Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Ved drenering av landbruksarealer bør en bruke filtermateriale rundt rørene for å øke innløpskapasiteten, hindre tilslemming av rørene og beskytte røret. Vanlige anbefalte filtermaterialer i Norge har tradisjonelt vært sagflis fra bartre fra tømmersager eller grus med riktig kornfordeling. Nytt er teppefilter ferdig pårullet røret. Prosjektet har prøvd ut disse tre filtermaterialene mot hverandre i to felt. Avrenning og grunnvannsstand er målt over henholdsvis 5 og 2 år. Alle rørene virker tilfredsstillende, og ingen systematiske forskjeller kan spores mellom filtermaterialene, selv om det er stor forskjell på avrenningen mellom enkeltrør.
Sammendrag
I et oppdrag fra Mattilsynet, ble det i 2019 analysert totalt 101 prøver av jord fra importerte grøntanleggsplanter for nematoder og Phytophthora spp. Det ble gjennomført i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter». Prøvene ble tatt ut av inspektører ved regionkontorene til Mattilsynet. Større trær til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterer vi Phytophthora-delen av OK-programmet. Phytophthora ble funnet i 37.6 % av prøvene, totalt 13 arter. Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Danmark, Belgia, Sverige og Polen. To av disse artene er aldri rapportert fra Norge før (P. parvispora og P. occultans) og vi mangler kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 13 Phytophthora-artene er karanteneorganismer, men flere av de gjør i dag skade både i grøntanlegg og norsk natur, spesielt P. cambivora på bøk (Fagus sylvatica) og gråor (Alnus incana). Kartleggingsprogrammet har nå pågått i to år og gitt verdifull informasjon om import som spredningsvei for Phytophthora. Neste skritt må være tiltak for å demme opp for videre innførsel av destruktive Phytophthora-arter for å beskytte norsk planteproduksjon og natur.
Populærvitenskapelig – Feltrapport fra JOVA-programmet for Volbufeltet 2017
Tor Lunnan, Marit Hauken
Forfattere
Tor Lunnan Marit HaukenSammendrag
Dyrket mark i Volbufeltet benyttes hovedsakelig til grasdyrking (97 %), med mjølkeku, storfe og sau som de viktigste husdyrslagene i 2017/2018. Husdyrtallet har gått kraftig tilbake fra 2006 og årene etter, med liten økning de siste to årene (2016 og 2017). Tilført mengde av både husdyrgjødsel og mineralgjødsel har gått ned i løpet av overvåkingsperioden, men med en økning fra 2015 til 2017. I 2017 lå gjødslinga på 10,0 kg N/daa og 1,5 kg P/daa. Næringsstofftapene fra jordbruksarealet var 56 g P/daa og 2,19 kg N/daa. Både fosfortapet og nitrogentapet var litt høyere enn middelet for overvåkingsperioden i Volbufeltet. Feltet er lite utsatt for erosjon på grunn av grasdyrkingen. I 2017 var partikkeltapet (28,2 kg/daa) større enn middel for overvåkingsperioden (17,3 kg/daa). Tilsvarende økning er observert for avrenning.
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Skuterudfeltet er dominert av korndyrking. I 2017/2018 var årstemperaturen (6,1 °C), litt lavere enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden (6,4 °C) mens årsnedbøren (956 mm) var litt større enn gjennomsnittet (906 mm). Års-avrenningen var på 641 mm som var cirka 100 mm mer enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden (551 mm). Nitrogen- og fosforgjødslingen i 2017 var omtrent likt gjennomsnittet for overvåkingsperioden. 61 % av jordbruks-arealet lå i stubb gjennom vinteren, betydelig mer enn for fjoråret og gjennomsnittet for hele overvåkingsperioden. Resten av arealet lå som pløyd, harvet eller sådd. Tap av fosfor (TP) og nitrogen (TN) var større enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden, mens tap av suspendert stoff (SS) var betydelig mindre enn gjennomsnittet. I 2017/2018 ble det påvist plantevernmidler i alle de 14 analyserte vannprøvene. Det ble til sammen gjort 48 funn av 12 ulike midler. Det ble påvist mellom 1 og 8 ulike midler i én enkelt prøve. Ugrasmidlet glyfosat ble analysert for og påvist i alle prøvene, men kun i konsentrasjoner som antas ikke å ha noen negativ effekt i vannmiljø (<MF-verdien). Ugrasmidlet propoksykarbazon ble påvist for første gang i feltet, og ett av funnene var i en konsentrasjon nær miljøfarlighetsverdien (MF).
