Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Ragnar Eltun G. Guttormsen Erling Stubhaug Hugh Riley Lars Olav Brandsæter Richard Meadow Trond M. Henriksen A.K. Løes Anne Kjersti Bakken Åsmund Asdal Trygve S. Aamlid T.A. Breland Trond K. Haraldsen Tore Sveistrup J. Olsen A-C. Wallenhammar A. NykanenSammendrag
Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.
Sammendrag
The purpose of this study was to test the activity of gibberellins and auxins for induction of parthenocarpic fruit development in cloudberry, Rubus chamaemorus L., a dioecious, northern wild berry with potential for cultivation. Plant hormones were applied directly to open flowers, either dissolved in ethanol or as an aqueous spray. Of the tested gibberellins (GA1, GA3, GA4, dimethyl-GA4, GA5, GA9, GA19, GA20 and GA24) only GA1, GA3, GA4 and dimethyl-GA4 were active and induced fruit development comparable to development of pollinated fruits. Lack of activity of GA20 and GA9, the immediate precursors of GA1 and GA4, respectively, suggests that 3 b-hydroxylation of gibberellins can be inhibited in unpollinated flowers of cloudberry. Auxin treatments induced an initial fruit development, but did not result in ripe berries. Based on these results, use of transgenic methods to regulate gibberellin or/and auxin biosynthesis in carpels of cloudberry could be used to develop a parthenocarpic cloudberry.
Sammendrag
Sammendrag: Slorene i Gjersjøen er et delta- og våtmarksområde med et rikt fugleliv. Området har stor regional og lokal interesse, og kommunene har tatt et initiativ for å sikre naturverdiene gjennom Plan- og bygningsloven. Forurensningskilder gir området et eutroft preg. Gjennom prosjektet er det foretatt en avgrensning av området med tanke på regulering. Det er foretatt senkning av Dalsbekken. Jordforsk har vurdert konsekvensene av dette. Inngrepet kan ha medført at bekken oversvømmer mindre deler av våtmarken enn tidligere, og at det blir færre oversvømmelser i den øvre delen av området. Senkingen av bekken har hatt små effekter på det generelle grunnvannsnivået. Naturverdiene med tanke på fuglefauna og vegetasjon er dokumentert gjennom informasjonsinnsamling og en vegetasjonskartlegging. Totalt er det observert 137 fuglearter hvorav 82 arter er hekker. Det er observert 14 rødlistede fuglearter i området. Område er et "Svært viktig viltområde". Vegetasjon i Slorene er preget av gjengroing og pionersamfunn i våtmarka. En rødlistet planteart ble funnet. Sverdlilje er en karakterart for området. Det er ioreslått 6 tiltak
Forfattere
Lars Sandved Dalen Carl Gunnar Fossdal R. Bhalerao John Beck Jensen Teemu H. TeeriSammendrag
Trær dekker over en tredjedel av jordas landareal og står for over to tredjedeler av den globale fotosyntesen. Barskogen i Alaska, Canada, Russland og Norden spenner over 1,2 milliarder hektar og utgjør en fjerdedel av det samlede landarealet til boreal og temperert skog. Mer enn 50% av landarealet i Norden er dekket av skog, for det meste barskog. Det er derfor svært viktig å skaffe kunnskap om bartrærnes responser til biotiske og abiotiske faktorer - både vitenskaplig men også fra et praktisk ståsted. Å samle såkalte Expressed sequence tags (ESTs) utgjør en viktig del av funksjonell genomforskning. Tilfeldig utvalgte cDNA-kloner blir delvis sekvensert, og EST-ene gjenspeiler sammensetningen og nivået på genuttrykket i det vevet som analyseres. I jakten etter interessante genprodukter og muligheter for å kunne studere genuttrykket i gran - den mest vanlige og økonomisk sett viktigste arten i de nordiske skoger - har vi startet et eget EST-prosjekt sammen med samarbeidspartnere i Finland og Sverige. Så langt har vi sekvensert ~3500 cDNA-kloner basert på mRNA isolert fra nåler og cellekulturer. Her presenterer vi frekvensen av de ulike EST-ene, deres sannsynlige funksjon og funksjonelle klassifisering. Målet vårt er å sekvensere ytterligere 20 000 - 30 000 cDNA-kloner fra veddannende vev, fra frøplanter utsatt for tørke, lave temperaturer, patogeninfeksjon etc. samt fra cellekulturer. Vårt langsiktige mål er å utvikle en velkurert og annotert samling av grankloner som kan brukes i forbindelse med mikromatrisestudier.
