Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Holt Park Holding KS skal bygge ut næringsområdet «Holt Park» i Frogn Kommune. Løsmasser skal brukes som jordforbedring og nydyrking på Holt gård (62/1). Det er gjort vurdering av jordsmonn som tas av næringsområde, jordmonn på mottaksarealer og hydrologiske forhold. Totalareal for mottaksareal er 179 daa, hvorav 119 daa er dyrket mark. Det er litt under 50 daa nydyrking. Arealene blir svakt hellende. Dreneringsgrad for jordsmonnet på Holt gård er ufullstendig og dårlig drenert. Tiltaket vil gi forbedring av jordbruksarealet, bedre arrondering, arealet kan brukes til åkervekster og arealet øker. Planen omfatter jordforbedring, terrengheving, nydyrking og drenering. Det er foreslått å flytte ca. 89 300 m3 uspesifiserte masser (C-sjiktkvalitet), 41 100 m3 masser av B-sjiktkvalitet og 13 400 m3 av masser som blir blandet slik at de oppnår A-sjiktkvalitet. De aktuelle massene for jordflytting i dette prosjektet sandig lettleire og siltig mellomsand. Slik jord vil lettere kunne flyttes enn mer finkorna jord. Det gis råd for gjennomføring som skal sikre et godt resultat og hindre erosjon. Ved riktig utført arbeid vil en med de beskrevne jordkvalitetene kunne regne med å få et fullverdig jordbruksareal på nydyrkingsarealer og økt produksjonspotensialet på eksisterende jorder. Follo landbrukskontor skal godkjenne matjordplanen. Feltarbeidet ble gjennomført i oktober – desember 2020.
Forfattere
Lars Högbom Dalia Abbas Kestutis Armolaitis Endijs Baders Martyn Futter Aris Jansons Kalev Jõgiste Andis Lazdins Diana Lukmine Mika Mustonen Knut Øistad Anneli Poska Pasi Rautio Johan Svensson Floor Vodde Iveta Varnagiryte-Kabasinskiene Jan Weslien Lars Wilhelmsson Daiga ZuteSammendrag
Forests are the dominant land cover in Nordic–Baltic countries, and forestry, the management of forests for improved ecosystem-service (ES) delivery, is an important contributor to sustainability. Forests and forestry support multiple United Nations Sustainability Goals (UN SDGs) and a number of EU policies, and can address conflicting environmental goals. Forests provide multiple ecosystem services and natural solutions, including wood and fibre production, food, clear and clean water and air, animal and plant habitats, soil formation, aesthetics, and cultural and social services. Carbon sequestered by growing trees is a key factor in the envisaged transition from a fossil-based to a biobased economy. Here, we highlight the possibilities of forest-based solutions to mitigate current and emerging societal challenges. We discuss forestry effects on forest ecosystems, focusing on the optimisation of ES delivery and the fulfilment of UN SDGs while counteracting unwanted effects. In particular, we highlight the trilemma of (i) increasing wood production to substitute raw fossil materials, (ii) increasing forest carbon storage capacity, and (iii) improving forest biodiversity and other ES delivery.
Forfattere
Hilde Karine WamSammendrag
The Green Shift is like Jekyll & Hyde. Will it save the planet, or is it just greenwashing? In this tool kit, we try to get a practical grasp on this vague buzz-word. You will learn why 2+2 is never 4 in the green shift. The shadow side of it is still the same environmental issues as before. We reflect upon how the green shift indeed can be used to make changes, and not just greenwash our dirt.
Sammendrag
Vegetasjon på Bjerkøy er i dag preget av tidligere naturbruk, og arealene er i ulike gjengroingsfaser av forskjellige typer skogs- og kulturmark. Rapporten presenterer arealer innenfor nasjonalparken som vi mener er av forvaltningsmessig betydning, og som ved foreslått vegetasjonsutvikling vil gi grunnlag for en hestedrift på eiendommen som vil ha svært stor verdi med tanke på restaurering av et kulturlandskap og fremtidig utvikling av et interessant biologisk mangfold. Denne skjøtselsplan bygger på målsetninger formulert i Forvaltningsplan for Færder nasjonalpark og tidligere forarbeider. Rapporten presenterer også et forslag til en etablering av en dam, samt at den tar for seg noen lokaliteter med fremmedarter. Til sutt foreslåes et løpende samarbeid mellom grunneier og nasjonalparkforvaltningen organiseres med årlige møter for å avklare skjøtselsarbeidets utvikling.
