Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Johannes Deelstra Lillian Øygarden Anne-Grete Buseth Blankenberg Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Klimaendringer medfører en økning i nedbør og en påfølgende økning i avrenning kan ved uendrede driftsforhold føre til økt erosjon og tap av næringsstoffer. Det er behov for en økning og tilpassing av tiltak i landbruksdominerte nedbørsfelt for å redusere de negative effektene av klimaendringer på erosjon og næringsstofftap.
Sammendrag
Klimaendringer forventes å gi en økning i nedbørsmengder og intensiteter som ved uendrede driftsforhold kan gi økt erosjon og tap av næringsstoffer. Den forventede økningen i nedbør kan, særlig på Østlandet og i Trøndelag, føre til problemer med innhøstingen av kornvekster, jordarbeiding og såing av høstvekster. Dette gir økt behov for å tilpasse agronomiske metoder til endret klima.
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise Aanensen Sven Morten Eilertsen Rolf RødvenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise Aanensen Sven Morten Eilertsen Rolf RødvenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
På initiativ fra reindrifta prøver Bioforsk Nord Tjøtta ut elektronisk øremerking av rein for å lette registrering av rein på individnivå, samt gi mulighet for elektronisk sortering og veiing. Dette vil kunne effektivisere arbeidsoppgaver tilknyttet samling av rein betydelig.
Forfattere
Gage Koehler Jens Rohloff Robert Wilson Per Winge Anita Sønsteby Muath Alsheikh Stephen K, RandallSammendrag
There is limited research about variations between cultivars for freezing tolerance in fruit crops and indeed much less is known about the distinctive in ground structure of the crown that herbaceous perennials depend on for regeneration in spring. Because strawberry is a representative species for the Rosaceae crops knowledge gained is expected to be transferrable to benefit improvement of many of these related crops. To gain insight into the molecular basis that may contribute to overwintering hardiness, a comparative proteomic analysis was carried out for four Fragaria x ananassa (octoploid strawberry) cultivars that differ in freezing tolerance. Protein expression was investigated in the overwintering relevant crown structure of strawberry from plants exposed to 0, 2, and 42 day cold treatments and were examined by two-dimensional gel electrophoresis (2D). Some proteins, such as molecular chaperones, antioxidants / detoxifying enzymes, metabolic enzymes, and pathogenesis related proteins were revealed to be at significantly higher levels before cold exposure in the most freezing tolerant cultivars, (‘Jonsok’ and ‘Senga Sengana’) compared to the least tolerant cultivars (‘Frida’ and ‘Elsanta’). Freezing tolerance was evaluated for the cultivars before and after cold exposure, with findings that support that the most freezing tolerant cultivars are poised for rapid adaptation to cold exposure, suggesting potential differences in capacity or rate for cold acclimation. Thus, the molecular basis for enhanced overwintering survival may be related to the elevated basal level of a number of proteins, many of which are known to confer stress tolerances. These findings are presented and overlaid with a LFQP shotgun analysis and microarray analysis. This study presents the largest quantitative proteomic data-set for strawberry crown tissue during cold exposure to date. Through the comparison of these cultivars that differ in freezing tolerance, proteins that may contribute to cold tolerance but lack significant cold induction were revealed.
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller to elgbeitetakster utført i Gjøvik i hhv. 2007 og 2012. I perioden har det vært noe mer hogst, og dermed en økning i lauvtilgang og en reduksjon av tilgang til høge urter. Ut fra stående hogstklassefordeling forventer vi at beitearealet vil være rimelig stabilt de neste 10 år. Rogn er fremdeles det viktigste innslaget i dietten til stedstro elg både sommer og vinter. Rogn tåler beiting dårlig og Gjøvikbeitene er derfor ekstra sårbare. Beitepresset på rogn ble i 2007 vurdert som høyt (70% av trærne og 67% av skudd beita). Beitepresset på rogn er redusert i perioden (ned til 49% av skudd beita), men det skyldes hovedsakelig at elgen har fått flere rogn å beite på, ikke at det er færre elg i skogen. Det har samtidig vært en svak økning i beiting på bjørk. Den intensiverte avskytningen som er i gang er fornuftig gitt det høye beitepresset, og den følger forskernes anbefaling om forebyggende forvaltning av elgstammene (unngå nedgang i kondisjon). Hvor langt ned elgstammen skal tas bør vurderes fortløpende bl.a. ut i fra endring i andel beita årsskudd (først og fremst på rogn). Vi anbefaler at årets beitetakst følges opp av en ny takst om 5 år.
Forfattere
Trond Histøl Unni Støbet Lande Hilde Karine WamSammendrag
Sammendrag: Denne rapporten sammenstiller to elgbeitetakster utført i Gjøvik i hhv. 2007 og 2012. I perioden har det vært noe mer hogst, og dermed en økning i lauvtilgang og en reduksjon av tilgang til høge urter. Ut fra stående hogstklassefordeling forventer vi at beitearealet vil være rimelig stabilt de neste 10 år. Rogn er fremdeles det viktigste innslaget i dietten til stedstro elg både sommer og vinter. Rogn tåler beiting dårlig og Gjøvikbeitene er derfor ekstra sårbare. Beitepresset på rogn ble i 2007 vurdert som høyt (70% av trærne og 67% av skudd beita). Beitepresset på rogn er redusert i perioden (ned til 49% av skudd beita), men det skyldes hovedsakelig at elgen har fått flere rogn å beite på, ikke at det er færre elg i skogen. Det har samtidig vært en svak økning i beiting på bjørk. Den intensiverte avskytningen som er i gang er fornuftig gitt det høye beitepresset, og den følger forskernes anbefaling om forebyggende forvaltning av elgstammene (unngå nedgang i kondisjon). Hvor langt ned elgstammen skal tas bør vurderes fortløpende bl.a. ut i fra endring i andel beita årsskudd (først og fremst på rogn). Vi anbefaler at årets beitetakst følges opp av en ny takst om 5 år.
Forfattere
Jack D´Arcy Eugenia Dunaevskaya Jim W. Treasurer Oddvar Ottesen Julie Maguire Nona Zhuravleva Åsbjørn Karlsen Céline Rebours Richard D. FitzGeraldSammendrag
Eight primary embryonic developmental stages were assigned to eggs of ballan wrasse Labrus bergylta using key morphological features following standardized nomenclature: Ia, Ib, II, III, IV, V, VI and VI+, reared from single family clutches under comparable environmental conditions in Ireland and Norway. Development in L. bergylta is typical of demersal marine finfish species with a short egg stage. Hatching occurred c. 123 h post-fertilization (hpf) equivalent to 62・5 degree days at 12・2 } 1・10◦ C (mean } s.d.), after which the larvae swam intermittently near the surface of the water column.