Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Målet med prosjektet har vært å legge til rette for økt verdiskaping, bedre jordkvalitet og reduserte klimautslipp i potetproduksjonen gjennom økt kunnskap om bruk av biokull. I prosjektet er effekten av biokull undersøkt over tre år i ett smårutefelt og to storskalafelt. Biokull ble tilført ved oppstart og det ble brukt et vekstskifte med poteter og korn. Prosjektet har undersøkt effekten på avling og kvalitet i vekstene, samt ulike jordkvalitetsparametere. Resultatene viser en tendens til økt potetavling og kvalitet i enkeltforsøk, mens det var vanskelig å påvise forskjeller mellom ulike ledd i andre forsøk. Det ble heller ikke funnet betydelige endringer i jordegenskaper, verken i jordkjemi, jordbiologi eller aggregatstabilitet. Resultatene tyder på at det ikke var særlig vekstbegrensende faktorer der feltene ble plassert, ettersom biokull er vist å virke best ved vann- eller næringsmangel, lavt innhold av organisk materiale eller lav pH. Mengdene biokull var også relativt lav (400 kg/daa) i de fleste forsøkene. I smårutefeltet ga heller ikke 2t/daa, samlagring med bløtgjødsel eller spesialkull med leirmineraler sikre effekter i forsøkene. Selv om det ikke var sikre effekter i disse forsøkene, kan biokull i jord være et godt tiltak for å lagre karbon. Under noen forhold og i enkelte år kan det også bidra til bedre vannlagringskapasitet og/eller utnyttelse av gjødsel.
Forfattere
Marianne Stenrød Marit Almvik Frederik Bøe Marit Hauken Kathinka Lang Jes Jessen Rasmussen Roger Roseth Knut Erik TollefsenSammendrag
Denne rapporten oppsummerer resultater og vurderinger fra en kartlegging av plantevernmidler i vann og jord i to utvalgte norske fruktproduksjonsområder. Arbeidet ble finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2016–2020) og gjennomført i perioden 2019–2022. Områder med frukt- og bærproduksjon har vært lite undersøkt når det gjelder utlekking av ulike plantevernmidler til vannmiljøet. Dette er produksjonsområder med særskilte problemstillinger både når det gjelder sprøytepraksis og typen plantevernmidler som brukes. I prosjektet gjennomførte vi en kartlegging av forekomsten av plantevernmidler i vann og jord på to lokaliteter henholdsvis på Østlandet og i Vestland i områder med høy andel frukt- og bærproduksjon. Risikovurderingen av funnene i kartleggingen i studieområdene viste generelt lav risiko for miljøeffekter på jordlevende organismer, men stor variasjon og enkelte episoder med potensiell risiko for vannlevende organismer. Videre ble det gjort en vurdering av nødvendigheten og nytteverdien av langsiktig overvåking i tråd med JOVA-modellen i frukt- og bærdyrkingsområder. Anbefalingene fra prosjektet bygger på og inkluderer følgende hovedpunkter: (i) kunnskapsgrunnlaget om miljøeffekter av norsk landbruksproduksjon, (ii) økt bruk av overvåkingsdata i godkjenningsprosessen for plantevernmidler, og (iii) særegne driftspraksiser i frukt- og bærproduksjon. Det pekes også på behovet for et pilotprosjekt for å teste egnede overvåkingsstrategier og -metoder. Arbeidet videreføres i et prosjekt finansiert av den nasjonale handlingsplanen for bærekraftig bruk av plantevernmidler (2021–2025) i perioden 2023–2026.
Sammendrag
This study investigates the moisture-induced recovery of temporary property changes in thermo-mechanically densified (TMD) birch and aspen wood, compared to thermally modified (TM) wood. Both treatments were prepared under identical thermal conditions, differing only by compression in TMD. Dimensional stability, water vapour sorption, and Brinell hardness were assessed before and after repeated wetting and drying cycles to evaluate the effect of stress storage in the polymer matrix and its recovery during moisture exposure. The results indicate that both TMD and TM treatments induce a temporary reduction in moisture uptake, consistent with the formation of an annealed polymer structure. Water saturation and subsequent drying restored higher moisture content and reduced Brinell hardness in TMD wood, highlighting a moisture-driven recovery of the annealed polymer conformation. Notably, the decrease in hardness could not be attributed solely to the reduction in bulk density, indicating additional effects of polymer plasticisation. The presence of compression stresses during TMD appeared to enhance stress storage, thereby influencing the recovery of moisture-induced properties. Initial wood moisture content before TMD had little effect on the temporary reduction in moisture content, suggesting that annealing also occurs in dry states. These findings emphasise the need to account for moisture cycling in TMD wood’s service life. Future work should focus on the interplay between compression stresses and the annealing effect to reduce the temporary nature of the property improvements by TMD.
