Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Til dokument

Sammendrag

Skog- og trenæringen vil ha en nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge. Det er forventet økt bruk av trevirke innen bygg, emballasje, kompositter og energiprodukter i årene som kommer. Hovedhensikten med denne markedsundersøkelsen var å finne ut hvilke forventninger markedsaktørene hadde til utviklingen i energivirkemarkedet m.h.t. pris og volum fem og ti år fram i tid. Den samlede produksjonen av bioenergiprodukter er per i dag på ca 17 TWh, hvorav 13 TWh er faste biobrensler. Et flertall av respondentene forventet en vekst på 25-50 % både i volum og pris i biomassemarkedet totalt sett i løpet av de neste ti årene, selv om de for sin egen virksomhet forventer en volumøkning i størrelsesordenen 30 – 70% de kommende fem årene. Mange av respondentene peker på ressurstilgang som en av de viktigste barrierene for en vesentlig økning av omsetningen av energivirke. Bekymringen for dette er størst blant de som kjøper brenselflis / flisvirke til bruk i varmeproduksjon eller andre prosesser, og mindre blant virkesleverandørene. Undersøkelsen ble gjennomført før Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022. Konflikten har gitt store endringer i energimarkedet i Nord-Europa, og det kan godt hende resultatet av undersøkelsen ville vært annerledes om den ble gjort nå ett år ut i denne konflikten.

Sammendrag

«Bjørk i Norge» er sluttrapporten etter det treårige prosjekt «Flaskehalser og barrierer for økt bruk av bjørk» som er utført av en gruppe forskere ved NIBIO. Formålet med rapporten er å gi en oversikt over dagens bjørkeressurser, prognoser for volum og tilvekst samt dagens bruk av bjørk. Vi beskriver brukspotensiale, flaskehalser og barrierer for økt og kvalitetstilpasset bruk av bjørk og gjennomgår dagens kunnskap om foryngelse og skjøtsel av bjørk. I tillegg gir rapporten en oversikt over kvalitetsevalueringer av bjørk, samt en presentasjon av en studie om «forbedret kvalitetsevaluering av bjørkestokker». Vi påpeker fremtidige forskningsbehov og handlingsmuligheter for å få en bedre utnyttelse av avvirket virke, en mer kvalitetstilpasset bruk og en generell økt bruk av norsk bjørk.

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima). TBU klima skal ifølge mandatet gi råd om forbedringer i metoder for tiltaks- og virkemiddelanalyser på klimaområdet. I årsrapporten for 2021 har utvalget redegjort for hvilke metoder som er vurdert hittil og hvilke temaer som gjenstår. Et tema som foreløpig ikke har vært dekket av utvalget, er metoder som brukes til framskrivninger og til analyser av tiltak og virkemidler som påvirker utslipp og opptak av klimagasser fra skog, arealbruk og arealbruksendringer. Disse opptakene og utslippene rapporteres i det nasjonale klimagassregnskapet under arealbrukssektoren (eng. Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF). Formålet med denne rapporten er å gi et kunnskapsgrunnlag for utvalgets videre arbeid med vurdering av metodeapparatet som brukes til utslippsframskrivinger og analyser av tiltak og virkemidler rettet mot arealbrukssektoren, samt metode for å beregne klimaeffekt av poster på statsbudsjettet som påvirker arealbrukssektoren.

2022

Til dokument

Sammendrag

Prosjektets mål var å utvikle en prognosemodellfor sesongvis tilgjengelighet av skogsbilveier. Det ersamlet inn feltdata fra 77 veier, totalt 231 unike registreringspunkter som fanger opp variasjoner i målt bæreevne, byggematerial, volum uttransportert og deformasjon/sporutvikling. Disse feltdataene er supplerte med historiske transportdata, ca. 200 000 fraktbrev, for at belyse hvordan været tidligere har påvirket veiers utnyttelse under barmarksesongen. Resultatene gjør det mulig å gi visse tommelfingerregler for egnethet for transport under rådende værforhold. Rapporten dokumenterer prosjektets hovedresultater. Noen slutninger: •Løsmassetyper for eldre veier har stor betydning for når en vei ikke bør benyttes til transport, sett i forhold til tele og nedbørsrike perioder•Både historiske vær- og tele-data, så vel som nye on-line datakilder kan gi bedre prediksjoner av vannstatus for planlegging av drifter og videretransport •Feltobservasjoner av oppbygning, løsmasser, og tilstand på veien vil fortsatt være nødvendigfor en sikker klassifisering av sesongtilgjengelighet •Konvensjonell fallodd gir fremdeles det beste estimat av en veis bæreevne •Måling av bæreevne/E-modul med lettvektsfallodd underestimert bæreevne, og bruken må videreutvikles for å øke nytten i praksisDet var ikke mulig å gi en sikker klassifisering av bæreevne kun på grunnlag av digitale kilder. Digitale kilder må suppleres med feltobservasjoner om f.eks. bærelagets byggemateriale og tykkelse, som dimensjoneringstabeller forutsetter. I fravær av en slik klassifiseringen gir kombinasjonen av digitale kilder og lokalkunnskap om byggemateriale en indikasjon. En framtidig prognosemodell vil forenkle planlegging, men det gjenstår mye arbeid før et slikt verktøy vil være pålitelig. Ramme for prognosemodell presenteres i kapittel 4.4. En demo av en enkel prototyp er testet i undervisningssammenheng ved NMBU.

