Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hovedspørsmålet har vært hvorfor referansebruk som representerer Trøndelag ligger lavere i årsverksinntekt enn tilsvarende referansebruk på Østlandet og i Rogaland. Hovedfunnet er at bruttoinntekten er ganske lik for sammenlignbart produksjonsomfang mellom områdene, men melkeprodusenter i sone 4 og 5A som er de vanlige AK-sonene i Trøndelag bruker mer arbeidstid og setter inn mer kapital i form av bygningsverdier og maskiner for å få til den samme produksjonen. Mer arbeid gir flere årsverk og dårligere resultat per årsverk når inntekten er omtrent den samme. Mer kapitalinnsats gir høyere avskrivninger og høyere rentekostnader. En del hypoteser om hvorfor det settes inn mer arbeid og kapital i disse sonene er undersøkt. Det er funnet at antall skifter er flere og gjennomsnittsarealet av skiftene er mindre i AK-sone 4 og 5A sammenlignet med AK-sonene 1, 2 og 3.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Landrø HjeltSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Hvorfor kjøper offentlig sektor mindre norsk frukt og grønt enn privat?
Marie Bogstad Ree
Forfattere
Marie Bogstad ReeSammendrag
En gjennomgang av dagens praksis – og hva vi kan gjøre for å endre den. https://www.frukt.no/aktuelt/fagdag-23.oktober-2025
Forfattere
Jostein VasseljenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Arild Hatteland Arne Stensvand Gunnhild Jaastad Torbjørn Haukås Anna Birgitte Milford Nina Trandem Lene Sigsgaard Runa GidskeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Arealtilskudd beregnes ut fra geografisk sone og vekstgruppe. I dette oppdraget er bakgrunn for geografisk arealsoneinndeling i kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand undersøkt, med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra offentlige dokumenter og litteratur (kap. 1). Kommunene Bjerkeim, Gjesdal og Strand har siden 1994 vært plassert i sone 3, sammen med jordbruksforetak i kommuner på Østlandet. I kapittel to er areal- og produksjonsgrunnlaget, utvikling i tal kyr og sau (2019-24) og utvikling i tilskuddssatser (2017-24) undersøkt. Utgangspunktet for gjennomgangen er kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand (heretter; region BGS), men gjennomgangen synliggjør samtidig utviklingen for øvrige jordbruksforetak i sone 3 (heretter; region 3) og sone 5B (heretter; region 5B) . I region BGS dominerer grovfôrproduksjon, noe som også er tilfellet i region 5B. I region 3 er kornproduksjon dominerende, men slik produksjon er tilnærmet fraværende i region BGS og 5B. Dette har nødvendigvis økonomiske konsekvenser for foretakene i region BGS. For å synliggjøre hvor krevende jordbruksarealet er å drive, er det utarbeidet indikatorer på driftsvansker for region BGS, 3 og 5B i kapittel tre. Driftsvanskeindikatorene vurderer størrelse, helling, og form på jordstykkene. For fulldyrka og overlatedyrka jord ligger region BGS mellom region 5B og 3 når det gjelder størrelse og helling. Når driftsvansken vurderes etter jordstykkets form, kommer region BGS bedre ut enn øvrige regioner. Formen på innmarksbeitene viser størst driftsvanske i region BGS. Dette er relevant i og med at 56 % av innmarksbeitene i denne regionen er godkjent spredeareal for husdyrgjødsel.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag