Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
I feltforsøk har direkte tresking i to omganger, som er den vanligste høstemetoden for timoteifrø i Norge, kommet noe bedre ut avlingsmessig enn ruter som har vært skårlagt før høsting. Skårlegging øker imidlertid treskekapasiteten og gir tørrere frø (mindre tørkekostnader) og er derfor aktuell i praktisk timoteifrøavl. I rødkløver er det så langt ikke aktuelt å skårlegge frøenga før tresking.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grøntmiljø gir et mangfold av positive effekter, men det må framskaffes mer konkret kunnskap om betydningen av grøntmiljø i forskjellige områder og sammenhenger. Hovedutfordringen blir å knytte sammen effektene av mange små tiltak slik at de samlet gir et viktig bidrag til bærekraftig utvikling av urbane områder.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Anleggsjord som består av moldholdig siltig mellomsand, sandig lettleire eller lettleire er godt egnet til planting av busker og trær. Ved å bruke ulike typer kompost som organisk materiale, kan en slik jordblanding inneholde passende mengder næringsstoffer i forhold til grøntanleggets normale levetid. En bør unngå organiske avfallsmaterialer som inneholder eller frigir mye mineralsk nitrogen utover høsten i planteåret.
Sammendrag
Økt årlig nedbør og hyppigere episoder med kraftig nedbør ventes i Norge som en følge av klimaendringer. Her vises resultater fra studier av hvordan nedbør påvirker mengden av fekale indikatorbakterier og parasittiske protozoer (Cryptosporidium and Giardia) som renner av fra beiteområder for hester. Studiene illustrerer hvordan økt nedbør kan øke faren for at tarmbakterier og potensielt patogene mikroorganismer fra beiteområder for husdyr tilføres overflatevann.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Jordarbeiding er en av de viktigste årsakene til akselerert erosjon fra jordbruksarealer. Forskjellige metoder for redusert jordarbeiding benyttes for å begrense erosjonen mest mulig. Overflateavrenning og erosjon er normalt desidert størst under snøsmelting om våren, men episoder med stor avrenning forekommer også i andre deler av året. Kornstubb, halm eller annet plantedekke fra høst til vår er viktig for å beskytte jorda mot erosjon i periodene med mest avrenning.
Forfattere
Adam O\"Toole Karolin SpindlerSammendrag
Carbon sequestration with biochar has been identified as one of the most promising climate mitigation strategies for the Norwegian agricultural sector (Klif, 2010). There is currently great interest in biochar in Norway in the private sector, NGOs, universities and research institutes. Adoption of biochar as a carbon sequestration measure is partly dependent on its agronomic characteristics and the overall risk/benefit biochar poses to the environment. In 2011 3 field trials were started in Norway to test biochar in cropping systems. In the first year of results from 3 field trials and 1 lab trial we found no significant effects of biochar at amounts of 10-30 t ha-1 on oat or barley growth, nor was it detrimental to soil health (measured in terms of effects on worms and heavy metal limits). Isotopic studies found less than 3% degradation of biochar-C in the field in the first year, representing at least 20 times slower degradation of C than unpyrolyzed straw. After 1 year we conclude from the combined studies that significant amounts of carbon can be stored in Norwegian soils without it negatively effecting food production.
Forfattere
Adam O'toole Karolin SpindlerSammendrag
Biokull er ett av klimatiltakene med høyest potensiale for å kunne forbedre karbonregnskapet til den norske landbrukssektoren (Klif, 2010). Det er for tiden stor interesse for biokull i Norge innenfor privat sektor, frivillige organisasjoner, universiteter og forskningsinstitutter. Adopsjon av biokull som et karbonlagringstiltak er delvis avhengig av dets agronomiske egenskaper og den totale sikkerheten biokull utgjør for miljøet. I 2011, startet det 3 biokull forsøk i Ås, Sel, og Notodden for å undersøke effekten av biokull på feltet under norske forhold. Første års resultater fra 3 felt viste ingen signifikant effekt av biokull på plantevekst og jordkjemiske forhold. Økotoksikologiske lab-studier visste ingen negative effekter av biokull på meitemark, som var brukt som en indikator for jordhelse. Biokull ført til høyere vannlagringskapasitet i siltig sandjord, men ikke på lettleire. Isotopiske studier fant mindre enn 3 % nedbrytning av biokull-C i feltet i det første året, som representerer minst 20 ganger saktere nedbrytning av C enn upyrolysert halm. Konklusjon fra første året var at biokull kan brukes som et tiltak for å øke karbon i jordsmonnet uten at det går utover matproduksjon.