Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Manfred Bölter Nathalie Soethe Rainer Horn Christian UhligSammendrag
Seasonal development of soil microbial activity and bacterial biomass in sub-arctic regions was investigated to determine the impacts of biotic and abiotic factors, such as organic matter content, temperature and moisture. The study was performed during spring thaw from three cultivated meadows and two non-cultivated forest sites near Alta, in northern Norway. Samples from all five sites showed increasing respiration rates directly after spring thaw with soil respiration activity best related to soil organic matter content. However, distributions of bacterial biomass showed fewer similarities to these two parameters. This could be explained by variations of litter exploitation through the biomass. Microbial activity started immediately after the thaw while root growth had a longer time lag. An influence of root development on soil microbes was proposed for sites where microorganisms and roots had a tight relationship caused by a more intensive root structure. Also a reduction of microbial activity due to soil compaction in the samples from a wheel track could not be observed under laboratory conditions. New methodological approaches of different staining for live and dead organisms were applied in order to follow changes within the microbial community. Under laboratory conditions freeze and thaw cycles showed a damaging influence on parts of the soil bacteria. Additionally, different patterns for active vs. non-active bacteria were noticeable after freeze-thaw cycles.
Forfattere
Line Rosef Helge BonesmoSammendrag
The growth potential of four semi-natural grasslands with rotational grazing was studied during four growing seasons. A crop growth model was used to quantify growth potential and to separate the influence of weather variables from factors related to the plant stand. The investigation revealed a high variability in dry matter (DM) production among years during the study period due to weather. There was also found to be a clear seasonal variation. The general shape of the DM production curve, with a rapid spring growth (the maximum relative growth rate (Rs) = 0.16 g g-1 day-1), a midsummer depression (Rs = 0.06 g g-1 day-1), and a second peak of growth in late summer (Rs = 0.09 g g-1 day-1), was the same for all years and for all fields. The model underestimated production when cover of herbs was low in spring and overestimated production when cover of herbs was high in spring. The seasonal and among years variation in DM production entailed a parallel large variability in the numbers of grazing animals (from 11 to 43 heifers ha-1) the area could sustain.
Sammendrag
The content of selected plant constituents was measured in cherry tomatoes (Lycopersicon esculentum Mill. cv Jennita) during conventional Norwegian tomato production in a greenhouse from May until October 2004. Samples were collected according to standard production procedure with orange-yellow coloured fruits at weight in the range of 12.4 -19.3 g and size in the range of 28.9-33.0 mm (diameter). The content of selected compounds based on 100 g FW were found to vary in the following range during the season: 7.38-28.38 mg chalconaringenin, 0.32-0.92 mg rutin, 0.24-1.06 mg chlorogenic acid, 5.60-20.02 mg ascorbic acid, 1.60-5.54 mg lycopene and 0.37-0.55 mg b-carotene. Only minute amounts of naringenin together with kaempferol 3-rutinoside and caffeic acid, which previously have been reported from tomatoes, were detected. The content of chalconaringenin to rutin, and that of lycopene to b-carotene showed a strong correlation during the season (p < 0.001). The content of total phenolics and methanol soluble antioxidants also showed a correlation (p < 0.001), and were found in the range 14.6 - 32.6 mg GAE/100 g FW and 445 - 737 mmol FeII/100 g FW, respectively. Seasonal variation in the level of plant constituents is shown to be related to photon flux density and fertilization level.
Sammendrag
Fra og med 2006 må norske fruktdyrkere klare seg uten de fosformidlene som mye av skadedyrbekjempelsen i frukt har basert seg på de siste tiårene. Arbeidet med å finne alternativer, enten i form av nye kjemiske skadedyrmidler eller helt andre metoder, er i gang, men en del gjenstår. Vi illustrerer dette med to eksempler. For kirsebærflue, som er en skadegjører med svært lav skadeterskel i kirsebær til friskkonsum, er vi trolig helt avhengig av å få godkjent et nytt kjemisk plantevernmiddel. For skadeteger som fører til misdannelser i frukten, håper vi at alternative tiltak som riktig stell av under- og kantvegetasjon i frukthagen kan gi et viktig bidrag til bekjempelse. I en overgangsperiode, der kunnskap om optimal bruk av de nye tiltakene må bygges opp, ser vi en fare for økt bruk av skadedyrmidler i frukt. [NB: I forsøket som vises i figur 1, ble ved en feil bare halvparten av doseringene (g.a.i.) som er angitt i figurteksten faktisk brukt. Dette tilsvarer halvparten av standard anbefalte doser fra fabrikanten av midlene.]
Sammendrag
De siste års resultater viser at Hussar (jodsulfuron) kan være et middel mot markrapp og knereverumpe i frøeng. Hussar kan også ha effekt mot tunrapp, men effekten er variabel. Brukt i gjenleggsåret ble ugraseffekten bedre der en gjenntok sprøytinga i frøåret i rødsvingel og sauesvingel. I engrapp hadde gjentatt sprøyting i gjenlegget relativt god effekt på grasugras. Om en i frøåret brukte 20 g/daa tilsatt enten rapsolje eller klebemiddel og tilført tidlig om våren eller delt på to ganger med 14 dagers mellomrom, utgjorde det bare små forskjeller. Tilsetning av klebemiddel var litt tøffere mot rødsvingel enn tilsetning av olje. I 2004 har en observert at timotei fikk skade både i forsøk og i praksis etter bruk på dispensasjon. Skaden i timotei ble stor dersom Hussar ble tilsatt klebemiddel eller olje. Det var også antydninger til skade i rødsvingel og engrapp. Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hiussar i timoteifrøeng viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei.
