Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
En god fangvekst? Igangværende forsøk. Vekstvilkåra for fangvekstene. Forsøk med fangvekster - ulike grasarter, sorter og såmengder. Forsøk med såmåter for italiensk (toårig) raigras som fangvekst i ulike arter og sorter av korn. Forsøkene og erfaringene fra praksis tilsier at den optimale fangveksten er resultatet av en fin balanse mellom fangveksten og kornet gjennom vekstsesongen, og at det ikke alltid er like lett å oppnå denne balansen. En kan antyde at avlingsreduksjonen i kornet kan variere mellom 2-15 %. Normalt vil den ligge på 4-6 %. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. For å sikre best mulig tilslag bør gras som fangvekst såes samtidig med kornet. Såmengden betyr noe for konkurranseforholdet mellom korn og fangvekst. Såmåte av fangvekster (italiensk raigras) som egen såing eller i blanding med kornet ser ut til å ha mindre betydning for kornavlingen, fangvekstdekke og tørrstoffavling sent på høsten. Toårig italiensk raigras er mest aggressivt. Flerårig (engelsk) raigras regnes som sikker å etablere i vårhvete og 2-radsbygg. Engsvingel og hundegras konkurrerer lite med kornet, og artene passer ikke i havre. Timotei konkurrerer lite med kornet, normalt 2-6 % i bygg.
Sammendrag
Degradation and dissipation studies in laboratory and field were performed with isoproturon (IPU) to produce data for modelling the fate of an autumn applied pesticide in a Gleyic Podzoluvisol in Norway. Transformation rate studies of IPU in the laboratory displayed a half-life of 13 days in the topsoil (0-20 cm) and 21 days in the subsoil (20-40 cm) at 20 degrees C. The production of two major metabolites were also studied. In the field, less than 9% of the IPU applied leached further than 20 cm. The half-life of IPU in the field was 21 days.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike metoder for behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble prøvd ut i til sammen 7 årsfelt (5 felt med "Fure" og 2 felt med "Salten") i perioden 1998-2001. I to forsøksfelt hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm førte stubb-avpussing til avlingsøkning året etter. I de andre feltene, hvor stubbehøyden var lavere, hadde avpussing av stubben ingen positiv virkning på frøavlingen. I områder hvor snødekket om vinteren var ustabilt (kystklima) førte avpussing 5. september eller 1. oktober til dårligere overvintringsevne og reduserte frøavlinger året etter sammenlignet med upussa ruter. I områder med mer stabile vintrer (innlandsklima) hadde avpussing om høsten ingen negativ virkning på frøavlingen. De høyeste frøavlingene ble i alle felt oppnådd på ruter hvor gjenvekst (og evt. stubb) var brent tidlig om våren. I middel av alle felt førte vårbrenning til en avlingsøkning på om lag 9 prosent sammenlignet med ruter som ikke var avpusset eller brent om høsten/våren. Vårbrente ruter produserte også flere frøstengler, med tyngre frøtopper, enn ruter som var avpusset om høsten.
Sammendrag
Frø av knereverumpe, meldestokk, jordrøyk, rødtvetann, balderbrå, tunrapp, stivdylle, vassarve, pengeurt og åkerstemorsblom ble blandet inn i jorda høsten 1993. Høstpløying, vårpløying, høstharving, vårharving og ingen jordarbeiding ble etterlikna med håndredskap og oppspiring i felt ble registrert hvert år til og med høsten 2000. Oppspiring i felt var størst på forsommeren, i pløyde ledd og i andre år etter innblanding av frø i jorda. Frøbanken høsten 1993, 1996 og 1999 ble bestemt ved oppspiringsprosedyre i veksthus. Ingen jordarbeiding eller bare harving førte til flere spiredyktige frø i 9-18 cm jorddyp enn i 0-9 cm jord. Færrest frø var observert i 1996 på vårpløyde ledd og i 1999 på pløyde ledd. Antall spiredyktige frø ble redusert for de fleste arter fra 1993 til 1996, og for alle arter fra 1996 til 1999. Antall spiredyktige frø og oppspiring i felt var stor for tunrapp og pengeurt og liten for knereverumpe, jordrøyk og stivdylle.
