Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Morten GuntherSammendrag
Sommeren 1999 ble minst fem reir av dvergmåke (Larus minutus) funnet på en holme utenfor Svanvik i Sør-Varanger. Selv om man i en årrekke hadde hatt mistanke om hekking av dvergmåke ved Varangerfjorden ble det altså i Pasvik man første gang kunne dokumentere hekking i Finnmark. Rapporten oppsummerer forekomsten av dvergmåke i vårt nordligste fylke og de tilgrensende områdene av Barentsregionen.
Forfattere
Morten GüntherSammendrag
Sommeren 1999 ble minst fem reir av dvergmåke funnet på en holme utenfor Svanvik i Sør-Varanger. Selv om man i en årrekke hadde hatt mistanke om hekking av dvergmåke ved Varangerfjorden ble det altså i Pasvik man første gang kunne dokumentere vellykket hekking i Finnmark. I denne rapporten oppsummeres forekomsten av dvergmåke i vårt nordligste fylke og de tilgrensende områdene i Barentsregionen. Teksten er en oppdatert og utvidet versjon av artikkelen "Første hekkefunn av dvergmåke Larus minutus i Finnmark" som ble publisert i Vår Fuglefauna 23 (2): 82-84.
Sammendrag
Dyrkingssystem for bringebær og bjørnebær Det viktigste som har skjedd med dyrkingsopplegget de siste årene, var at oppal av skudd og selve bærproduksjonen er blitt skilt. Vi såg ingen som produserte nye skudd samtidig med at avlingen blir høstet. De såg flere fordeler med denne omleggingen av produksjonen. Les hele publikasjonen
Sammendrag
Artikkelen beskriver forsøk med bruk av små mengder havre eller hvete som støttevekst for erter til modning. Forsøkene fortsetter i 2003
Forfattere
Even Bratberg Sølvi Svendsen Rolf Enge Ørjan E. Omdal Sigbjørn Vestrheim Magnor HansenSammendrag
Boka består av 8 kapitler. Plantedyrking i Norge tar for seg grunnlaget for at vi i det hele tatt kan dyrke vekster så langt mot nord. Kapitelene deretter omhandler dyrkingsteknikk, plantevern, sorter m.m. for artene bygg, potet, gulrot, hodekål, tomat, jordbær og eple.
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Molte er en staude, med lange jordstengler under bakken. Hver sommer vokser jordstenglene. Knopper dannes langs- og ved enden av jordstenglene. Inne i hver knopp ligger grunnlaget til ett nytt skudd. Artikkelen beskriver forskning på kommersialisering av moltedyrking.
Forfattere
Kåre Rapp Jarle Halvard Nilsen Inger Martinussen Hermod Nilsen leidulf Lund Elfrid MarjalaSammendrag
Planteforsk Holt og Biologisk klimalaboratorium har i flere år hatt forsøk med molte under kontrollerte klimaforhold i veksthus. Det er gjort forsøk med ulike temperaturer, lysforhold, torvtyper, N - gjødslingskonsentrasjoner og jordfuktighet. Planen var å finne mest mulig optimale vekstbetingelser for å utnytte hele året i forbindelse med FoU i molte.
Sammendrag
Den mest aktuelle proteinveksten i økologisk produksjon i Norge er erter. Nye og mer oppreiste sorter gir bedre dyrkingssikkerhet enn tidligere. Dyrkingssikkerheten kan økes ytterligere ved å blande inn korn ved såing. Lupiner og åkerbønner er seine under norske forhold, selv i områdene med lengst veksttid. De er først og fremst aktuelle der en kan høste dem som grønnfôr hvis det blir en dårlig vekstsesong. Skårlegging kan være aktuelt for å lette høstingen i seine år, men dette forutsetter nokså stabilt finvær en ukes tid etter skårleggingen. Ved hyppig ertedyrking vil jordboende sopp kunne bli et problem. Det er vanskelig å gi eksakt råd om hvor mange år det bør gå mellom hver gang det dyrkes erter, og mellom for eksempel erter og lupin/åkerbønne. Men det bør gå minst 5 år (helst 7 - 8 år)mellom hver gang det dyrkes erter. Oljevekstene vil også være aktuelle proteinvekster i økologisk landbruk. De kan imidlertid bli et problematisk ugras, så en bør ikke ukritisk anbefale dette. Høstoljevekstene er de minst problematiske både med tanke på skade av glansbille og som ugras. Selv om en bedrer overvintringsevnen ved dyrkingstekniske tiltak, vil dyrkingsområdet i Norge være svært begrenset. Det er behov for forsøksvirksomhet på økologisk oljevekstdyrking, spesielt ved dyrking av våroljevekster. Det bør gå seks år mellom hver gang en dyrker vekster i korsblomstfamilien på grunn av klumprot. På grunn av risiko for storknollet råtesopp, bør det gå minst tre år mellom oljevekster og erter/åkerbønne i et vekstskifte.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Siri AbrahamsenSammendrag
En forsøkserie bestående av 4 forsøksfelt på henholdsvis Kløfta, Apelsvoll og Stange (2), med ulike høstkornarter ble etablert høsten 2001. De ulike høstkornartene ble sådd ved 2 forskjellige tider og kombinert med eller uten ugrasharving ("blindharving") i en faktoriell struktur. Feltet på Apelsvoll gikk ut pga av dårlig overvintring mens kornet på de 3 andre feltene viste god overvintring. Både sein såtid og "blindharving" har redusert ugrasveksten i alle forsøksfeltene. Det var mindre ugras i ruter med rughvete enn i ruter med høsthvete eller høstrug. Med unntak av sein såtid på Kløfta, har sein såtid og harving enten ikke påvirket avlingen i det hele tatt eller økt den litt. Denne lille undersøkelsen er å betrakte som et forprosjekt og det er behov for mer omfattende forsøk, som går over flere år, for å øke kunnskapen om økologisk høstkorndyrking i Norge.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Valg av sorter med ulik tidlighet i modning, valg av dyrkingsarealer, årlig nyplanting og bruk av klimaforbedrende tiltak som jorddekking og plantedekking er alle viktige tiltak som jordbærdyrkere kan og bør nytte seg av. Andre tiltak vil dreie seg om sikker pollinering og optimalisering av vanning og gjødsling. Gråskimmelråte er en trussel.