Sammendrag
Resultatene fra forsøkene i 2003 og 2004 viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi en god beskyttelse mot hveteaksprikk. To ganger behandling kan være aktuelt i sorter med liten resistens mot mjøldogg. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003 og 2004 var lønnsomheten ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I forsøkene i høsthvete hadde en tidlig behandling med Stereo god virkning mot mjøldogg og på oppsmitting av hveteaksprikk seinere i sesongen, spesielt i 2003. Ved behandling rundt skyting hadde Stratego bedre virkning enn Stereo i 2003, mens Stereo hadde bedre virkning enn Stratego 250 EC i 2004. Dette kan skyldes lavere strobilurindose. En tidlig behandling med et "ikke strobilurin", etterfulgt av en redusert eller full dose av en strobilurinblanding avhengig av sjukdomsrisiko vil ofte være en god strategi i høsthvete. 3 ganger behandling kan være aktuelt i høsthvete i år med vedvarende smittepress. Halv dose av Stratego 250 EC ser ut til å være noe for lav til å gi god nok beskyttelse mot sjukdommer. Resultatene i både vår- og høsthvete viser at Stereo er et godt alternativ til strobilurinene. Dette ser også ut til å gjelde Proline dersom den kommer på markedet. Dersom den nye blandingen mellom Proline og trifloksystrobin som ble prøvd i forsøkene kommer på markedet, ser den ut til å kunne erstatte Stratego hvor strobilurinet er blandet med det ikke så virksomme propikonazol (Tilt).
Forfattere
Sissel Hansen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Espen Govasmark Håvard Steinshamn Espen Govasmark Sissel Hansen Turid Strøm Håvard SteinshamnSammendrag
There is generally low atmospheric sulphur (S) deposition in northern Scandinavia. Because of this, the herbage S content on 28 organic farms was monitored in order to discover eventually shortage in the S-supply for plants or ruminants in organic livestock production. The S content and the protein content were generally low. In spite of this, the yields were surprisingly good in many locations, and S fertilisation improved yields, biological nitrogen fixation and the protein content of red clover only when the S supply was very low. In a pot trial, increasing S application did not increase the S content of red clover above a certain level. That level depended on the growing conditions. Instead of an increase in the shoots with increasing S supply, there was an accumulation of S in the roots.
Sammendrag
Due to a late harvesting season compared to that found in other European countries, the sweet cherry industry in Norway is now expanding, aiming for export markets. Cultivars producing high quality fruit that ripen late (late July and throughout August) and that are suitable to grow in high density production systems are sought. In addition, early ripening cultivars are sought for local marketing in early and middle July. Testing cultivars and advanced selections has been carried out at Ullensvang Research Centre since 1959. During the last 6 years, approximately 130 cultivars and advanced selections have been included in the testing program. Important parameters like fruit size, fruit firmness, low fruit cracking, high and precocious yield, fresh appearance and good flavour are evaluated. Based on the results from this testing program, the following cultivars are currently recommended: a) for early season: `Burlat", `Moreau" and `Merchant", b) for mid-season: `Giorgia", `Chelan", `Samba", `Techlovan" and `Van", c) for late season: `Lapins", `Kordia", `Regina" and `Sweetheart".
Sammendrag
Some high density sweet cherry orchards in Norway suffer from decay of trees resulting in death or reduced vigour of trees. A survey has been conducted monitoring healthy and infected trees from several orchards. The nutritional statuses of the soil and in the trees were in general in accordance with general accommodation. Different species of root nematodes were identified with levels above the damage of thresholds. Neither insects, diseases, bacterials nor virus were registered as the main reason for this dieback. However, differences between cultivars and rootstocks sensitivity were observed. In order to investigate this cherry tree decay further, new field trials were established in 2001 with trees of the cultivars Van and Kristin grafted on the two rootstocks Prunus avium seedling and Colt and trained as a central leader trees. Two parallel trials were planted; one in the soil of on old cherry orchard and the other in the soil from agricultural land where no fruit production has been conducted in advance. During the first years significant larger annual vegetative growth measured as trunk cross sectional area and annual shoot growth were registered from the trees growing in the agricultural soil. In the replanted cherry soil, trees grafted on the rootstock Colt grew more vigorously than the seedling rootstock based on leaf areas and shoot growth measurements. The first significant crop is expected in 2005.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig AnderssonSammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og patotyper med forskjellige vertsplanter og skadelighet på kornsorter. I Norge viser det seg så langt å være vanlig havrecystenematode (Heterodera avenae) patotype Ha 11, H. avenae "svensk patotype Våxtorp" og rugcystenematoden (H. filipjevi) "svensk patotype vest". Biotest mot disse patotypene ble gjennomført. 37 kornsorter inngikk i testen. I bygg var Otira resistent mot H. avenae Ha 11, og det var lav oppformering i Edel og Iver. For H avenae Våxtorp populasjonen viste flere byggsorter lav oppformering uten å kunne betraktes som resistent. Byggsortene Gunilla, Iver, Pernilla og Sunita viste resistens mot H. filipjevi vest, og disse sortene viste lavere oppformering enn Baronesse. Av havre viste sorten Gunhild resistens mot H. avenae Ha 11, og Gunhild var også resistent mot H. filipjevi vest, i tillegg til at sorten viste lav oppformering av H. avenae Våxtorpspopulasjonen. Mot H. filipjevi vest finnes flere resistente havresorter. Vårhvete sorten Avans viste resistens mot både H. avenae Ha 11 og Våxtorpspopulasjonen. Mot H. filipjevi vest ble ingen resistens påvist i vårhvete. Testen viser at det finnes sorter på det norske markedet som kan benyttes for å holde korncystenematodene på et lavt nivå.