 - 2009. I perioden 1999 – 2009 har det vore ein jamn nedgong i overflatedyrka areal i alle fylke med unntak av Rogaland. Målt i dekar er nedgongen størst i Hordaland og Sogn og Fjordane. I prosent er nedgongen størst i Vest-Agder og Møre og Romsdal. Det har vore ein auke i arealet av innmarksbeite i alle fylka, men det er berre i Aust-Agder auken har vore større enn landsgjennomsnittet. Mykje av registrert auke i innmarksbeitearealet har samanheng med regelverksendring i 1997 som gjorde det lettare å ta med slikt areal. Auken i innmarksbeiteareal har vore størst i innlandskommunane. Husdyr I perioden 2000 – 2011 har det på landsplan vore stor nedgang i talet på mjølkekyr og auke i talet på ammekyr. Vidare har det vore nedgang i talet på vinterfôra sauer og auke i talet på utegangarsau. På landsplan har nesten kvar fjerde mjølkekyr blitt borte i perioden 2000-2011. Rogaland har mindre nedgang enn landsgjennomsnittet (19 %), medan dei fem andre fylka har større nedgang enn landsgjennomsnittet (27 – 31 %). Av ammekyr har det vore ein auke i heile perioden, men langt mindre enn reduksjonen i tal mjølkekyr. Auken i tal ammekyr har vore størst i Rogaland og Agder-fylka, og minst i Hordaland og Sogn og Fjordane. Den geografiske oppsplittinga syner at det er nedgang i talet på kyr overalt, men at det er størst nedgang på kysten og i ytre fjordstrøk. Dette med unntak av Vest-Agder der det er størst nedgang i innlandskommunane. I Hordaland og Sogn og Fjordane er nedgangen så stor at sjølv innlandskommunane med minst nedgang, har større nedgang enn landsgjennomsnittet. På sau er biletet noko meir varierande. Det er nedgang i Agder fylka og dei tre nordlegaste Vestlandsfylka, men ein stor auke i Rogaland. Agder fylka og Sogn og Fjordane skil seg ut med stor nedgang i sauetalet. I Aust-Agder har det vore svært stor nedgang i innlandskommunane. I Vest-Agder og Sogn og Fjordane har nedgangen vore størst på kysten. Auken i talet på utegangarsau har fyrst og fremst kome i Hordaland og Rogaland. I Møre og Romsdal har det vore ein auke i både talet på vintefora sauer (v.f.s.) og utegangarsau på kysten. I resten av fylket har det vore nedgang. Mest i ytre fjordstrøk. I Hordaland har det vore nedgang i talet på v.f.s. i heile fylket, mest i ytre fjordstrøk. Samstundes har det vore ein markant auke i talet på utegongarsau. Dette har halde oppe sauetalet i kystkommunane og gjort til at den samla nedgangen i ytre fjordstrøk er mindre enn i innlandskommunane. I Rogaland har det vore stor auke både i talet på v.f.s. og i talet på utegongarsau. Det har vore auke i heile fylket, men størst har auken vore i Ryfylke og på Jæren.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sissel HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten tar for seg 20 landbrukstiltak i 9 små nedbørfelt med verdifulle kalksjøer på Hadeland. Berggrunnsgeologi er dominert av kalkrike bergarter. Kalksjøene har kransalgevegetasjon og er verdifulle for biologisk mangfold. I tillegg er det med et nedbørfelt øst for Vigga (Elgsjøen). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og en del grasdyrking og hestebeiter. Sammenlignet med leirjordsområder er det lite hydrotekniske problemer. 5 av tiltakene er knyttet til gjødselhåndtering og gjødsellager. 2 av tiltakene er knyttet til beitetråkkskader og foringsrutiner. 4 av tiltakene er vegetasjonssoner og 5 av tiltakene er fangdammer. De relativt høye P-AL tallene bør reduseres. Om mulig bør husdyrgjødselen spres utenfor nedbørfeltene til kransalgesjøene. Dette krever samarbeid mellom bønder om spredeareal, men vil kunne være et svært viktig tiltak for de sårbare sjøene.
Forfattere
J.W. Treasurer Richard Fitzgerald Julie Maguire Celine Rebours Åsbjørn KarlsenRedaktører
Oddvar OttesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Working paper 2012-1 presents the outcome of the project “Miljø- og klimaanalyse for norsk landbruk og matsektor” (Analysis of Environmental and Climate-related aspects of Norwegian agri-food sector). The project has been led by NILF in cooperation with MiSA and John Hille. The objective has been to develop methodological guidelines for comprehensive assessments of measures aimed at relieving environmental and climatic stresses from Norwegian food production and consumption.