Sammendrag
Summary: In Norway there exist a very limited number of studies on soil variability within soil map units. The main purpose of this study has been to provide information on and describe the variability in soil hydraulic properties and soil water content of a silty clay loam of South-eastern Norway. Measurements of soil hydraulic properties were carried out along a 50 meter transect during summer 2000. The measurements included: 1) laboratory saturated hydraulic conductivity (Kls), measured on 100 cm3 cores, 2) infiltration rate (q(h)), measured with tension infiltrometer at matric potentials h = -15, -6 and -3 cm, and 3) soil surface water content, measured in the top 5 cm of the soil with a TDR probe. Field saturated and near saturated hydraulic conductivity (Kfs and Kf(h)) were estimated from the infiltration rates. Variability in hydraulic conductivity was moderate to high along the transect, with coefficients of variation (CV) ranging from 79 for K(-15) to 224 % for K(-6). The sample distribution was approximately lognormal. Kls varied from 1.0 to 341 cm/h, with an arithmetic mean (AM) of 46 cm/h. Kfs was less than Kls, ranging from 0.27 to 63 cm/h, with AM = 13 cm/h. Spatial correlation of all variables was examined by computing variograms. Kls showed some degree of spatial correlation, with a effective ranges of approximately 7 meters. The nugget variance was rather high compared to the sill, indicating a large random component related to small-scale variability and measurement errors. Field hydraulic conductivity generally showed no clear sign of spatial correlation, except for Kf(-6)6,15, which had a range of 9.6 m. Soil water content was measured at six dates during the growing season. The spatial patterns varied from time to time. Where spatial correlation existed, effective ranges varied from 4.3 to 7.4 meters. As with Kls, the variation appeared to be dominated by a random component. From these results it was concluded that 1) at this scale of investigation, hydraulic conductivity exhibits a large degree of random variation related to soil heterogeneity and sample volume, 2) the most appropriate approach for modelling water flow and solute transport using these data would be to use the probability density function of the attributes, and 3) spatial trends and scale should be considered when planning the experimental design to assure that the sampling scheme encompasses a complete picture of the processes under investigation.
Forfattere
Peder Gjerdrum Bjarne HamarSammendrag
Rapporten presenterer en pilotstudie over hvorledes ulike impregneringsmidler påvirker avlest fuktighet for målere av typene elektrisk motstand og elektrisk kapasitans, med tørke/veie-metoden som referanse. Fem ulike impregneringsmidler er testet: Tradisjonell CCA, et kopper-bor salt, ScanImp, et vannavvisende middel og vann (kontroll). Fuktigheten ble målt på 24 prøver for hvert middel under sorpsjon i et kontrollert klima. Resultatene viser opptak av impregneringsmiddel økende fra ca. 0.5 g/cm3 for kjerneved til ca. 0.7 g/cm3 for yteved; lasten hadde også noe lavere fukt enn ønskelig før impregnering. I det hygroskopiske området ble det ikke påvist forskjeller i sorpsjonshastighet for de testede midlene. Saltmidlene hadde 0.4%-enh. høyere og ScanImp 0.4%-enh. lavere likevektsfukt enn referansebitene. For begge målertyper ble det funnet stor unøyaktighet ved høye fuktnivåer, og bare avlesninger under 25% anbefales benyttet. Den kapasitive måleren synes å gi rimelig gode resultater for alle midlene. For det bruksområdet som er undersøkt her - impregnert last som skal måles over et stort spennområde i fuktnivå - gis en foreløpig anbefaling for bruk av kapasitiv måler. De tilfeldige feil er i denne undersøkelsen mindre enn for motstandsmåleren. Gjenværende (etter valgt innstilling for densitet) systematiske feil er mindre enn 1-2%-enh., noe som ytterligere bør kunne reduseres ved egnet bruk av densitetsinnstillingen. En formel for å korrigere avlesningen når årring-bredden avviker fra 2 mm er foreslått. Det anbefales å verifisere de oppgitte resultatene gjennom en jevnlig bruk av tørke/veie-prøver i produksjonskontrollen. For motstandsmåleren ble det funnet tildels store avvik for enkeltmålinger, også for avlesninger under 25%. Disse store avvikene er ikke knyttet til temperatur eller til impregneringsmiddel. ScanImp økte ledningsevnen i treet tilsvarende 1.8%-enh. ved 10% fukt økende til 2.6%-enh. ved 20% fukt. Effekten avhenger av konserveringsmiddelkonsentrasjonen, og denne bør følges opp dersom noen av de etterfølgende brukere eller kunder ventes å anvende motstandsmåler. De andre midlene ble ikke funnet å påvirke ledningsevnen.