Forfattere
Lars Sekse Ursula Wermund Sigrid Flatland Eivind VangdalSammendrag
Fastleik er ein viktig kvalitetseigenskap hjå plommer, ofte knytta til smak og lagringsevne. Ulike metodar kan nyttast for å måla fastleiken i steinfrukt. Ved Planteforsk Ullensvang forskingssenter har ein samanlikna resultata frå to instrumentelle metodar med vurdering av fastleik ved å pressa fruktene mellom to fingrar. Durofel(R) er eit manuelt ikkje-destruktivt penetrometer av Shore-typen. Det måler innsynkinga i fruktoverflata av eit stempel med 0,25 cm2 overflate. PNR10(R)-penetrometeret har ei nål med sfærisk avslutning med 0,50 mm diameter og 115 g vekt. Resultata viser nær samanheng mellom fastleiken hjå plommer målt med dei to penetrometra og "to fingrar"-metoden. Samanliknar ein målingane mellom dei to penetrometra, er ikkje samanhengen lineær.
Populærvitenskapelig – Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn
Unni Abrahamsen, Terje Tandsether
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra de siste års forsøk med Moddus. Forsøkene kan sammenfattes slik: Moddus bør bare brukes der risikoen for legde er stor. En lav dose Moddus, vil ofte kunne redusere risikoen for legde tilstrekkelig. Unødig høy dose kan føre til redusert kornstørrelse og redusert avling. Største tillatt dose Moddus bør derfor bare brukes ved svært stor risiko for legde. Utviklingsstadiet ved behandling har stor betydning for virkningen i havre, men synes å bety mindre i de andre kornartene. I havre blir virkningen sterkere ved sein behandling, og det er viktig å justere doseringen etter behandlingstidspunktet. Virkningen av Moddus er svakere i bygg enn i havre. I høsthvete vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring der en erfaringsmessig er svært utsatt for legde. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell alene eller i tillegg til CCC-behandlingen. En stråforkorting i hvete øker normalt angrepet av septoria. Ved stråforkorting i hvete er det derfor ekstra viktig å vurdere behovet for soppbekjempelse. Innblanding med et soppmiddel ser ikke ut til å forsterke virkningen av Moddus.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Åge Susort Gunhild Hommen Åsmund Bjarte Erøy Anne A. SteensohnSammendrag
Planteforsk fikk i 2000 fire nye sorter godkjent for opptak på offisiell sortsliste. Dette var en sort i engsvingel (Norild), en sort i engrapp (Knut) og to sorter i kvitkløver (Norstar og Snowy). Parallelt med den offisielle verdiprøvinga for fôravling og fôrkvalitet har Planteforsk testet frøavlsegenskapene til de nye sortene. Forsøkene har vist at av de engsvingelsortene som det avles frø av i Norge er frøavlsegenskapene til den nye sorten Norild på høyde med Fure, og klart bedre enn Salten og Stella. Frøavlen av Norild bør kunne foregå med godt resultat både på Østlandet og Sørlandet. Knut engrapp har både i norske og danske forsøk gitt 30-40 større frøavling enn Ryss. Sammenlikna med Lavang var frøavlinga om lag 70% større i de norske forsøka. Knut har større frøtopper og konkurrerer godt mot ugras i frøenga, men tusenfrøvekta er mindre og frarensing av tunrapp derfor vanskeligere i Knut enn i Ryss. Snowy kvitkløver er noe mer høyvokst og gir 20-25% større frøavling enn Norstar. Begge sorter gir imidlertid lavere frøavling enn den danske sorten Milkanova.