Sammendrag
Wood has many attractive material qualities, but it is susceptible to biological degradation by wood-decaying fungi. Moisture is one of the critical requirements for wood decay, but much remains unknown about moisture dynamics in decaying wood. To fill this knowledge gap, this study investigated moisture in Scots pine sapwood during decay caused by the brown rot fungus Coniophora puteana. Samples were exposed to decay in two time-series experiments; mass loss and moisture content were recorded over the course of decay, and the bound and free water populations in the samples were analysed using low-field nuclear magnetic resonance (LFNMR) relaxometry in both the decaying state and at full water saturation. Selected samples were also used for water vapour sorption measurements. The time-series decay tests showed that moisture content initially increased due to fungal activity but decreased over time when corrected for mass loss, contrary to the general belief that moisture content increases with decay. LFNMR revealed that bound water content increased on a decayed-mass basis in the decaying state and at saturation, but no increase was seen after correction for mass loss. Free water content followed gravimetric moisture content in the decaying state, but the saturated state measurements revealed an initial increase and subsequent decrease with mass loss. Degradation caused changes in hygroscopicity, but our data show that overall moisture content is regulated by fungal activity rather than by material properties. These findings highlight the complexity of water interactions during fungal degradation, offering valuable new insights into wood degradation mechanisms.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bønnebladflekk, forårsaket av soppen Ascochyta fabae (kjønna stadium Didymella fabae), er en av de viktigste sjukdommene i åkerbønne (Vicia faba). Sjukdommen er utbredt i alle områder hvor det dyrkes åkerbønne. Soppen overlever og spres først og fremst med infiserte såfrø, men kan også overleve i planterester og i spillfrø. Angrep kan starte på frøplanter kort tid etter oppspiring. Alle overjordiske plantedeler kan angripes, og infeksjonen viser seg som mørke, nekrotiske bladflekker som kan vokse og etter hvert få et lysere parti i midten. Her dannes det pyknider, som fremstår som små svarte prikker. De inneholder ukjønna sporer (konidiesporer). Sporer (smitte) spres i plantebestanden hovedsakelig via regnsprut. Det er kjent at soppen kan ha et kjønna stadium som kan utvikle ascosporer som kan spres med vind over lengre avstander, men det er ukjent hvorvidt dette har betydning for overlevelse og spredning av soppen under norske forhold. Sterke angrep kan forårsake at stenglene brekker og gi problemer med legde, eller at infiserte belger hindrer utvikling av frø. I alvorlige tilfeller kan infiserte planter dø. Dyptsittende infeksjon i belgene kan gi små, skrumpne/deformerte og misfarga frø. I fuktige sesonger kan sjukdommen forårsake store avlingstap.
Sammendrag
Lønsemda i dei grovfôrbaserte husdyrproduksjonane i tilskotssone 5B har vore lågare enn andre tilskotssoner i Sør-Noreg gjennom mange år. Sone 5B omfattar Vestlandet, det vil seie fylka Vestland, Møre og Romsdal og kommunane i Rogaland utanom Jæren, Gjesdal, Bjerkreim og Strand. Dette er ein region prega av fjordar og fjell med mange små driftseiningar med driftsvanskar i form av bratt terreng og mange og små jordteigar og utfordrande klima. I dette prosjektet er det føreteke ein grundig analyse av lønsemda for dei aktuelle sonene og sett på kva faktorar som er dei viktigaste årsakene til forskjellane. Det er høgare kraftfôrforbruk per dyreeining i sone 5B enn i de andre sonene. Det kan tyde på lågare grovfôrgrunnlag i høve til produksjonsomfang. Avdrått på mjølk er høg i sone 5B. Bruka i sone 5B har større prosent innmarksbeite. Det er også mykje innsett kapital i drifta og høge maskinkostnader per dekar i sonen. Bruka i sone 5B er noko mindre i produksjonsomfang og har større driftsvanskar samanlikna med dei andre sonene. Dette medfører høgare arbeidsforbruk. Driftsvanskane som er sett på her, er storleik på teigar, form på teigane, grad av fulldyrka areal og kor bratt terrenget er.