Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Målsettingen med arbeidet har vært å skaffe kunnskap om den økonomiske aktiviteten knyttet til hestesektoren. I kapittel 2 presenteres resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot hesteeiere, og utgifter per gjennomsnittshest beregnes til rundt 90 000 kr. I kapittel 3 presenteres resultater fra en spørreundersøkelse rettet mot bedrifter som driver med hest. Hensikten var å få fram hvilke strategier de har for driften. Mange bedriftsledere i denne sektoren viser en tydelig markedsorientering og et sterkt engasjement for virksomheten sin. For flere av dem er det å drive med hest ikke bare en forretningsidé, men også en livsstil. Dette kan innebære at økonomisk resultat ikke alltid er det primære målet, men heller en del av en helhetlig tilnærming der faglig interesse og personlig motivasjon spiller en viktig rolle. Bedriftslederne er ofte relativt risikovillige, men også markedsorienterte. For flere av dem er det å drive med hest ikke bare en forretningsidé, men også en livsstil. Dette kan innebære at økonomisk resultat ikke alltid er det primære målet, men heller en del av en helhetlig tilnærming der faglig interesse og personlig motivasjon spiller en viktig rolle. I siste del av rapporten presenteres en modell for beregning av hvor mange hester det er i Norge. Modellen er basert på at en må angi fødte føll i et år. Antar vi at de ble født 2 500 føll i Norge i 2022, så er modellresultatet at det er rundt 66 000 hester i Norge.
Sammendrag
Studieturen til Tyrkia hadde som mål å hente kunnskap om korleis ein kan forbetre kvaliteten på morellar gjennom heile verdikjeda – frå produksjon til forbrukar. Tyrkia er verdas største produsent av morellar og har høg kompetanse innan dyrking, pakking og eksport. Rapporten skildrar besøk hos produsentar og pakkeri i Adana og Denizli, inkludert Özler Tarım og Canlar Fruit, som begge eksporterer til Noreg. Det vart observert ulike produksjonsmodellar, teknologiar og logistikkstrategiar. Hovudfunn og tilrådingar: • Rask nedkjøling etter hausting er avgjerande for å bevare kvalitet og forlenge haldbarheit. Hydrokjøling er mest brukt. • Modifisert atmosfære (MAP) i emballasje kan redusere uttørking og bruning av stilkar. • Kombinasjon av maskinell og manuell sortering gir betre kvalitet enn maskinell sortering åleine. • Produktdifferensiering etter storleik og modningsgrad gir betre tilpassing til ulike marknader. • Sortsutvikling og strategisk plassering av produksjon i ulike høgder og regionar forlenger sesongen. • Arbeidskraft og vassmangel er store utfordringar i tyrkisk produksjon.
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for potetkreft. Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, siden den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Sjukdommen kan overleve svært lenge i jord, og er vanskelig å bli kvitt. Den har ikke vært påvist i Norge siden 1994, men økende forekomster i Sverige og Danmark de siste 10 årene har gjort sjukdommen mer aktuell også i Norge. De aller fleste potetsortene i Norge er resistente mot den rasen av potetkreft som var vanlig i Norge tidligere. Men utbruddene i Sverige og Danmark har vært forårsaket av nyere raser av potetkreft som kan angripe de aller fleste vanlige potetsortene som blir dyrket i Norge i dag. Formålet med dette OK-programmet er å sjekke tilstedeværelse av potetkreft i Norge, samt teste metodikken rundt visuell påvisning og molekylær testing for potetkreft. Selv om man regner potetkreft som ikke forekommende i Norge er det viktig å gjennomføre denne typen undersøkelser for å få dokumentert statusen. Totalt ble 350 prøver vurdert i 2024, og alle var negative ved visuell bedømmelse. Det ble heller ikke funnet noe mistenkelig som førte til at prøvene burde kontrolleres ved PCR. Av de 350 prøvene ble 50 prøver tilfeldig valgt ut for kontroll ved hjelp av PCR, og alle disse testene var negative. Resultatene fra 2024 viser at status for potetkreft i Norge i henhold til ISPM 8 er å anse som «Absent: pest no longer present».
Sammendrag
Ålegras (Zostera marina) er en blomstrende undervannsplante som spiller en nøkkelrolle i akvatiske økosystemer langs norskekysten. Dessverre er mange ålegraspopulasjoner i kraftig tilbakegang, hvilket er negativt for mange marine dyr som er avhengig av beskyttelsen habitatet ålegras tilbyr. I pågående restaureringsprosjekter brukes ålegras fra eksisterende enger for å etablere nye enger. Det er da viktig å bruke plantemateriale som er friskt og ikke bærer på sjukdomsorganismer (patogener). I den forbindelse ble NIBIO i 2024 bedt om å kontrollere ålegrasenger i Oslofjorden for skadegjørere innen artsgruppen oomyceter fordi det er gjort funn av disse flere steder i Norge. Seks potensielle donor-enger ble dermed undersøkt i 2024, og alle hadde ålegras med tilstedeværelse av Phytophthora- og Halophytophthora-arter (sannsynlige patogener), men også noen Pythium-arter. Det ble også undersøkt bunnsedimentet på to lokaler der ålegraset etter planen skal transplanteres til, men de prøvene var frie fra oomyceter. I 2025 ble det gjennomført ytterligere undersøkelser av ålegrasenger i Oslofjorden i håp om å finne enger uten smitte. Denne rapporten inneholder resultatene fra disse nye undersøkelsene, samt oppsummering av tidligere funn og anbefalinger.