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
I forbindelse med anleggsarbeider for anleggelse av nytt hovedgateløp i Bjørvika-byen, Oslo, er det igangsatt et miljøovervåkningsprogram for å dokumentere bevaringstilstand og bevaringsforhold i kulturlag i området. Flere miljøbrønner var i drift ved oppstart, men pga. ferdigstillelse av trikketrase og vei ble flere avviklet våren 2014. Videre overvåking instrumentert med multiparametersensorer for overvåkning av temperatur, pH, ledningsevne og redokspotensialet i grunnvannet fortsatte i miljøbrønn MB4, sammen med en ny miljøbrønn (MB8) etablert i 2013. Sistnevnte hadde i tillegg oksygensensor. Logger i MB8 ble ødelagt av fuktighet slik at vi mangler data i en periode etter mai 2015 til 2016. De første 3 års overvåking i MB3, MB4, MB5 & MB7 er fremstilt i eget kapittel. De resterende år 2014 og ut måleperioden beskriver overvåkings data fra brønn MB4 og MB8. Det er kun MB4 som har dataserier i alle år. En viktig observasjon er at grunnvannet ble målt under 1 moh. i de første årene i alle aktive brønner, men steg over 1 meter fra 2014 i både MB4 og MB8. En slik økning betyr bedre bevaring av kulturlag i øvre del av boreprofilene analysert i 2010. Temperaturen til grunnvannet har ligget i underkant av 10°C. Lav jordtemperatur sammen med negative redoksverdier og lave oksygenkonsentrasjoner gir en gunstig situasjon for bevaring av kulturminner i Bjørvika. Disse resultatene og egenskapene til grunnvannet som berører resterende kulturminner over, under, eller nær brønnen indikerer gode bevaringsforhold av organisk og uorganisk materiale in Situ for regionen under og etter bygging av ny veitrase.
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne StenrødSammendrag
I 2017 ble det brukt 35 ulike virksomme stoff av plantevernmidler i nedbør-feltet. Det ble påvist 20 ulike midler i bekkevannet, og det var funn i alle de 10 analyserte prøvene. Flere midler, både ugras-, sopp- og skadedyrmidler, ble påvist gjennom store deler av sesongen. Tre midler som brukes i potet-dyrking (imidakloprid, metribuzin, propamokarb) ble påvist i konsentrasjoner som kan ha negative effekter i vannmiljø (over MF-verdi). Ett av disse, imidakloprid som inngår i et beisemiddel for settepotet, går ut av bruk på friland etter 2018. Det var lite nedbør og avrenning i juli, mens det i resten av perioden ble målt nivåer over gjennomsnittet for perioden 2010–2017. Det ble vannet i deler av feltet i mai–juli.
Forfattere
Alexander Solstad Ringheim Daniel Mushi Ephraim Mtengeti Ismail Saidi Selemani Magnus Åsli Lars Olav Eik Elikira Kimbita Leif Jarle AsheimSammendrag
By 2050, global food consumption is expected to rise by 60% compared to the 2005–2007 level. In sub-Saharan Africa (SSA), the population increase may be as much as 250% by the same period. Hence, there is an urgent need to increase food production and introduce productivity-enhancing measures in SSA agriculture, including the livestock sector, which is the main focus of this article. The current productivity of the Tanzanian livestock sector is low due to seasonal variations in the availability and quality of pasture and other feeds. The cattle gain weight during the rainy season and lose weight in the subsequent dry season. Additionally, pastoralists face challenges due to the conversion of grazing areas into cropland, overgrazing, and the increasingly frequent droughts. Although the optimum age for slaughter is 3.5–4.5 years, farmers in Tanzania slaughter their cows at 5–6 years. This article argues that this may be an unhelpful economical management practice. To study the effects of improved feeding on economic performance, we collected data on on-farm supplementation experiments with indigenous Zebu cattle, in collaboration with pastoral communities and a large-scale commercial wheat farm in Hanang, Tanzania. The study compared the income and costs associated with traditional cattle keeping (TS) for 6 years at slaughter, with that of two levels of concentrate supplementation, low (LSS) and medium (MSS), allowing for slaughtering at 4.5 and 3.5 years, respectively. Adjusted net margins for the three systems were 199, 911 and 978 USD, respectively. Our results strongly suggest that farmers should supplement the feeding of their young stock regularly, in times when the animals cannot sustain themselves on grazing alone. The primary explanations for the recommendation were that supplementation would lead to increased production of meat and reduced variable costs, that is, feeds and drugs. Our study was limited to steers. Future studies should include supplementation of cows to obtain annual calving and use of crop by-products instead of concentrates.
Forfattere
George G. Brown Miguel Cooper Monica Kobayashi Alberto Orgiazzi Anahí Domínguez Ana Paula Dias Turetta André L.C. Franco Andrey S. Zaitsev Anne Winding Bente Føreid Brajesh K. Singh Carlos Guerra Claudia Rojas David Spurgeon Ece Aksoy Fátima Maria Moreira Francisco Bautista Jianming Xu Johannes Rousk José Camilo Bedano Joseph D. Bagyaraj Krishna Saxena Laura Fernanda Simões da Silva Leho Tedersoo Loren Byrne Mac A. Callaham Madhu Choudhary M. Fernanda Aller Manuel Delgado-Baquerizo Maria Fuensanta García Orenes Maria Tsiafouli Marie de Graaf Miranda M Hart Moses Thuita Nancy Karanja Nathalie Fromin Nico Eisenhauer Nobuhiro Kaneko Pauline Mele Pilar Andres Pastor Raul Ochoa-Hueso Roman Kuperman Stephen Ichami Steven J. Fonte Thomas Ward Crowther Vinisa Saynes Santillan Yunuen Tapia TorresSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag