Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Synnøve RivedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Torbjørn HaukåsSammendrag
Driftsgranskingane skal vise årlege resultat, og meir langsiktige utviklingslinjer, for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruket utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2014 tok 912 bruk del i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse var 133 med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan leverte 31 samdrifter innan kumjølkproduksjon data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ei standard omsetning som minst svarer til kr 150 000. Økologisk jordbruk, samdrifter innan kumjølkproduksjon, jordbruksfrådrag og tilleggsnæringar til tradisjonelt landbruk er spesialfelt innafor driftsgranskingane. Desse emna vert behandla i eigne avsnitt i rapporten.
Forfattere
Eystein YstadSammendrag
I dette notatet presenteres resultatene fra utredningsprosjektet «Driftsledelse i landbruket». Hovedmålet med utredningsprosjektet er å gi en vurdering av landbrukets kunnskapsbehov innen driftsledelse. Utredningsprosjektet har følgende delmål: (i) Identifisere behov og utfordringer i dagens norske landbruk knyttet til driftsledelse, (ii) Beskrive internasjonal kunnskapsstatus på fagområdet, (iii) Kartlegge relevante program og tiltak for formidling og rådgivning innen driftsledelse i Norge, (iv) Vurdere aktuelle muligheter for kunnskapsoverføring fra andre næringer og fagområder, og (v) Utvikle konkrete FoU-prosjekter om driftsledelse. Den internasjonale kunnskapsstatusen er preget av at driftsledelse er et fagområde i tilbakegang. Storhetstiden var i perioden 1950–1970, mens det i dag er tilbakegang i antall fagpersoner og nedgang i forskningsaktivitet og produksjonen av faglitteratur på området. Samtidig har faget utviklet seg i retning av mer teori og formelle analyser, noe ser ut til å ha gitt fagområdet mindre praktiske relevans som verktøy for beslutningsstøtte. Dette er en utvikling som sammenfaller med den generelle nedgangen i landbrukets betydning i vestlige land, både økonomisk og sosialt. Situasjonen i Norge har i stor grad utviklet seg etter samme mønster. Samtidig hevdes det fra mange hold at det er nødvendig med mer forskningsbasert kunnskap om landbruk. Verdens behov for økt matproduksjon, forbrukernes krav til matvaretrygghet og globale miljø- og klimautfordringer blir ofte trukket fram som begrunnelser for at det må satses mer på landbruksforskning. Tilbudet av landbruksfag, med relevans for driftsledelse, er relativt beskjedent i Norge. Det finnes en del emner i videregående skole og på fagskoler, men svært lite på høgskole- og universitetsnivå. Rådgivningstjenesten i landbruket er likevel omfattende både i innhold og antall tilbydere. Regnskapskontorene er antakelig de som benyttes av flest bønder, men mange bruker også rådgivningstilbudet i landbrukets samvirkeorganisasjoner og Norsk Landbruksrådgiving. Mange av disse aktørene har også utviklet egne planverktøy og dataprogrammer som hjelpemiddel til driftsplanlegging og økonomistyring. Gjennom intervjuene med referansepersonene ble det identifisert en rekke utfordringer og kunnskapsbehov innen driftsledelse. For det første ble det pekt på at driftsledelse er et fremmed begrep for mange bønder. Profesjonalisering av bonden ble sett på som nødvendig, men det ble også pekt på potensielle motsetninger mellom dette og landbruk som livsstil og forvaltertankegangen. Variasjonen i økonomisk resultat mellom ulike gårdsbruk og produksjoner ble ansett som et betydelig problem, og dette ble sett i sammenheng med store forskjeller i bondens motivasjon og målsettinger. Behovet for bedre økonomistyring og planlegging ble framhevet, likeså bondens bruk av kunnskap i beslutningsprosesser og risikohåndtering. Mekanisering og investeringsatferd ble også sett på som en utfordring, både for den enkelte bonde og for landbruket som næring. Notatet avsluttes med en liste med forslag til tema for forsknings- og utviklingsprosjekter innen driftsledelse. Dette omfatter forskning på tema som produksjonsøkonomi, kostnadsstyring og investeringsatferd, beslutningsprosesser og risikohåndtering, kunnskapssystem, rådgivning, utdanning og lærebøker. Økt bruk av eksisterende data, som driftsgranskingene i jord- og skogbruk, er aktuelt i mange av de nevnte forskningstemaene. Vi foreslår videre å utvikle en overordna forskningssatsing på landbruk og IKT. Som en del av dette bør det utvikles et dataprogram for en helhetlig forretningsplanlegging i landbruket, i samarbeid med dataflytprosjektet og med planleggingsprogrammet NORKAP som et grunnlag for en modul for den økonomiske delen.
Forfattere
Henning Otte Hansen Björn KlimekSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon SchärerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag