Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En stor utfordring i dagens arealplanlegging er de mange virksomhetene som benytter seg av land- og naturressurser som konkurrerer eller kommer i konflikt med reindriftsnæringen. Reindrifta deltar i et mangfold av prosesser hvor det planlegges nye inngrep og aktiviteter og hvor det skjer endringer i landskap som benyttes til reinbeite. Det er en økende anerkjennelse av at tradisjons- og erfaringsbasert kunnskap må inkluderes i arealplanleggingen for å oppnå en mer helhetlig økosystembasert forvaltning. Lover og regler på ulike nivå forutsetter medvirkning og inkludering av reindriftsutøvernes kunnskap. Utbyggere legger opp til medvirkningsprosesser og avbøtende tiltak, mens forskere inviterer til samarbeidsprosjekter på tvers av disipliner, hvor reindrifta inviteres med som deltakere og informanter. Det er likevel mye som tyder på at intensjonene med slike medvirkningsprosesser ikke blir tilstrekkelig fulgt opp, og at den erfaringsbaserte kunnskapen ofte blir oversett med påfølgende konsekvenser for reindriftas livsgrunnlag og kultur. Vi vil i dette kapitlet sette søkelys på prosessene rundt samarbeidet hvor ulike kunnskapssystemer møtes og samspiller. Artikkelen bygger på diskusjoner omkring reindriftas erfaringsbaserte kunnskap på workshopen om reindrift og arealinngrep i Tromsø i 2019, samt diskusjoner med reindriftsutøvere i Nordland gjennom flere år. Problemstillinger som er løftet fram er knyttet til metodikk, verktøy og retningslinjer som forskere og forvaltning tar utgangspunkt i, og betydningen av deres tilnærminger for å takle reindriftas utfordringer knyttet til økt rovdyrpress, økt menneskelig aktivitet i landskapet og utbygginger på ulike skala. I tillegg er selve prosessene rundt samarbeid og dialog ved planlagte utbygginger ansett som spesielt viktig å sette nærmere søkelys på. Vi diskuterer denne tematikken gjennom noen konkrete eksempler fra Nordland. En utfordring sett fra reindriftas ståsted er manglende forståelse for kompleksiteten i samspillet mellom reindrifta, landskapet og menneskelig aktivitet. Reindrifta peker på et stort behov for mer helhetlig økosystemtenkning både i forskning og forvaltning, hvor økologiske og samfunnsmessige prosesser i mye større utstrekning sees i sammenheng enn hva som gjøres i dag. Tradisjonskunnskap må inkluderes tidligst mulig, og allerede når metodikk, retningslinjer og verktøy utformes. Dette for å oppnå prosesser som skaper grunnlag for samarbeid og samskaping av kunnskap. Det må også stilles krav til utbyggere for at de skal kunne etterleve intensjonene i regelverket og reindrifta må også tilføres ressurser for å være i stand til å bidra til saksbehandlingsprosessene som forutsatt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Andreas Hagenbo Josu G. Alday Juan Martínez de Aragón Carles Castaño Sergio de-Miguel José Antonio BonetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P.L. Sullivan S.A. Billings D. Hirmas L. Li X. Zhang S. Ziegler K. Murenbeeld H. Ajami A. Guthrie K. Singha D. Giménez A. Duro V. Moreno A. Flores A. Cueva A.N. Koop E.L. Aronson H.R. Barnard S.A. Banwart R.M. Keen Attila Nemes N.P. Nikolaidis J.B. Nippert D. Richter D.A. Robinson K. Sadayappan Souza de Souza M. Unruh H. WenSammendrag
Soils form the skin of the Earth’s surface, regulating water and biogeochemical cycles and generating production of food, timber, and textiles around the world. Changes in soil and its ability to perform a range of processes have important implications for Earth system function, especially in the critical zone (CZ)—the area that extends from the top of the canopy to the bottom of groundwater and that harbors most of Earth’s biosphere. A key aspect of the way soil functions results from its structure, defined as the size, shape, and arrangement of soil particles and pores. The network of pores provides storage space for at least a quarter of Earth’s biodiversity, while the abundance, size and connectivity of the pore space regulates fluxes of heat, water, nutrients and gases that define the physical and chemical environment. Here we review the nature of soil structure, focusing on its co-evolution with the plants and microbes that live within the soil, and the degree to which these processes have been incorporated into flow and transport models. Though it is well known that soil structure can change with wetting and drying events, often oscillating seasonally, the dynamic nature of soil structure that we discuss is a systematic shift that results in changes in its hydro-bio-geochemical function over decades to centuries, timescales over which major changes in carbon and nutrient cycles have been observed in the Anthropocene. We argue that the variable nature of soil structure, and its dynamics, need to be better understood and captured by land surface and ecosystem models, which currently describe soil structure as static. We further argue that modelers and empiricists both are well-poised to quantify and incorporate these dynamics into their studies. From these efforts, four fundamental questions emerge: 1) How do rates of soil aggregate formation and collapse, and their overall arrangements, interact in the Anthropocene to regulate CZ functioning from soil particle to continental scales? 2) How do alterations in rooting-depth distributions in the Anthropocene influence pore structure to control hydrological partitioning, biogeochemical transformations and fluxes, exchanges of energy and carbon with the atmosphere and climate, regolith weathering, and thus regulation of CZ functioning? 3) How does changing microbial functioning in a high CO2, warmer world with shifting precipitation patterns influence soil organic carbon dynamics and void-aggregate profile dynamics? 4) How deeply does human influence in the Anthropocene propagate into the subsurface, how does this depth relate to profile structure, and how does this alter the rate at which the CZ develops? The United Nations has recently recognized that 33% of the Earth's soils are already degraded and over 90% could become degraded by 2050. This recognition highlights the importance of addressing these proposed questions, which will promote a predictive understanding of soil structure.
Forfattere
Paraskevi Alizoti Jean-Charles Bastien Debojyoti Chakraborty Marcin Miroslav Klisz Johan Kroon Charalambos Neophytou Silvio Schueler Marcela van Loo Marjana Westergren Monika Konnert Vlatko Andonovski Kjell Andreassen Peter Brang Robert Brus Branislav Cvjetković Martina Đodan Manuel Fernández Josef Frýdl Bo Karlsson Zsolt Keserű Andrej Kormutak Vasyl Lavnyy Tiit Maaten Bill Mason Georgeta Mihai Cristina Monteverdi Sanja Perić Krasimira Petkova Emil Borissov Popov Matti Rousi Srđan Milenko Stojnić Ivaylo TsvetkovSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag