Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Xylella fastidiosa er en planteskadegjører som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, bl.a. prunus og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter. Denne alvorlige planteskadegjøreren er aldri funnet i Norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, bl.a. er det et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Det er hvert år betydelig import av vertplanter fra land hvor sykdommen er blitt påvist. I sesong 2018 mottok NIBIO 332 prøver av 64 forskjellige vertplanter og med opprinnelse i 12 forskjellige land. Det ble ikke påvist smitte av Xylella fastidiosa i noen av prøvene.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne, i 2018 i oppdrag å revidere skjøtselsplanen for slåttemarka på Breiosen i Bodø kommune. Det var da fem år siden første skjøtselsplan ble utarbeidet. Det ble utført befaring i 2019. Skjøtselsplanen er utarbeidet i tett samarbeid med grunneier og bruker Nils P. Thommesen. Slåtteenga har verdi B.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bakterien Erwinia amylovora kan gjøre stor skade på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Bakterien infiserer primært fruktblomstene, men kan også angripe nye blader og skudd. Sykdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge i kjernefrukt (bortsett fra noen få tilfeller i privathager), kun i andre vertplanter som for eksempel mispelarter. Frem til november 2015 har import av vertplanter for pærebrann til Norge vært forbudt, men myndighetene har nå åpnet for import fra land hvor pærebrann er kjent å forekomme. Det var derfor ønskelig å få kunnskap om smittestatus i frukthager med felt etablert med trær som har blitt importert de senere år. Det ble sendt inn og analysert 351 prøver fra Mattilsynets kontorer region Stor-Oslo, Region Øst, Region Sør og Vest, Region Midt og Region Nord. Alle prøver ble undersøkt med internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoder. Erwinia amylovora ble ikke påvist i noen av prøvene.
Sammendrag
Seterlandskapet er et mangfoldig og variert landskap som mange ennå har et sterkt forhold til. For vel hundre år siden var både det norske og svenske jordbruket avhengig av å utnytte de lokale fôrressursene. Seterbruket utvidet disse mulighetene. Selv om antallet seterbrukere og setrer i drift i dag er betydelig lavere enn før, opprettholdes det frem-deles i sin tradisjonelle form flere steder både i Norge og i Sverige. Men seterbruket er sårbart, og dermed trues også alle de verdiene som er knytta til seterdrifta. Dette gjelder ikke bare det karakteristiske seter-landskapet, men også det biologiske mangfoldet og all den kunnskapen og historiene som er knytta til denne driftsformen.
Sammendrag
Formålet med dette prosjketet var å kartlegge risiko for vannforurensning i forbindelse med utvask av fjørfehus. Det er her fokus på næringsstoffer, men det kan også bidra til å belyse risiko for utslipp av vaskemidler til vassdrag. Prosjektet omfatter en spørreundersøkelse blant fjørfeprodusenter i Rogaland vedrørende rengjøring, vask og avløpsløsning; en kort gjennomgang av praksis andre steder og forslag til videre undersøkelser. Spørreundersøkelsen viser at risiko for forurensning varierer mye fra produsent til produsent. Den totale risikoen for utslipp til resipient fra et fjørfehus må vurderes samlet ut fra antall vaskinger per år, type innredning, omfang av rengjøring (fjerning av strø og gjødsel før vasking) og avløpsløsning hos produsenten....
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensing forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og øker betydningen av gode miljøtiltak i jordbruket. Vegetasjon binder jorda, forbedrer jordstrukturen og beskytter mot erosjon og overflateavrenning. Bestemmelser om naturlige kantsoner finnes i flere lover og forskrifter. Soner med gras langs jordekant og inne på åker kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av forurensning fra jordbruksareal til vann og vassdrag. Flere av tiltakene har vært gjennomført i mange år og støttes av ulike tilskuddsordninger. Dette faktaarket informerer kort om ulike former for vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket, formidler om de er tilskuddsberettiget og gir en oversikt over lovverk og forskrifter som gjelder sonen mellom jordbruksjord og vassdrag.
Forfattere
Karin Westlund Petrus Jönsson Dag Fjeld Peter Rauch Christoph KoglerSammendrag
Seasonal variations in wood supply are linked to the regional operating environment. This study constitutes the Norwegian contribution to Era-Net MultiStrat (Multimodal strategies for more resilient wood supply) covering oceanic, sub-arctic and continental climate zones. The oceanic zone is characterized by considerable seasonal variation in both temperature and precipitation. The goal of the study was to seek solutions for more resilient wood supply under these conditions. The study started with a general mapping of wood supply management processes including common demand and supply risks (WP1). The work continued with analysis of three years of production and transport reports (2014-2016) with tracking of roadside stocks and transport lead times (WP2). Daily temperature, precipitation, and snowpack were tracked with data from 65 surrounding weather stations. A simple multimodal transport problem with a rolling selection of planning horizons was then used to find the efficient multimodal solutions for the core, adjacent and peripheral supply regions through 12 balance periods per year (WP3). The transport analysis covers 65 supply districts feeding 6 assortment groups to 10 mills via 11 shipping terminals. The transport analysis varied both vessel cargo capacity and cargo collection practices. The results demonstrated a wide range of solutions to ensure roundwood availability with limited increases in system costs. While the transport analysis demonstrated the contribution of the multimodal solutions to structural flexibility, it also revealed a bottleneck for resilience of the wood supply system; seasonal variation in truck transport output (m3km/week). The geographical distribution of seasonality showed the main source to be one particular supply region. A subsequent wood supply planning workshop with production managers indicated that a bottleneck for improved production planning was short wood purchase and planning horizons. A simple optimization experiment was therefore set up to quantify the feasibility of more specific site-type selection according to actual soil and seasonal weather conditions for the selected region. On-line grid-based groundwater modeling was used to monitor weekly geographical variations in bearing capacity and the experiment provided a plausible re-scheduling of flows to reduce variation in delivery volumes and transport output.
