Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
GLORIA-Norge er et prosjekt hvor biofysiske variabler i norsk fjellnatur overvåkes i seks fjellområder langs kyst - innlandgradienter, i høydegradienter fra nordboreal til høyalpin sone, og langs snøleiegradienten i Midt- og Nord-Norge. Denne årsrapporten beskriver resultater fra analyser på forskjeller i vegetasjonen fra 2011 til 2018 i fjellet Kolla på Dovrefjell og vekstsesongovervåkingen som er gjort i 2018.
Redaktører
Camilla BaumannSammendrag
[Foreword] With a team of 700 employees and offices all over Norway, NIBIO is involved in a diverse range of projects in a number of places. The NIBIO team—distributed across five divisions and 16 locations, including Campus Ås— supports governmental bodies, public authorities, and industry by delivering research, analyses and reports, data, calculations, and decision-making tools. All this is carried out with a focus on value creation and sustainability—the UN’s 17 Sustainable Development Goals are a key driver of many of NIBIO’s professional activities.
Forfattere
Åge Arild NyborgSammendrag
Farsund er Vest-Agders største jordbrukskommune med 25 km2 fulldyrket jord og 0,67 km2 overflatedyrket jord. Det meste av jordbruksarealet ligger på Lista som kan sies å være Jæ-ren i miniatyr. Våren 2017 ble 21,1 km2 fulldyrket og overflatedyrket jord jordsmonnkart-lagt. Resultatene viser at jordsmonnet på Lista er svært likt det en finner på Jæren.
Sammendrag
Sunndal kommune ligger på indre Nordmøre og er den største kommunen i Møre og Romsdal fylke. Jordbruksareal i drift utgjorde 20 408 dekar i 2017. Det er 1,2 prosent av kommunens landareal. Eng til slått og beite er den største produksjonen. I tillegg dyrkes det noe korn og potet. Det meste av jordbruksarealet i kommunen er nå jordsmonnkartlagt.
Sammendrag
Fangvekster sås sammen med korn eller etter tidligkulturer for å ta opp overskudd av næringsstoffer og redusere erosjon. Fangvekster øker karboninnholdet i jorda og reduserer ugrasmengden. Fangvekster har lenge vært anerkjent som et vannmiljøtiltak, og studier tyder på at det også er et aktuelt tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.
Forfattere
Jørgen Todnem Tor LunnanSammendrag
De senere årene har det blitt mer vanlig med innefôring av kopplam i hele oppalsperioden. Kopplam utgjorde ca. ni prosent av slakta lam i 2017 i sauekontrollen. I dette prosjektet er ulike metoder – innefôring/beiting – for oppal av kopplam sammenlignet med hensyn til tilvekst, slaktekvalitet og økonomisk resultat. Sammenligningene bygger på registreringer hos sju forsøksverter – tre verter med innefôring i hele oppalsperioden og fire verter med beiting etter melkefôringsperioden. Ved sammenligning av ulike beitetyper er i tillegg registreringer foretatt i ett tidligere prosjekt benyttet (Todnem & Johansen 2009)...
Sammendrag
Både dagens og forventet klimautvikling gir utfordringer i forvaltning av bytrær og byskoger, og spesielt nye planteskadegjører og nye nedbørsmønster forventes gi økende skadeomfang og redusert kvalitet og funksjon på trær og skog. I denne rapporten skisserer vi prinsipper for forvaltning av bytrær og byskoger, dvs. skoger der den primære funksjon ikke er skogsdrift, og gir mer konkrete forslag for videre utvikling av Vålandskogen som en av Stavangers viktigste bynære rekreasjonsområder.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer Sørhjort – merke- og utviklingsprosjekt for hjort i Agder og Telemark (2015-2019). Prosjektets mål har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Sørlandet og i Telemark til grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. Rapporten presenterer resultatene fra prosjektet.
Forfattere
Inger Hansen Svein Eilertsen Ole Jakob Sørensen Torill Mørk Kari Anne Bråthen Bernt Johansen Pål Fossland Moa Camilla Risvoll Camilla Sandström Erlend WinjeSammendrag
Tap av dyr er en utfordring og et sentralt tema i norsk tamreindrift. Dette kunnskapsgrunnlaget beskriver status for hva vi vet om tapsomfang, tapsårsaker og tapsammenhenger innen områdene tap av rein til rovvilt, sykdom, klimarelatert tap, påkjørsler og grunnet kumulative effekter. Videre setter den fokus på forebyggende tiltak og hvilke felt man trenger ytterligere kunnskapsbygging på. Gjennomgående mangler kunnskap om sammenhengene mellom de ulike årsaksfaktorene samt bedre dokumentasjon av det tidlige kalvetapet.