Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Ingunn Forfang Roald Aasen Trine Eggen Roald Sørheim Thomas Hartnik Kristoffer NæsSammendrag
This report summarises the results from analysis of environmental samples collected at four fire training facilities in Norway: Mongstad oil refinery, Solberg Scandinavian, Gardermoen airport and Rygge Air Station. 40 soil samples including surface and subsoils, 14 samples of earthworm, 3 groundwater samples, 1 stream sample, 4 freshwater sediment samples (dried out ditches), 6 marine sediment samples and 7 samples of Sea snails (Patellidae) were collected. Concentrations of 19 polyfluorinated organic compounds including 6:2 fluorotelomer sulphonate, 4 perfluorsulphonates (C4-C10, including PFOS) and 9 perfluorcarboxylic acids (C6-C14, including PFOA) were determined in the samples.
Sammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2007. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS)’ erosjonsrisikokart med registerdata fra tilskuddsordningene for endret jordarbeiding. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr kommune. Totalt for hele Vestfold er det bare mindre endringer i beregnet flateerosjon fra 2006 til 2007, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Overvåking av tilførsler fra elver og bekker til Vansjø.
Eva Skarbøvik, Marianne Bechmann
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø og dens tilførselselver/-bekker i 2007. Sommeren dette året var spesielt nedbørrik, noe som har hatt betydning for forholdene i innsjøen. Rapporten gir også resultater fra undersøkelser av bunnsedimentene i sjøen, samt eksperimenter med næringsstoffbegrensning. Et nytt budsjett for næringsstoffer og sediment for nedbørfeltet er beregnet basert på data fra perioden 2005-2007.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2007
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en nitrogenindeks for vurdering av risiko for diffus nitrogenforurensing fra landbruket. Det er et enkelt verktøy som skal brukes på skiftenivå. Som input kreves kun data som er allment eller offentlig tilgjengelig, eller som den enkelte bonde kan framskaffe. N-indeksen kan brukes til å identifisere arealer med høy risiko for N-tap, og dessuten som et hjelpemiddel ved vurdering og valg av optimal drift. Nåværende versjon av N-indeksen ble utviklet for et lite nedbørfelt i sørøst-Norge, Skuterudfeltet. Alle faktorer som anses som betydningsfulle for N-tap, og som kan påvirkes av mennesker, ble forsøkt inkludert. N-indeksen formuleres som summen av løst N, partikulært N og episodetap av N fra husdyrgjødsel, minus N-retensjon, for øyeblikket satt lik 0. Løst N, eller N tilgjengelig for utvasking, er lik forskjellen mellom tilført og bortført N. Tilført N omfatter N fra deposisjon, N-fiksering, mineralgjødsel, husdyrgjødsel, plantemateriale og jordarbeiding. Bortført N omfatter N-opptak i planter sommer og høst, denitrifikasjon og halmbehandling. Partikulært N beregnes fra organisk materiale i jord og erosjonsrisiko. Episodetap av N fra husdyrgjødsel omfatter foreløpig bare organisk N, og avhenger av mengde husdyrgjødsel og når den spres. N-indeksen ble beregnet for alle skifter i Skuterudfeltet for de agrohydrologiske årene 1994-95 til 2002-03. I middel for denne perioden så N-indeksen ut til å fange opp de viktigste effektene på N-tap relativt bra. For 2001 ble fire driftsscenarier testet: 1) endre gjødslingsnivå til normnivå (tilpasset plantenes N-behov), 2) dyrke fangvekst, 3) la åkeren stå i stubb etter høsting, og 4) høstpløye alle skifter. I dette tilfellet var scenariet med normgjødsling det mest effektive, fulgt av fangvekstscenariet. Flere kunnskapshull ble avdekket under utvikling av N-indeksen, og N-indeksen krever dermed videre forbedring. Den bør videre kalibreres og valideres utenfor Skuterudfeltet for å tilnærme seg en N-indeks som kan brukes på all dyrka mark i Norge. På sikt er det også ønskelig å integrere N-indeks og gjødslingsplan.
Forfattere
Åge Molversmyr Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Marianne Bechmann Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Skas-Heigre kanalen inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.