Sammendrag
Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensning forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Fosfor er det næringsstoffet som hovedsakelig forårsaker eutrofiering og algeoppblomstring i ferskvann i Norge, og avrenning fra jordbruksjord er en av de viktigste tilførselskildene. Vannressurslovens § 11 setter krav om at det opprettholdes et begrenset areal med naturlig vegetasjon langs alle vassdrag med årssikker vannføring. I tillegg har tiltak med grasdekte kantsoner mellom åker/eng og vassdrag vært gjennomført i mange år, og støttes av ulike tilskuddsordninger. Vegetasjon binder jorda og beskytter mot erosjon og overflateavrenning, samt forbedrer jordstrukturen. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og gir større utfordringer til god jordbruksdrift og gode renseløsninger. Dette faktaarket beskriver kort renseprosesser og faktorer som påvirker renseevnen til kantsoner mellom åker/eng og vassdrag. For å lette lesingen av faktaarket har vi kun tatt med et begrenset utvalg litteraturhenvisninger i teksten, og henviser til NIBIO-rapport Vol. 3 nr. 14. 2017, hvor det gis en mer omfattende gjennomgang av dette tema, med fullstendig litteraturreferanse.
Sammendrag
Utsetting av ørret er et mye brukt tiltak for forsterkning av fiskebestanden i vann med lav reproduksjon i forhold til fiskeaktiviteten. Det finnes lite data på hvor godt tiltaket virker, og hvor mange av de utsatte ørretene som blir fisket. I denne undersøkelsen ble det målt, veid og merket 2642 ørreter som ble satt ut i 88 vann i Akershus, Oslo og Østfold. Opplysninger om gjenfangster ble innhentet gjennom en fiskekonkurranse der fiskere kunne vinne premier ved å registrere fangstene sine, både merkede og umerkede, på en internettside opprettet for prosjektet. Det ble benyttet to typer merker der den ene ga større premier. Ved hjelp av fangsttallene for de forskjellige årsklassene var det da mulig å beregne graden av underrapportering. Prosjektet varte i tre år, og da hadde totalt 300 fiskere meldt inn fangster. Av disse var 14 % kvinner og 86 % menn. 17 % var under 20 år, og 41,4 % var mellom 20 og 40. Gjennomsnittsalderen var 37 år. 36 % var medlem av NJFF. De fleste reiste mindre enn 15 km i luftlinje for å fiske, og kort vei fra parkeringsplass ga flere besøkere til vannet. De fleste meldte inn én fangst. Høyere alder ga større sannsynlighet for flere fangster. Meitefiske var vanligst (44 %), etterfulgt av sluk/spinner/wobbler (31 %) og fluefiske (25 %). Fisket i disse områdene favner videre enn hva som er funnet andre steder, med høyere kvinneandel, høyere andel barn og unge, lavere gjennomsnittsalder og høyere andel mindre erfarne fiskere. Det antas at dette henger sammen med den gode tilgjengeligheten til fiskevannene og at ørretfiske i større grad er et lavterskelfiske enn f.eks. laksefiske. Det ble meldt inn rundt 625 fangster, hvorav 394 var merket. Fangstsannsynligheten for treårig ørret satt ut om våren var 45–62 % den første sesongen. For toårig ørret satt ut om våren var den 29–37 % den første sesongen, og for tosomrig ørret satt ut om høsten var den 27–38 % påfølgende sesong. Sannsynligheten for å overleve til neste sesong, gitt at fisken ikke ble fanget, var 5–15 % for treårig fisk, 7–28 % for toårig fisk og 51–84 % for tosomrig fisk. Totalt blir størst andel av de treårige fanget, mens de tosomrige lever lengst i det fri. Registreringssannsynligheten for gråmerket fisk (liten premie) var 34–40 %, mens den for blåmerket fisk (stor premie) var 68–79 %. Vektutviklingen var best for de tosomrige fiskene og dårligst for de treårige. I vann med gjedde var overlevelsen lavere enn i vann uten gjedde. Å sette ut to- eller treårig fisk om våren kan egne seg f.eks. i vann med høyt fisketrykk der man vil at flest mulig skal få fisk. Å sette ut tosomrige om høsten kan egne seg der man ønsker at fisken skal gå en stund i vannet, evt. reprodusere, før den blir fanget, dvs. typisk i mer villmarkspregete vann.