Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Sammendrag

Østfold er i ulvesonen, og en stor del av saueholdet er på arealer som er inngjerda med rovdyravvisende gjerder. Dette er ofte ravineområder som har betydelig landskapsverdi. Sau på inngjerda arealer hele sommeren medfører spesielle utfordringer. I dette prosjektet er det samlet og formidlet kunnskap om det å drive med sau på inngjerda arealer. Slik kunnskap kan føre til at sauebøndene lykkes med driftsopplegget, og dette kan dempe konflikter mellom sauehold og rovdyr. I Østfold er det hovedsakelig arealer som er klassifisert som innmarksbeite som er aktuelle for sauehold på inngjerda arealer. Det er noe slikt areal som ikke er i bruk i dag, og det kan derfor være rom for å øke saueholdet noe. Saueholdet foregår ofte på relativt små arealer, og det går mye tid til flytting av dyr. Også snylterbehandling av sauene krever en god del arbeid. Sambeiting mellom flere dyreslag og veksling mellom beiting med sau og andre dyreslag har sine fordeler, men er lite vanlig.

Sammendrag

To prosjekter angående sammenheng mellom pris, tilskudd og produsert mengde i noen husdyrproduksjoner ligger bak denne rapporten. Arbeidet med prosjektene har gått parallelt, og det har vært et tett samarbeid mellom prosjektmedarbeiderne. En brukergruppe sammensatt av nøkkelpersoner fra næring og offentlig forvaltning har bidratt underveis. Den ene delen er en deskriptiv analyse av utvikling av priser, tilskudd og produksjon i perioden 1998-2018. Den andre delen er empiriske analyser for storfe, fordelt på ammeku og melkeku, samt sau/lam og gris. Rapporten gir en kompakt og samlet oversikt over utviklingen i pris, tilskudd og produsert mengde i norsk husdyrproduksjon de siste 20 årene...

Sammendrag

Det meste av norsk økologisk frukt og grønt selges gjennom de store butikkjedene, men mange produsenter selger også gjennom såkalte alternative salgskanaler som andelslandbruk, Bondens Marked, spesialbutikker og restauranter. Denne rapporten er basert på en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse av de to gruppene produsenter. Produsenter som bruker alternative salgskanaler, oppgir flere fordeler med dette. Kortere verdikjede og høyere betalingsvilje hos forbruker gir ofte høyere enhetspris for produsent, og lønnsomheten øker ved at det kan være lettere å få solgt varer som ikke tilfredsstiller standarder for størrelse, fasong og farge. Men alternative salgskanaler innebærer ofte mer arbeid og kostnader med markedsføring og transport for levering av varer, noe som kan redusere nettoinntekten...

Sammendrag

In studies of consumption of local food specialties individuals' personality are rarely included. In this article we want to expand and give nuances to the understanding of what characterizes these consumers and ask: Are there any common personality traits, or personal characteristics of these consumers? We make use of the Big Five personality model to unpack the relation between individual's personality and choices of local food specialties. This model consists of the following five personal traits: Extraversion, Agreeableness, Conscientiousness, Neuroticism, Openness to Experience. These personality traits are hidden but through questions regarding behavior the traits may be retrieved. In order to construct latent variables to represent measures of these traits, we apply Item Response Theory (IRT). Socioeconomic variables are combined with personality traits in logistic regression models to find the connection between personality and choice of Norwegian local food specialties. The results show that in all models the latent variable Openness to Experience is a significant predictor for choice of local food specialties. This personality trait was one of the most important predictors in all the choices made by the individuals. Openness to Experience is characterized by fantasy, aesthetic sensitivity, attentiveness to inner feelings, preference for variety, and intellectual curiosity.

Til dokument

Sammendrag

We examine the origins, implications, and consequences of yield-based N fertilizer management. Yield-based algorithms have dominated N fertilizer management of corn (Zea mays) in the United States for almost 50 yr, and similar algorithms have been used all over the world to make fertilizer recommendations for other crops. Beginning in the mid-1990s, empirical research started to show that yield-based rules-of-thumb in general are not a useful guide to fertilizer management. Yet yield-based methods continue to be widely used, and are part of the principal algorithms of nearly all current “decision tool” software being sold to farmers for N management. We present details of the theoretical and empirical origins of yield-based management algorithms, which were introduced by George Stanford (1966, 1973) as a way to make N fertilizer management less reliant on data. We show that Stanford’s derivation of his “1.2 Rule” was based on very little data, questionable data omissions, and negligible and faulty statistical analysis. We argue that, nonetheless, researchers, outreach personnel, and private-sector crop management consultants were obliged to give some kind of N management guidance to farmers. Since data generation is costly, it is understandable that a broad, “ball park” rule-of-thumb was developed, loosely based on agronomic principles. We conclude by suggesting that technology changes now allow for exciting new possibilities in data-intensive fertilizer management research, which may lead to more efficient N management possibilities in the near future.

Til dokument

Sammendrag

«Nudges» eller såkalte små dytt kan gjøre det lettere for folk å ta bedre valg, som (for eksempel) å spise sunnere, uten å begrense valgfriheten/tilgjengeligheten. Denne studien undersøkte om små endringer eller dytt i en sykehuskantine kunne hjelpe pasienter til å velge sunnere og mer «hjertevennlig mat». Prosjektets mål var å utvikle og teste ut et sett med enkle og lite kostbare «nudging»-metoder som gjør det lettere å velge mer helseriktig mat, å vise om metodene eller tiltakene gav endringer i spiseatferd og lage en praktisk veileder som beskriver resultatene og erfaringene fra prosjektet slik at disse kan brukes av kjøkkenansvarlige på andre spiseplasser.