Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Redaktører
Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Driftsgranskingane er eit forvaltningsoppdrag som NIBIO utfører for Landbruks- og matdepartementet. Den årlege undersøkinga viser status og utvikling for økonomien i landbruket og får fram verknadene av politikk og rammevilkår. Ho er såleis eit viktig verktøy for forvaltninga. Analysar av granskingsmaterialet gir dessutan grunnlag for rådgiving, forsking og undervisning.
Sammendrag
1. Persistence of standing dead trees (snags) is an important determinant for their role for biodiversity and dead wood associated carbon fluxes. How fast snags fall varies widely among species and regions and is further influenced by a variety of stand- and tree-level factors. However, our understanding of this variation is fragmentary at best, partly due to lack of empirical data. 2. Here, we took advantage of the accruing time series of snag observations in the Finnish, Norwegian and Swedish National Forest Inventories that have been followed in these programs since the mid-1990s. We first harmonized observations from slightly different inventory protocols and then, using this harmonized dataset of ca. 43,000 observations that had a consistent 5-year census interval, we modelled the probability of snags of the main boreal tree species Pinus sylvestris, Picea abies and Betula spp. falling, as a function of tree- and stand-level variables, using Bayesian logistic regression modelling. 3. The models were moderately good at predicting snags remaining standing or falling, with a correct classification rate ranging from 68% to 75% among species. 4. In general, snag persistence increased with tree size and climatic wetness, and decreased with temperature sum, advancing stage of decay, site productivity and disturbance intensity (mainly harvesting). 5. Synthesis and applications: The effect of harvesting demonstrates that an efficient avenue to increase the amount of snags in managed forests is protecting them during silvicultural operations. In the warmer future, negative relationship between snag persistence and temperature suggests decreasing the time snags remain standing and hence decreasing habitat availability for associated species. As decomposition rates generally increase after fall, decreasing snag persistence also implies substantially faster release of carbon from dead wood.
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes RahlfSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Haga Lislegård Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Atilla Haugen Gabriela WagnerSammendrag
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi i hvilken grad det kan oppdages kadaver av sau og rein i utmark med bruk av droner i åpen og spesifikk kategori sammenlignet med Norske kadaverhunders standard for finsøk. Vi undersøker om droner er egnet til å sjekke ut hvorvidt et dødsvarsel fra GPS-merket sau eller tamrein er ekte eller falsk alarm. Med bakgrunn i gjeldende regelverk diskuterer vi med hvilke metoder droner kan benyttes i skadefellingssituasjoner. Utredningen er basert på feltforsøk, erfaringer, personlig kommunikasjon og faglitteratur. Droner var mer effektive til å finne kadaver som ligger åpent i terrenget sammenlignet med Norske kadaverhunders standard, målt i suksessrate og tidsbruk. Søk BVLOS med GPS-posisjon har den høyeste suksessraten og er lite tidskrevende. Kamerateknologien til moderne droner er god nok til å identifisere skadeomfang av dyr på bakken og kan bidra til å dokumentere tapsårsaker og t.o.m. forbedre dyrevelferd på utmarksbeite. Per dags dato kan en forvente at drone brukes som hjelpemiddel i en skadefellingssituasjon til søk etter dyret (termisk spor, RGB kamera, spor i snø), ved å forstyrre dyret og evt. drive dyret mot fellingslaget og ved å bedøve dyret. Mens drone kan ikke brukes til jakt, kan Miljødirektoratet gi dispensasjon. Erfaringsverdier og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag mangler.
Forfattere
Roger HoltenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Anne Friederike Borchert Karin Juul Hesselsøe Iris Eik Paula Izabella Lawicka Trond Olav PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Anne Friederike Borchert Karin Juul Hesselsøe Iris Eik Trond Olav Pettersen Paula Izabella LawickaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Payel Bhattacharjee Mari Talgø Syvertsen Igor A. Yakovlev Torgeir Rhoden Hvidsten Torstein Tengs Mallikarjuna Rao Kovi Marcos Viejo Carl Gunnar Fossdal Jorunn Elisabeth OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag