Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Publikasjonsforfatter Petter Marum Leif Hauge Jørgen UelandSammendrag
Det genetiske mangfoldet i eng- og beiteplanter har vært og er fortsatt en viktigressurs for utvikling av norsk landbruk. Endringer i landbruksdrift fører til at biotoperfor gras og kløver forsvinner med tap av genetisk variasjon som resultat. Norsk genressurssenter arbeider med ulike tiltak for å bevare og utnytte disse ressursene.Denne håndboken henvender seg hovedsakelig til de som jobber med arealplanleggingog forvaltning innen landbruk og miljø på fylkes- og kommunenivå,samt til feltkartleggere og biologer. Den beskriver viktigheten av å ta vare på lokaltilpassetgenetisk materiale hos våre fôrarter innen gras- og kløver. Håndboken skalgi hjelp til å finne fram til verdifulle enger og råd om hvordan de kan bevares forframtiden.
Sammendrag
Bomullsmellus, Bemisia tabaci, har blitt et viktig skadedyr på julestjerne i Norge de siste årene. Flere nyttedyrpreparater er godkjent for bruk i biologisk bekjempelse av bomullsmellus, men de er lite brukt fordi det mangler kunnskap om hvor effektive disse nytteorganismene er ved de temperatur- og lysforholdene som brukes i julestjerneproduksjonen. Denne artikkelen gir en oversikt over de foreløpige resultatene fra et pågående prosjekt om biologisk bekjempelse av bomullsmellus. Effektiviteten av snyltevepsene Eretmocerus eremicus og Encarsia formosa og rovtegen Macrolophus caligionsus på 2 julestjernesorter ved 18-24oC og 20 timer lys er undersøkt. Så langt tyder resultatene på at alle 3 nytteorganismene kan gi god bekjempelse av bomullsmellus naår temperaturen er over 18oC.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Angrep av bitterrote på eple etter ei tid på kjølelager er ikkje uvanleg og synest kanskje å vera meir vanleg no enn det var før. Dette kan skuldast endringar i fungicidbruk eller at sortane me dyrkar no er meir mottakelege for denne sjukdomen. Biologien til sjukdomen er ikkje undersøkt under norske tilhøve, men denne artikkelen gjev eit kort oversyn over kunnskap frå andre land. Bitterròtesoppen likar varme og fuktige tilhøve ved infisering og smitten vert spreidd med vassdropar. Hovudsmittekjeldene i andre land er kreftsår og mumifiserte eple. Tilrådde tiltak er fjerning av smittekjelder og sprøyting med fungicid heile sesongen. Sidan bitterròte-soppen er varmekjær vil slike sprøytingar i Noreg vera mest aktuelle frå bløming og fram mot hausting.
Sammendrag
Julestjerne dyrkes ved temperaturer ned til 15ºC, noe som kan være et problem ved bruk av nytteorganismer. Vi har utført forsøk for å undersøke effekten av forskjellige utslippsmetoder av snyltevepsen Encarsia formosa og rovtegen Macrolophus caliginosus ved vanlig klimaprogram i julestjerne. Resultater viser at snylteveps og rovteger er effektive mot bomullsmellus dersom de slippes ut tidlig og det brukes relativt høye doser. Bomullsmellusa må bekjempes i løpet av de første ukene etter innpotting, før temperaturen senkes til 18ºC, for da er ikke nytteorganismene lenger så effektive.
Sammendrag
Øyene i Oslofjorden hadde før krigen en spredt bosetting med jordbruksdrift, og de fleste av øyene ble beitet. I dag preges svært mange av øyene av gjengroing. Dette er også tilfellet på Vasskalven der gårdsdriften og beitebruken opphørte i 1956. Det meste av øya er i en sen gjengroingsfase med tett og ugjennomtrengelig lauvskog/kratt, men med noen åpninger med den opprinnelige engvegetasjonen. Grunneier vurderer nå å få åpnet deler av området igjen, og ta vare på den opprinnelige engvegetasjonen i området. Planteregistreringer ble utført i 2005 og det er laget en skjøtselsplan som beskriver konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak som bør gjøres i området for å gjenåpne det og bevare biologisk mangfold.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Harald og Anders Smaadal i Aremark driver økologisk melkeproduksjon. I 2002 bestemte de seg for å prøve økologisk frøavl og sådde 50 daa Grindstad timotei. Førsteårsenga inneholdt mye balderbrå og ble derfor lagt i silo, tre slåtter pr år. Samtidig ble det tilført ca 5 tonn husdyrgjødsel. I andre engår har denne engra gitt 52 kg ferdig rensa timoteifrø pr daa, som var et av landets beste øko-resultater for timotei i 2004.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt-Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.
Forfattere
Hege Nordheim Viken Harald Volden Gustav Fystro Tor LunnanSammendrag
Resultatene fra dette arbeidet viste at NIRS er en interessant og akseptabel metode for bestemmelse av UNDF i tørkede og ensilerte prøver av gras og kløver.
Sammendrag
I 2004 og 2005 ble det utført en del feltforsøk for å undersøke effekten av to kommersielle preparater av nyttenematoder, Nemasys H og Nemsays L, mot larver av veksthussnutebillen. Resultatene viser at Nemasys H har ingen eller svært dårlig virkning når gjennomsnittstemperaturen i jorda (5-10 cm dybde) faller under 12 grader. For Nemasys L var virkningen ved slik lav temperatur noe bedre, men ikke så god som forventet. Langtidsvirkningen av nematodeutslippetne er ikke undersøkt, men basert på erfaringer fra feltforsøk utført hittil anbefales det å behandle med Nemasys H om høsten eller tidlig på våren når jordtemperaturen er 12 grader eller mer.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tre store vokterhundprosjekter har blitt utført i Norge de siste 8 år og totalt fire ulike bruksmåter har blitt evaluert. Disse er: 1. Vokterhunder brukt i kombinasjon med gjeting; 2. Vokterhunder på inngjerdet beite; 3. Vokterhunder alene med sau i utmarka og 4. Vokterhunder på patrulje i lag med en tilsynsperson. Basert på metodens tapsreduserende effekt og kost/nytte-analyser av tiltaket, anbefales kun metode 2 og 4under norske forhold.