Forfattere
Katja Weigel Lisa Bock Bettina K. Gier Axel Lauer Mattia Righi Manuel Schlund Kemisola Adeniyi Bouwe Andela Enrico Arnone Peter Berg Louis-Philippe Caron Irene Cionni Susanna Corti Niels Drost Alasdair Hunter Llorenç Lledó Christian Wilhelm Mohr Aytaç Paçal Núria Pérez-Zanón Valeriu Predoi Marit Sandstad Jana Sillmann Andreas Sterl Javier Vegas-Regidor Jost Von Hardenberg Veronika EyringSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, siden den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Den har ikke vært påvist i Norge siden 1994, men økende forekomster i Sverige og Danmark de siste årene har gjort sjukdommen mer aktuell. Utbruddene i Sverige og Danmark har også vært forårsaket av raser som kan angripe mange av de vanligste potetsortene i Norge. Formålet med dette OK-programmet er å sjekke tilstedeværelse av potetkreft i Norge, samt teste metodikken rundt visuell påvisning og molekylær testing for potetkreft. Selv om man regner potetkreft som ikke forekommende i Norge er det viktig å gjennomføre denne typen undersøkelser for å få dokumentert statusen. Totalt ble 349 prøver vurdert i 2020, og alle var negative ved visuell bedømmelse. Det ble heller ikke funnet noe mistenkelig som førte til at prøvene burde kontrolleres ved PCR. Av de 349 prøvene ble 53 prøver tilfeldig valgt ut for kontroll ved hjelp av PCR, og også disse var negative. Resultatene fra 2020 viser at status for potetkreft i Norge henhold til ISPM 8 er å anse som «Absent: pest no longer present».
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2020 vegetasjonskartlegging av eit areal på 66 km2 på sørsida av Aursunden i Røros kommune. Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe, og vinterbeite for rein. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte sommaren 2020 vegetasjonskartlegging i Øystre Slidre kommune. Samla areal var 70 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.
Forfattere
Kristian Muri Knausgård Siv Skar Filippo Sanfilippo Albert Buldenko Henning Lindheim Jakob Lunde Eligijus Sukarevicius Kjell Gunnar RobbersmyrSammendrag
Aquaponic systems are engineered ecosystems combining aquaculture and plant production. Nutrient rich water is continuously circulating through the system from aquaculture tanks. A biofilter with nitrifying bacteria breaks down fish metabolism ammonia into nitrite and nitrate, which plants and makes the aquaculture wastewater into valued organic fertiliser for the plants, contenting essential macro and micro elements. At the same time, plants are cleaning the water by absorbing ammonia from the fish tanks before it reaches dangerous levels for the aquatic animals. In principle, the only external input is energy, mainly in the form of light and heat, but fish food is also commonly provided. Growing fish food is potentially feasible in a closed loop system, hence aquaponic systems can possibly be an important source of proteins and other important nutrition when, for example, colonising other planets in the future. Fully autonomous aquaponic systems are currently not available. This work aims at minimising manual labour related to cleaning pipes for water transport. The cleaning process must be friendly to both plants and aquatic animals. Hence, in this work, pure mechanical cleaning is adopted. A novel belt-driven continuum robot capable of travelling through small/medium diameter pipes and manoeuvring branches and bends, is designed and tested. The robot is modular and can be extended with different cleaning modules through an interface providing CAN-bus network and electric power. The flexible continuum modules of the robot are characterised. Experimental results demonstrate that the robot is able to travel through pipes of diameter 50 mm to 75 mm, and also capable of handling T-branches of up to 90 degrees.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag for Statsforvalteren i Vestfold og Telemark vurdert tiltak for å bedre biomangfold i tre lokaliteter rundt Gjennestadmyra ved Tønsberg. Arealet eies av Miljødirektoratet. I løpet av prosjektperioden ble det klart at det er kvikkleire i området og de opprinnelige forslagene fra Statsforvalteren måtte omarbeides. Denne rapporten gir forslag til alternative tiltak for å bedre biomangfoldet i områdene som omkranser myra. Se side 5 for utvidet sammendrag.