Sammendrag
Denne rapporten gjev resultat i tre avkomforsøk med vanleg gran etter open pollinering i skog. Formålet med registreringane var å studere overleving, vekst og kvalitet for å gje grunnlag for utval av avlstre til produksjon av juletre. Forsøka ligg på Jord gard i Vestby kommune. Materialet omfatta tre seriar med avkom: 137 avlstre frå Hedmark, 48 avlstre frå Telemark og Vestfold og 114 avlstre frå Oppland og Hedmark. Til kvar serie vart det brukt frå seks til ti kontrollsortar av halvsyskenfamiliar og handelsfrøparti frå frøplantasjar, proveniensar og avlstre etter open pollinering i andre seriar. Vurdering av juletrekvalitet vart gjort 10 vekstsesongar etter såing. Høgd og høgdetilvekst vart registrert på alle overlevande tre. På alle tre med høgd ein meter eller meir, vart det óg registrert største trebreidd, tal greiner i øvste krans og tal internodiegreiner på fjorårstoppskotet, i tillegg til eventuelle skadar og feil. Overlevinga var i gjennomsnitt 83-84 % for avlstrea. Juletreutbyttet viste i gjennomsnitt ingen sikre forskjellar mellom avlstrea og kontrollane for nokon av seriane. Dei tre forsøksseriane viser likevel at det finst einskilde avlstre med relativt høgt juletreutbytte blant det store talet avlstre i kvar serie. Når ein ser bort frå frostskadar i registreringsåret, gav dei tre beste avlstrea i kvar serie eit juletreutbytte på 40-47 % i serien frå Hedmark, 38-40 % i serien frå Telemark og Vestfold og 43-53 % i serien frå Oppland og Hedmark. Skeiv og krokete stamme var saman med sommarfrost dei vanlegaste årsakene til vraking av juletre. Dei beste avlstrea i kvar serie bør foredlast vidare i kontrollerte parkrysningar for å auke juletreutbyttet. Ei førebels tilråding om bruk av avlstre til juletreproduksjon på Austlandet er gjeven.
Sammendrag
The project reported here was a co-operation between the National Focal Centers for four of the ICPs in Norway: ICP Mapping and Modeling, ICP Waters, ICP Forest and ICP Integrated Monitoring. Dynamic modeling was carried out using data from several sites in the ICP networks, with the aim of making predictions on the future acidification status for surface waters, forest and soils in Norway. Predictions are made for three different deposition scenarios. At two of the sites, the model predictions suggest that the Current Legislation scenario will not promote water qualities sufficient for sustainable fish populations, while the scenario seems sufficient for the others. Under the Maximum Feasible Reduction scenario one of the sites still will not reach a sufficiently high ANC. In general, the modeling results for forest soils agree with results from previous investigations stating that surface water acidification is more severe than the soil acidification. However, the results suggest that there has been soil acidification at all sites as a result of acid deposition and that the base saturation will not be built up again to pre-industrial levels during the next 50 years at any of the sites, not even with the Maximum Feasible Reduction Scenario.
2001
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Rapporteringsperioden 2000/2001 var noe varmere (2,4°C) og klart fuktigere (752 mm) enn normalt (1,6°C og 575 mm). Særlig påvirket rekordnedbør i oktober og november måleresultatene. Rapporteringsperioden er også spesiell fordi den i liten grad er påvirket av snøsmeltingsperiodene (kom før og etter). Nær 75 % av jordbruksarealet var nyttet til eng og beite. Gjødseltildelingen av nitrogen, fosfor og kalium (11,3, 1,8 og 7,9 kg per dekar jordbruksareal) i rapporteringsåret er redusert noe i feltet sammenlignet med tidligere år (12,5, 1,8 og 8,6 kg per dekar). Vannføringen siste rapporteringsår var 325 mm mot gjennomsnittet på 275 mm i perioden 1993 til 2000. I perioden oktober til og med desember ble det målt 205 mm avrenning, klart mer enn tidligere år. Tap av nitrogen per dekar dyrka mark var 2,2 kg siste rapporteringsår mot gjennomsnittet på 2,3 kg for perioden 1993 til 2000. I perioden oktober til og med desember ble det målt et avrenningstap på nær 1,5 kg nitrogen per dekar. Tap av fosfor per dekar dyrka mark var 31 g siste år mot gjennomsnittet på 43 g for perioden 1993 til 2000. Tap av suspendert tørrstoff per dekar dyrka mark var 5,7 kg siste år mot gjennomsnittet på 7,8 kg for perioden 1993 til 2000.
Sammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår omlag 1 000 bruk over heile landet kvart år. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkjande publikasjonen. I tillegg er det stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Vestlandet samtidig som det er ei målsetjing for NILF å gjere dataene lettare tilgjengelege. Notatet kom før første gang ut med talmateriale basert på 1997- rekneskap. Denne utgåva inneheld mykje av det samme stoffet. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. I denne perioden har det delteke omlag 60 bruk frå kvart av fylka i granskinga. Dei økonomiske dataene i 10-årstrendane i kapittel tre er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktane i tabellsamlinga inneheld nominelle kroner frå kvart av åra. Nokre av gruppene er små og vil variere noko mellom år på grunn av dette. Kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5–10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. I tillegg er totaløkonomien på bruka godt dokumentert.