Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Jack D'Arcy Evgenia Dunaevskaya J.W. Treasurer Oddvar Ottesen Julie Maguire Nonna Zhuravleva Åsbjørn Karlsen Celine Rebours Richard FitzgeraldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Harvest activity directly impacts timber supply, forest conditions, and carbon stock. Forecasts of the harvest activity have traditionally relied on the assumption that harvest is carried out according to forest management guidelines or to maximize forest value. However, these rules are, in practice, seldom applied systematically, which may result in large discrepancies between predicted and actual harvest in short-term forecasts. We present empirical harvest models that predict final felling and thinning based on forest attributes such as site index, stand age, volume, slope, and distance to road. The logistic regression models were developed and fit to Norwegian national forest inventory data and predict harvest with high discriminating power. The models were consistent with expected landowners behavior, that is, areas with high timber value and low harvest cost were more likely to be harvested. We illustrate how the harvest models can be used, in combination with a growth model, to develop a national business-as-usual scenario for forest carbon. The business-as-usual scenario shows a slight increase in national harvest levels and a decrease in carbon sequestration in living trees over the next decade.
Sammendrag
Det har de siste årene vært rettet mye oppmerksomhet mot ulike økosystemtjenester og verdien disse representerer. Dette notatet er en gjennomgang av virkemidler under Landbruks- og matdepartementets virkeområde som kan ha betydning for økosystemtjenester Selve begrepet økosystemtjenester har ingen konkret definisjonsavgrensning, men vi har i dette prosjektet valgt å definere det ut fra dets funksjon, som forsynende, regulerende, kulturell og støttende tjeneste.1 De fleste økosystemtjenester har ikke noen markedspris eller prislapp, og representerer det som gjerne omtales som fellesgoder. Konsekvensene av at en ikke tar hensyn til de samfunnsøkonomiske verdiene knyttet til disse tjenestene, er ofte naturødeleggelser lenge etter den individuelle beslutningen ble fattet. Gjennom å fremskaffe en generell oversikt over de virkemidlene som gjelder for jord – og skogbruket, med antatt størst effekt på økosystemtjenester, ønsker vi å bidra til utredningsarbeidet som gjøres på dette området. Landbruket produserer både private (mat og fiber) og ulike kollektive goder og onder. Eksempler på kollektive goder og onder er (1) miljøeffekter (landskap (biologisk mangfold, rekreasjon, estetiske verdier), kulturell arv, forurensning (endringer i stoffsyklus osv.)), (2) matvareberedskap (tilgang på mat under ulike betingelser) (3) matvaresikkerhet (kvalitet/phytosanitær status) samt (4) distriktshensyn (bosetning, distriktsøkonomisk aktivitet). Denne rapporten fokuserer på miljøeffekter og delvis på matvarebredskap. Vi har valgt å dele inn de ulike virkemidlene for skog- og jordbruket i to hovedkategorier: juridiske, økonomiske. I tillegg kommer øvrige virkemidler som FOU etc. Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle virkemidler trekker i samme retning når det gjelder de økosystemtjenester de stimulerer. I visse tilfeller er de heller i konflikt med hverandre, e.g. økt skogplanting bidrar til økt binding av karbon, men kan virke negativt på bevaring av biologisk mangfold. Det avsettes i dag store summer øremerket miljømål, fordelt over jordbruksavtalen og statsbudsjettet – og innsatsen på dette området forventes å øke de kommende årene.
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Å utnytte hogstavfall til brensel vil gjøre det enklere å nå regjeringens mål om å doble bruken av bioenergi innen 2020. Nye forskningsresultater viser imidlertid at grantrærne vokser litt dårligere der hvor greiner og topper er tatt ut. Spørsmålet blir dermed om og hvordan denne ressursen kan høstes uten at skogen blir negativt påvirket.
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel GranhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Netland Kari AarekolSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Arealovervåkingsprogrammet 3Q viser en moderat netto avgang av jordbruksareal på 1, 5 prosent over 5 år. Nettotall skjuler imidlertid at det lokalt kan foregå større endringer, og dette varierer over landet. Her vises de estimerte endringene, både når det gjelder netto og total tilgang og avgang av jordbruksareal fordelt på de ulike jordbruksregionene. De største forskjellene med hensyn til totale endringer, finner vi mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Størst arealendringer skjer det i Nord-Norge. Innen Sør-Norge så er det først og fremst skogtraktene på Sør- og Østlandet hvor det skjer relativt store endringer, og da først og fremst ved at areal går ut av drift.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Både avgang og tilgang av jordbruksareal betyr endringer i kulturlandskapet. Netto endring i jordbruksareal over 5 år basert på data fra 3Q viste kun en reduksjon på 1,5 prosent, men i snitt for Norge så utgjør endringsarealet (sum tilgang og avgang av areal) et areal som tilsvarer over 6 prosent av jordbruksarealet. Andelen som endres varierer over landet, størst endring er registrert i Nord-Norge. Her utgjorde endringsareal over en femårsperiode et areal tilsvarende mer enn en tidel av det totale jordbruksarealet.