Sammendrag

Hovedmålet er å evaluere en ny, forenklet metode for Groundeco/EcoX-behandling av skogsbilveier for å øke bæreevnen i eksisterende masser. Delmålene er å undersøke effekten av behandlingen på bæreevne, kostnader knyttet til tiltaket og å sammenligne dette med eksisterende praksis. Groundeco/EcoX er en kjemisk væske som tynnes ut med vann før påsprøyting på veien. Den direkte effekten er at vannets binding til kolloidene (små partikler) brytes og det går fra å være bundet til å bli fritt vann som kan transporteres bort. Den sekundære effekten er at bæreevnen øker når vannet blir borte. Det er viktig å sette i stand grøfter og stikkrenner før behandlingen. Den forenklede metoden benytter f.eks. en traktor med skålharv for å løse opp veioverflaten. Deretter sprøytes Groundeco/EcoX-løsningen på veimassene og blandes igjen med skålharven i to omganger, før høvling og kompaktering. I mai 2019 ble det utført målinger med platebelastning og lettvektsfallodd, samt oppgraving og grusprøver på 6 punkter langs Skallbergveien hos Løiten Almenning. Veiene ble behandlet med Groundeco/EcoX i juni 2019. Dette ble fulgt opp med platebelastningsprøver i oktober 2019 og august 2020. Etter en avbrutt måling med SVVs fallodd på grunn av regn i juni 2020, ble den endelige målingen gjennomført i oktober 2020. For alle 6 punkter var det positiv utvikling i bæreevne fra før-målingen i mai-19 til okt-19, og med ett unntak en ytterligere økning fra okt-19 til aug-20. Måleresultatene fra SVVs fallodd ga en SVV-klassifisering (laveste kumulative 10%-verdi) på 7,0 tonn og en gjennomsnittsverdi på 10,2 tonn. Det må understrekes at målingene ble gjort «i perioder med spesielt mye nedbør», noe som for veiklasse 3 betyr 10 tonn aksellast «med begrensninger». Til en kostnad av 372 kr/meter har Løiten Almenning og Groundeco/EcoX-behandlingen forandret veien fra «en av dårligste vi har» til en vei med gjennomsnittlig 10 tonns bæreevne under ugunstige nedbørsforhold.

Til dokument

Sammendrag

Purpose of Review Mechanized logging operations with ground-based equipment commonly represent European production forestry but are well-known to potentially cause soil impacts through various forms of soil disturbances, especially on wet soils with low bearing capacity. In times of changing climate, with shorter periods of frozen soils, heavy rain fall events in spring and autumn and frequent needs for salvage logging, forestry stakeholders face increasingly unfavourable conditions to conduct low-impact operations. Thus, more than ever, planning tools such as trafficability maps are required to ensure efficient forest operations at reduced environmental impact. This paper aims to describe the status quo of existence and implementation of such tools applied in forest operations across Europe. In addition, focus is given to the availability and accessibility of data relevant for such predictions. Recent Findings A commonly identified method to support the planning and execution of machine-based operations is given by the prediction of areas with low bearing capacity due to wet soil conditions. Both the topographic wetness index (TWI) and the depth-to-water algorithm (DTW) are used to identify wet areas and to produce trafficability maps, based on spatial information. Summary The required input data is commonly available among governmental institutions and in some countries already further processed to have topography-derived trafficability maps and respective enabling technologies at hand. Particularly the Nordic countries are ahead within this process and currently pave the way to further transfer static trafficability maps into dynamic ones, including additional site-specific information received from detailed forest inventories. Yet, it is hoped that a broader adoption of these information by forest managers throughout Europe will take place to enhance sustainable forest operations.