Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Based on data from 58 stands located in three different regions within Norway, this study presents new models for quantifying growth characteristics of young, planted trees of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst), a species that forms the backbone of the Norwegian forestry sector. The study focused on well-established, sufficiently stocked plantations to capture their inherent growth patterns. The presented models predict total tree height and the number of years required to reach a diameter at breast height of 5 cm for dominant and average-sized individuals, using common tree- and stand-level metrics. The study’s findings indicate enhanced growth of young spruce stands compared to growth dynamics observed in the 1960–1970s, likely due to improved growing conditions. The models presented here are an improvement over existing similar models and can be used in future forest growth and yield simulations. The study also aimed to provide a means to predict diameter distributions of young spruce plantations. While the results suggested significant differences between observed and predicted distributions, this still represents progress as there are currently no tools to estimate diameter distributions of young spruce plantations in Norway. Further research is recommended to corroborate the findings across a larger number of sites and to consider larger sample plots for potentially more accurate diameter distribution predictions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders Lorentzen Kolstad Joachim Paul Töpper Marianne Evju Line Johansen Magni Olsen Kyrkjeeide Anders Lyngstad Jan Ketil Rød Lise Tingstad Liv Guri VelleSammendrag
Naturovervåking – økosystemer - økologisk tilstand – naturregnskap – myr – våtmark – kystlynghei – havstrand – kyst – Norge – vegetasjon
Forfattere
Paul Eric Aspholm Mikkel Meyn Liljegren Carmen Rizzo Angelina Lo Giudice Hans Geir Eiken Cornelya KlutschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Adrian Unc Majdi R. Abou Najm Paul Eric Aspholm Tirupati Bolisetti Colleen Charles Ranjan Datta Trine Eggen Belinda Eline Flem Getu Hailu Eldbjørg Sofie Heimstad Margot Hurlbert Meriam Karlsson Marius Støylen Korsnes Arthur Nash David Parsons Radha Sivarajan Sajeevan Narasinha J. Shurpali Govert Valkenburg Danielle Wilde Bing Wu Sandra F. Yanni Debasmita MisraSammendrag
Arctic food systems blend Traditional Ecological Knowledge with modern, often energy-intensive influences, triggered by colonization. Food systems’ future depends on alignment of tradition with innovation, facilitation of resilience and a heritage-driven interaction with the global economy – at a pace determined by local communities.
Forfattere
Aksel Granhus Ulrika Jansson Kjersti Holt Hanssen Jørund Rolstad Ignacio Sevillano Ken Olaf StoraunetSammendrag
Denne arbeidet bygger videre på et tidligere publisert arbeid (NIBIO Rapport 10/48, 2024), der vi ved hjelp av modellbaserte framskrivinger av prøveflatene i Landsskogtakseringen undersøkte effekten av økt andel lukket hogst på CO2 opptaket i norsk skog fram mot år 2100. En sentral forutsetning i prognosene var at årlig hogstkvantum i scenariene med økende andel lukket hogst skulle holdes på samme nivå som i referansescenariet («Business as usual», BAU), der omfanget av lukket hogst ble holdt uendret i forhold til nivået de siste årene. Resultatene viste at scenariet med høyest andel lukket hogst vil kunne øke det akkumulerte CO2-opptaket fram mot år 2100 med 31,8 Mt. Resultatene viste samtidig at dette vil kreve at det drives et aktivt skogbruk med hogst på et større areal for å kunne hogge samme kvantum som i BAU. I denne rapporten belyses nærmere hvilke typer skog som påvirkes av hogst i framskrivingene. Hogstarealet i prognosene fram mot 2100 er derfor fordelt på hogstform, skogtype (hovedtreslag), bonitetsklasser, vegetasjonstyper, klasser mht. driftsveilengde, aldersklasser, samt naturskog/ikke naturskog. Videre angis størrelsesorden av areal i yngre grandominert skog som kan være egnet for omstilling til selektiv hogst på sikt.
Sammendrag
Prosjektet undersøker hvordan egenskaper ved jordbruksareal kan forklare forskjeller i lønnsomhet mellom ulike planteproduksjoner i Norge. Prosjektet setter søkelys på variabler som jordtype, klima, og fragmentering av arealene, og hvordan disse kan påvirke lønnsomheten. Det er stor variasjon i størrelsen og utformingen av norske planteproduksjonsgårder, noe som kan påvirke driftsmetodene og avkastningen. Analysen inkluderer kartdata for arealegenskaper, som arealtilskuddssoner, jordstykkestørrelse, arealkompakthet, og leiejord. Det er også en vurdering av ulike typer planteproduksjoner, som bygg, havre, vårhvete og høsthvete, for å vurdere lønnsomheten ved hjelp av Activity-Based Costing (ABC-metoden). Resultatene fra analysene viser at driftsenheter i arealtilskuddssone 1 med egnethetsklasse «høyt potensial» har høyere lønnsomhet. Det er også en tendens til at færre, men større jordstykker gir bedre lønnsomhet. Prosjektet har som mål å utvikle metoder for datainnsamling og analyse, og vil bidra til bedre forståelse av hva som driver lønnsomhet i jordbruket, noe som kan være nyttig for bønder og beslutningstakere.
Sammendrag
Semi-naturlig eng er svært artsrike blomsterenger som representerer viktige kultur- og naturverdier arvet fra våre forfedre. Det høye biologiske mangfoldet i engene er et resultat av generasjoner med ekstensiv jordbruksdrift i form av beite og slått. På grunn av brakklegging og intensivering i jordbruket er denne naturtypen i sterk tilbakegang og vurdert som truet. Det er derfor etablert et overvåkingsprogram som dokumenterer status og identifiserer endringer i økologisk tilstand, biologisk mangfold og arealet av de få og spredte gjenværende semi-naturlige engene i Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag