Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Effekter på skogøkosystemer i grensetraktene Norge-Russland-Finland av luftforurensing fra smelteverket i Nikel og briketteringsanlegget i Zapoljarnij noen få km fra grensen mot Norge har vært overvåket i de siste tiårene i ulike overvåkingsprogrammer. Norske lokaliteter for overvåking av tungmetaller i biologisk materiale og forekomst av lav på trær ble sist gang analysert i 2004. Fylkesmannen i Troms og Finnmark engasjerte i 2019 forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) for å oppdatere kunnskapen rundt tungmetaller og forekomst av lav, slik at det ville være mulig å påvise eventuelle trender i endringer fra 2004. Fem overvåkingsflater ble analysert i 2019. Fire av disse ligger langs en tilnærmet horisontal linje fra Svanvik og vestover, mens den fjerde flata ligger i Jarfjorden nord for Nikel. Analysene viser ei langt større dekning av makrolav i 2019 enn i 2004 på alle de tre overvåkingsflatene hvor lav på bjørk overvåkes. Økninga er svært betydelig, hhv. 194 %, 287 % og 352 %. På de to flatene hvor lav på furu overvåkes, som begge ligger nær Nikel, var det i 1995 og 2004 ikke registrert noen lav på stammene. I 2019 ble det registrert noen få individer, noe som ledet til ei dekning på 1,5 %. Konsentrasjonene av kobber og nikkel i etasjemose og reinlav var i 2019 to til tre ganger høyere enn i 2004. Konsentrasjonene var høyest på overvåkingsflata nærmest Nikel. Også flata i Jarfjorden hadde i 2019 høye konsentrasjoner til tross for betydelig avstand til Nikel. Tre årganger med furunåler (dvs. fra 2017 til 2019) viste høyere konsentrasjoner med økende alder. Konsentrasjonen av bly viste omtrent det samme geografiske mønsteret som nikkel og kobber. Konsentrasjonen er imidlertid mye lavere for bly enn for de to andre tungmetallene. Overvåkinga av avsetning av svoveldioksid og tungmetaller, som rapportert årlig av Norsk institutt for luftforskning (NILU), viser en nedadgående trend for svoveldioksid og en økende trend for tungmetaller. Ei rådende vindretning fra sør om vinteren fører imidlertid til at Jarfjordenområdet får store avsetninger av forurensning vinterstid. Tungmetallanalysene fra biologisk materiale samsvarer derfor godt med NILUs overvåkingsresultater. Høye konsentrasjoner i furunåler viser at det også de siste tre årene har vært betydelig avsetning av tungmetaller. Økninga i lavdekning tolker vi som en respons til reduserte utslipp av svoveldioksid. Disse boreale treboende lavene er generelt mer sensitive til svoveldioksid enn til tungmetaller, men fortsetter akkumuleringa av tungmetaller vil det med tida kunne reversere den registrerte økende trenden for lavdekket på trær. Vi anbefaler at overvåkinga av epifyttiske lav og tungmetaller gjentas hyppigere i kommende år for å ha bedre kontroll på de biologiske responsene til endringer i forurensning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig Strandli Gezelius Klaus MittenzweiSammendrag
Actors who seek to restrict scientists’ academic freedom often believe they have legitimate reasons for doing so, and this belief often relies on misunderstandings regarding the nature and rationale of freedom in science. This chapter explains principles of freedom in science, why these principles matter, and how they can be protected when interests conflict. The authors distinguish between four freedoms in science: freedom of subject, freedom of source, freedom of interpretation, and freedom of speech. These freedoms each serve their scientific purpose and are – each to their own degree – important to the legitimacy of science. The authors argue that the freedoms of interpretation and speech, especially, must be absolute in science. This chapter delves particularly into the freedom of speech, because interested parties frequently attack this freedom when they fight over knowledge presented to the public. The authors draw on their experiences from the Norwegian scientific community to exemplify how problems of academic freedom may arise and eventually be solved.
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Perennial ryegrass (Lolium perenne L.) is not widely used in forage production in Norway; until recently only in regions with very mild winter climate. Due to its high digestibility and yield potential, and trends towards milder winters, the interest for using this species in silage production has increased. However, variable winter weather with frost and ice can damage perennial ryegrass extensively, and it is therefore regarded as a rather short-lived species under these conditions. In this paper, we report results from field experiments for first-year leys established in 2016 at three different locations from south to north in Norway. Different seed mixtures of grass and clover species were sown with and without the addition of perennial ryegrass. In 2017, plots were fertilised with either medium level of nitrogen (N) or low N-level (half of the medium level). Dry matter yields, botanical composition and feed quality (determined by NIRS) from each cut were recorded. Perennial ryegrass dominated in all mixtures and reduced weed invasion, regardless of location. Inclusion of ryegrass led to higher yield production compared to mixtures without ryegrass; it increased digestibility but the content of crude protein tended to be lower, probably due to a dilution effect caused by the higher yield production.
Forfattere
Åshild Taksdal Randby Astrid Johansen Linda Rønning Linda KarlssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag