Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Sammendrag
Del en: Storfe og andre drøvtyggere blir gjort til et klimaproblem til tross for at de har foredlet gras, skapt variasjon i landskapet og vært en viktig del av stoffkretsløpet i millioner av år. Driftssystem betyr mye for det totale utslippet av klimagasser fra melk- og kjøttproduksjon. Redusert utslipp av klimagasser fra storfe trenger en helhetlig tilnærming og forståelse for å unngå at utslipp flyttes til en annen sektor eller et annet land. Dagens offisielle statistikk over klimagassutslipp fra storfe gir ikke et dekkende bilde av samlede utslipp fra storfehold. Beregningsmodeller bør videreutvikles slik at de i større grad gjenspeiler ulike driftssystems netto utslipp av klimagasser. Del to: Storting og forbruker har mange målsettinger for norsk storfehold. Målsettinger som må sees i sammenheng med hverandre. Det er en utfordring at det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt i mange tilfeller innebærer en intensivering av melk- og storfekjøttproduksjon som utnytter mindre av norske fôrressurser. Skal bærekraften til norsk storfehold økes og legitimiteten opprettholdes, må vi bruke våre egne gras- og beiteressurser på en langt bedre måte enn i dag. Dette blir en av våre mange utfordringer i «Det grønne skiftet» - hvor vekst og utvikling skal skje innen naturens tålegrenser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kathrine Torday GuldenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Økt matproduksjon basert på norske ressurser er en kjent målsetting i norsk landbrukspolitikk, men er vi i stand til å innfri målet? Med det som bakgrunn tok Gjemnes Bondelag og Gjemnes og Tingvoll Bonde- og Småbrukarlag initiativ til å utarbeide en næringsstrategi for økt matproduksjon i Gjemnes. Ved å ta målet (1 % årlig økning i matproduksjonen neste 20 år) ned på kommunenivå er det lettere å se flaskehalser og muligheter.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
The market for herbage seed straw has diminished in many seed-production areas due to less livestock. Seed growers are therefore looking for alternatives to straw removal, which up to now has been the most common practice. During 2000–2006, different alternative straw chopping methods, both at the back of the combiner and with a tractor-mounted flail-chopper, and field burning strategies were evaluated in seed crops of timothy (Phleum pratense) and meadow fescue (Festuca pratensis) in southeast Norway. The requirement for an extra N input in autumn (30–40 kg ha-1) when practising straw chopping was also examined. Compared to straw removal, straw chopping at the back of the combiner during seed harvest did not reduce seed yield in the following year as long as stubble height was low (<10 cm in timothy) and the straw spread uniformly in the field. On average, seed yield was 1–4% and 1–9% higher compared to straw removal in timothy and meadow fescue, respectively. If the chopped straw was spread unevenly, or long stubble was left at combining, it is recommended to use a tractor-mounted flail-chopper after harvest. The experiments did not provide any support for an extra input of nitrogen in autumn, either in timothy or meadow fescue, when the straw was chopped rather than removed. Burning of stubble and straw soon after seed harvest was another efficient clean-up method after harvest, which increased seed yield 9–15% and 17–20% compared to straw removal in the two species, respectively. However, as the burning method is risky and causes smoke emissions, it is normally not recommended. It is concluded that for most seed growers, the most effective, least laborious and most environment-friendly alternative to straw removal will be to chop the straw at the back of the combiner during seed harvest.
Forfattere
Anne K. Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Schistidium marginale is described as a new species from several European states including Austria, Georgia, Italy, Macedonia, Spain, Switzerland and Turkey. The species is fully illustrated, its affinities are discussed in detail and its current distribution is mapped. The new species is closely related to S. confertum and S. echinatum from which it differs in having a coarser and thicker costa which is 3–4-stratose in mid-leaf and 4-layered at the base; strongly thickened, 2–4-stratose and (1–)2–5-seriate leaf margins; and a thicker and stiffer leaf hair-point. It clearly belongs to Schistidium Bruch & Schimp. sect. Conferta (Vilh.) Ochyra on account of the distinct 3–6(–7)-seriate basal marginal border of quadrate to short-rectangular, often subhyaline cells with distinctly thickened transverse walls.