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til ti nye foredlingslinjer av strandrør (Phalaris arundinacea L.). ble i perioden 1998-2001 sammenliknet med frøavlsegenskapene til den norske sorten "Lara" og den nordamerikanske sorten "Vantage". Til sammen ni årshøstinger ble utført i to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58oN) og Hellerud (60oN). Strandrørsortene / foredlingslinjene ble enten etablert uten dekkvekst (tre felt) eller med vårhvete som dekkvekst (ett felt). Såmengden for strandrør var i begge tilfeller 0.5 kg/daa. Ingen av de nye foredlingslinjene gav høyere frøavling enn den nordamerikanske målestokksorten "Vantage". Sammenlignet med "Lara", var frøavlingen til de to beste foredlingslinjene, "FuSr 8702" og "FuSr 8703", signifikant høyere, og frøavlingen til "VåSr 8401" signifikant lavere enn den norske hovedsorten. Ut fra en samlet vurdering har "VåSr 8401","FuSr 8701" og "LøSr 9104" for dårlige frøavlsegenskaper til at det bør søkes om sortsgodkjenning. For de andre foredlingslinjene, "FuSr 8702", "FuSr 8703", "LøSr 9101", "LøSr 9102", "FuSr 9102", "LøSr 9103" og "FuSr 9101" er frøavlingen, i tillegg til andre frøavlsegenskaper, tilstrekkelig til at det kan være aktuelt å søke om sortsgodkjenning, dersom verdiprøvingsresultatene tilsier dette. Frøavlingen, for alle sorter sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.51), vekt per utreska frøtopp (r=0.18) og tusenfrøvekt (r=0.31). Til sammen forklarte disse karakterene 55 prosent av variasjonen i frøavling.
Sammendrag
Sammendrag: Programmet GIS avrenning er brukt for å sammenligne erosjonsrisiko ved ulike driftsformer i nedbørfeltet til Borrevannet. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Rapporten sammenligner også to metoder for å få inn driftsopplysninger fra arealene, registerbasert metode med data fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) og data fra direkte kartlegging på hvert enkelt gårdsbruk. Resultatene viste at det allerede er gjennomført mye tiltak i nedbørfeltet. Det er i hovedsak vestre delnedbørfelt som bidrar til erosjon. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 33 % sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen ytterligere reduseres med 17 %. Rapporten omtaler også andre tiltak for å redusere erosjon som tiltak i erosjonsrisikoklasse 2, hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Sammenligning av de to metodene ga samsvarende resultat mht- forventet effekt av tiltak. Metodene ga noe ulikt resultat i beregning av erosjonsverdier i hovedsak som følge av manglende kvalitet av registerdata. Rapporten gjennomgår årsaker til disse avvik. Det er også diskutert egnethet av de to metodene til ulike formål. I små nedbørfelt vil direkte kartlegging være å anbefale, mens registermetoden anbefales for større nedbørfelt.
Sammendrag
Nye gras- og kløversorter har dårligere frøavlsegenskaper enn de eldre. Alt prebasisfrø blir nå produsert fra foredlerfrø, og vi får ingen forbedring av frøavlsegenskapene som tidligere ved at prebasisfrø blir produsert fra prebasisfrø. Dette betyr at frøavlsegenskapene må bli en del av foredlingsprogrammene. Siden 1995 har lovende nye sorter eller kandivarer blitt testet for frøavlsegenskaper omtrent samtidig som de er i offisiell verdiprøving. Fra i år (2002) starter vi å teste kandivarene på et tidligere stadium, samtidig med at de blir lagt ut i interntest. Senere vil de mest lovende kandivarene testes grundigere. Et forsøk med seleksjon for frøavlsegenskaper i tetraploid rødkløver, der en populasjon har blitt selektert i to omganger, viser liten eller ingen økning i frøavling, mens frøavling fra 100 tilfeldige hoder viser en økning. Parallelt med frøtesten ble det lagt ut avlingsforsøk. Det er for tidlig å si om det har skjedd en endring i avlingsmengde pga seleksjonen for frøavling. I 2000 ble prosjektet "Bedre frøavlsegenskaper hos nye norske grassorter" startet. Det skal blant annet se på forholdet mellom frøavling på enkeltplanter og frøavling på avkommet til disse enkeltplantene, ved parkryssing og i åpen blomstring. Resultatene hittil viser at det er stor variasjon i frøavling og frøavlskomponentene på enkeltplanter. Dersom dette henger sammen med frøavlingen til avkommet kan vi velge ut planter med gode frøavlsegenskaper på et svært tidlig stadium i foredlingsprogrammet