Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Norge deltar i EU prosjektet Blight-MOP (QLK5-CT-2000-01065) som har som mål å takle tørråte i økologisk potetproduksjon bedre enn i dag. Prosjektet studerer tørråteproblemet fra flere hold og i et systemperspektiv. I tillegg til mer generell informasjon om prosjektet meldes det her om resultater fra sortstestingen i 2001 og 2002. Her ble de mest relevante norske potetsortene sammenlignet med to referansesorter Bintje og Sante. Signifikante forskjeller i tørråteangrep og avling ble registrert. Referansesorten Sante viste en bra toleranse mot tørråte i den forstand at avlingen ble høy også etter et betydelig angrep i løpet av sesongen.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Bruken av slam og kompost kan gi næring til juletreplantene, men også, ved rett bruk, redusere ugrasproblemene. Med planting av en million juletrær som mål i Rogaland, er dette bruksområdet svært interessant. IVAR , Pyntegrøntringen Norge og to juletreprodusenter har startet et prosjekt, med ORIO-programmet som en av finansieringskildene, for å undersøke virkningen av slam og kompost til juletrekulturer. I prosjektet er det lagt ut tre mengder slam og tre mengder kompost, enten blandet inn i jorda eller lagt som jorddekke. Kompost skal i noen rutet tilføres årlig, for å undersøke virkningen på ugras. Artikkelen er ment som informasjon ved starten av forsøksperioden (2003-2005).
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Resultat fra pågående sortsforsøk i bringbær ved Planteforsk Njøs viser bekrefter at Glen Ample er en god sort, med god avling og bærkvalitet. Bærene er egnet både til industri og friskkonsum. I hageblåbær har sortene Patriot, Puru, Reka og Bluecrop gitt best avling, med ca 0,6 kg pr plante , tredje året etter planting. Artikkelen tar også for seg dyrking av bær i hus. Resultat fra et forsøk med bjørnebær i veksthus, viser at en kan forlenge høstesesongen ved å skjære tilbake sideskudd. Hageblåbær ser ut til å trives i potter i veksthus, og et forsøk med ulike vekstmedier indikerer at plantene ikke er så kresne på vekstmediet. En blanding av naturtorv, furubark og litt sand, er rimelig og ser ut til å fungere godt.
Forfattere
B.M. Gawlik A. Lamberty J. Pauwels W.E.H. Blum A. Mentler B. Bussian O.M. Eklo K. Fox W. Kordel D. Hennecke T. Maurer C. Perrin-Ganier E. Romero-Taboada G. Szabo H. MuntauSammendrag
European Reference Soils(EUROSOILS), har blitt sertifisert for sorpsjonskoeffisienter for atrazin, 2,4-D og lindan(Certification of the European Reference Soil Set (IRMM- 443"EUROSOILS)"Part I.Adsorption coefficients for atrazine, 2,4-D and lindane. Sci Total Environ, in press).Sertifiseringen av disse parametrene ble komplementert med sertifisering sertifisering av pH-målinger i jordsuspensjon såvel som totalt nitrogen, organisk karbon og total innhold av karbon.
Sammendrag
Ulike uttrykk for jordkvalitet, så som avlingsstørrelse, næringsbalanser og meitemarkaktivitet er fulgt gjennom seks års økologisk drift i tre ulike dyrkingssystem.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Leaves of winter wheat were measured with a Hydro N-Tester (HNT), a portable chlorophyll meter, to obtain a relative estimate of leaf chlorophyll content, which gives an indication of plant N-status. The aim was to find if there were differences in HNT values between winter wheat cultivars investigated, and to assess whether these values could be used for prediction of grain protein content (GPC).
Forfattere
Christian Uhlig Alexander Zink Timo KumpulaSammendrag
Mammalian herbivores generally influence their pastures significantly. However, detectable changes in pastures due to grazing activities are rather difficult to classify and their practical usability for herders are therefore generally low.The aim of this research was to create a general concept for field observations to estimate the state of reindeer pastures. Furthermore, the object was to compare obtained results with remote sensing data.
Sammendrag
Et prosjekt som har som mål å studere for seinere å kunne minimere N-tap fra grønngjødsling er beskrevet. Prosjektet er del av et større arbeid (strategisk instituttprogram) i Planteforsk som går på økologisk korndyrking.
Forfattere
Espen Govasmark Turid Strøm Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Sissel HansenSammendrag
Innholdet av et utvalg sporstoffer er analysert i planteprøver fra 28 norske økologiske husdyrbruk. Innholdet er diskutert opp mot jordforhold, artssammensetning i enga, geografisk beliggenhet og husdyras behov.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Seks forsøk på Sørøstlandet i åra2000-2002 viser følgende: · Frøeng av kvitkløver kan etableres både i bygg og vårhvete. Økonomiske beregninger basert på seks forsøk over to år viser at vårhvete, sådd med såmengden 20-22 kg/daa, er det mest lønnsomme alternativet. Dette forutsetter at det velges en hvetesort som ikke går i legde og som blir moden i god tid før vekstsesongen er slutt. Fordelen ved å bruke hvete framfor bygg er størst dersom spirevilkåra for kvitkløveren ikke er optimale, for eksempel på grunn av uheldig jordstruktur eller litt for djup såing. · I middel for forsøksserien var frøavlinga av kvitkløver like store enten frøenga var sådd i hver labb med såmengden 300 g/daa (400 spiredykrtige frø/m2) eller i annenhver labb med såmengden 150 g/daa (200 spiredykrtige frø/m2). Ettersom forskjellen i etableringskostnad bare utgjør 15-20 kr/daa, vil vi anbefale det førstnevnte alternativet som det sikreste og mest fornuftige.