Sammendrag
Rapport
Sammendrag
Denne rapporten er eit resultat av prosjektet Sider – ein smak av Hardanger, som vart starta i 2019 med mål om å sikre høg kvalitet på norsk sider gjennom auka kunnskap og praktisk rettleiing. Rapporten gir ei grundig innføring i kvalitetskontroll i siderproduksjon, og identifiserer kritiske faktorar som påverkar den sensoriske, kjemiske og mikrobiologiske kvaliteten. Den dekker heile produksjonsprosessen – frå frukthage til ferdig produkt – og gir konkrete råd om: • Dyrking og modning av eple til sider • Handtering og pressing av juice • Fermentering og mikrobiologiske utfordringar • Kontroll av pektin, syre, pH og svoveldioksid Rapporten er utvikla som eit praktisk verktøy for produsentar som ønskjer å sikre høg og stabil kvalitet i norsk siderproduksjon.
Sammendrag
Rapporten presenterer livsløpsanalyser (LCA) av melkeproduksjon på to norske eksempelbruk hvor en har sett på hvordan miljøpåvirkningen varierer etter strategi for grovfôrproduksjon og -konservering. Studien vurderte (1) alternative linjer for konservering og lagring av grovfôr, (2) presisjonsgjødsling versus uniform gjødsling og (3) produksjon og fôring av grovfôr med ulik fordøyelighet. Resultater er vist for miljøpåvirkningskategoriene globalt oppvarmingspotensial (GWP), terrestrisk forsuring, eutrofiering av ferskvann og knapphet på fossile ressurser. Det var små forskjeller i miljøpåvirkning avhengig av om grovfôret ble konservert i plansilo eller i rundballer dersom en forutsatte liten variasjon i svinn av surfôr mellom metodene. Om en antok at svinnet med bruk av plansilo økte fra 8 % til 25 %, ble GWP per fôrenhet 20 % høyere. Presisjonsgjødsling, simulert med påfølgende moderate avlingsøkninger per enhet investert nitrogen (2,5 – 5 %), ga små miljøforbedringer. En økning i nitrogenutnyttelsen med 15 % kunne imidlertid redusere GWP per kg melk betydelig. Studien viste også at produksjon av lettfordøyelig grovfôr økte GWP per enhet fôr, men at fôring med dette versus mindre fordøyelig surfôr kunne redusere utslipp per kg melk dersom det ga høyere melkeytelse per ku. Studien viste at miljøvurderinger av grovfôrproduksjonen bør gjøres innenfor definerte gårdssystemer slik at en får med seg samspillet mellom og responser i både jord, planter og husdyr.
Sammendrag
Denne rapporten gir en analyse av metanpotensialet i ulike organiske fraksjoner som husdyrgjødsel, fiskeslam og industrifraksjoner. Den beskriver biogassproduksjonens prosesser og utfordringer, inkludert tekniske beregninger og vurderinger av innholdet av tørrstoff (TS), organisk tørrstoff (VS), og kjemisk oksygenbehov (COD). Formålet med rapporten er å vurdere potensialet for energiutvinning og bærekraftig ressursbruk gjennom biogassproduksjon, samt å identifisere og løse utfordringer knyttet til bruk av ulike substrater i biogassreaktorer. Rapporten er utarbeidet i prosjektet Biogass og energipotensiale i husdyrgjødsel (pnr 701).
Sammendrag
Lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), er en alvorlig plantesykdom på potet som kan føre til betydelige avlingstap ved kraftige angrep. Sykdommen har vært offisielt kjent i Norge siden 1964. I den siste kartleggingsperioden (2019–2024) ble lys ringråte påvist i fire av totalt 2024 analyserte prøver. De fleste prøvene stammet fra mat- og industripotet, men inkluderte også 50 settepotetpartier i 2019. Tiltak er iverksatt for å utrydde infeksjonen ved funn. Det ble ikke gjort noen funn i 2024. Mørk ringråte, forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum, er en karantenesykdom som angriper potet og andre planter i søtvierfamilien. Sykdommen ødelegger potetplantens ledningsvev, noe som fører til visning av riset og utvikling av brunfarget, ringformet råte i knollene. Til tross for at mørk ringråte er utbredt i flere europeiske land, har sykdommen aldri blitt påvist i Norge. Norge importerer årlig betydelige mengder mat- og industripotet fra land der sykdommen forekommer, noe som understreker behovet for systematiske overvåkingsprogrammer for å forhindre introduksjon. Det ble i 2024 mottatt 350 potetprøver for testing. Det ble ikke påvist hverken lys eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2024 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control. Resultatene fra 2024 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded.
Sammendrag
Dette overvåkings- og kartleggingsprogrammet er finansiert av Mattilsynet og arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Mattilsynet. Formålet er å så tidlig som mulig oppdage fremmede og skadelige trelevende insektarter (karanteneskadegjørere) som måtte ankomme Norge. Beredskapsdelen av prosjektet inkluderer et lett tilgjengelig lager av feller og kjemiske lokkemidler til bruk dersom karanteneskadegjørere skulle bli oppdaget. De ulike lokkemidlene som brukes i prosjektet tiltrekker seg biller i slektene Anoplophora og Agrilus, samt andre bark- og trelevende insektarter på EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) sine lister over karanteneskadegjørere. Sommeren 2024 ble seks lokkemidler testet i feller ved bruk av en fangstmetodikk etablert i 2021. Fellene var utplassert i skogområder nær åtte ulike virksomheter som var vurdert av Mattilsynet å ha forhøyet risiko for å introdusere fremmede arter. Ingen karanteneskadegjørere ble fanget.