Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Afforestation of marginal cultivated land is an internationally approved climate mitigation strategy, however, with uncertain implications for soil organic carbon (SOC) storage. We examined the effect of forest planting by measuring SOC at two adjacent sites: one with a Norway spruce forest planted in 1968 and one actively grazed pasture. Both sites had similar land-use history before forest planting, and they were as similar as possible in all other edaphic factors. There were no significant differences in SOC stocks down to 30 cm mineral soil, 7.15 and 8.51 kg C m−2 in the forest plantation and pasture respectively. Only a minimal build-up of an O horizon, less than 2 cm, was observed in the plantation. The SOC stocks of the plantation and pasture were not significantly different from that of a nearby old forest, 7.17 kg C m−2. When comparing these three land-uses we found that there were significant differences in the upper 10 cm of the soil with regard to other soil properties. Nitrogen (N) stock and pH were significantly lower in the old forest compared to the plantation, which again was significantly lower than that of the pasture. The opposite was the case for the C/N ratio. We conclude that there were no significant differences in SOC stocks in the upper 30 cm 50 years after afforestation with Norway spruce, but that there is still a legacy from the former cultivation that may influence both productivity and organic matter dynamics.
Forfattere
Svenja B. KroegerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2019. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2019 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2019: 39 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 15 % gras, 28 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 5 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 5 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2018 ble beregnet til henholdsvis 3,5 kilotonn SS og 6 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 3 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jukka Salonen Lars Olav Brandsæter Bärbel Gerowitt Jesper Rasmussen M-H. Robin Kirsten Tørresen Muriel Valantin-MorisonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tuuli Haikonen Jorunn Børve Timo Kaukoranta Pernilla Gabrielsson Michael Perander Päivi ParikkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tuuli Haikonen Jorunn Børve Timo Kaukoranta Pernilla Gabrielsson Michael Perander Päivi ParikkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
” Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er landet blitt delt opp i tre soner..... Kommune- og fylkesinndeling er som i 2019. Fra 01.01 2020 trer det i kraft en en ny inndeling av kommuner og fylker med nye navn..
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag