Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Sammendrag
En unik samling av vårhvetesorter testes under økologisk dyrking i Trøndelag. Målet er å finne sorter som egner seg under trønderske vekstforhold og som gir mel med ønsket kvalitet til håndverksbaking. Hvete er basisingrediens i vårt daglige brød. Gjennom langvarig målrettet norsk planteforedling oppfyller våre hvetesorter de kvalitetsegenskapene industribakeriene etterspør. De ønsker at melet skal ha en glutenkvalitet som gjør at deigen tåler elting godt og at brødene blir luftige. Økende interesse for håndverksbaking og økologiske matvarer gjør at andre sortsegenskaper som handler om smak, ernæring og tradisjoner blir foretrukket framfor glutenkvalitet. Av den grunn har eldre sortsmateriale av hvete fått en ny interesse i Norge. Det norske såkornmarkedet er lite og bare et fåtall foredlingslinjer blir kommersialisert. De foredlingslinjene som ikke har nådd opp i konkurransen kan likevel ha verdifulle dyrkings- og kvalitetsegenskaper. Det foredles ikke lenger for kornsorter spesielt tilpasset ulike regioner i Norge, som for eksempel Trøndelag, heller ikke for ulike produksjonsformer, som for eksempel økologisk produksjon. Med lavere nivå av lett-tilgjengelig plantenæring, fravær av stråforkortingsmidler og ingen bruk av plantevernmidler vil kravene til sortenes egenskaper være noe ulike i konvensjonell og økologisk dyrking. Økologisk landbruk er i større grad enn konvensjonelt landbruk avhengig av klima og jordsmonn. Utprøving av sortsmateriale under økologisk dyrking kan være av spesiell interesse for å undersøke hvordan klima og jordforhold kan slå ut på avling og kvalitet. Klimaet i Trøndelag tilsier at vi er på nordlig dyrkingsgrense for mathvete. Prosjektet «Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale» har som mål å identifisere sorter og foredlingslinjer med egenskaper som kan være ekstra viktige i ekstensiv dyrking og for håndverksbaking. I 2017 ble 25 ulike sorter og foredlingslinjer av vårhvete testet på to gårder i Nord-Trøndelag. Forsøket viste at den eldre sorten Møystad som brukes av håndverkbakerne kunne gi avling på linje med markedsorten Mirakel, i snitt 350 kg per daa. Sortene Fram II og Dala Landhvete som også brukes av håndverksbakere gav betydelig lavere avlinger. I år skal alle de 25 sortene i tillegg testes i Melhus. Den 30. juli 2018 arrangeres en markvanding for å se på forsøket, etterfulgt av et faglig program på Skjetlein med hovedvekt på smak og kvalitetsvurderinger. Da presenteres mellom annet resultater fra baketester med mel fra de ulike sortene som ble dyrket i 2017. Prosjektet «Kvalitetskorn til mat – muligheter i ikke-kommersialisert norsk sortsmateriale» 2016-2018 er finansiert via Landbruksdirektoratet som et genressurstiltak. Prosjektet støttes også av Fylkesmannen i Trøndelag og foregangsfylket for økologisk korn ved Fylkesmannen i Oppland. NORSØK, NIBIO, og Graminor samarbeider om prosjektet, i godt samspill med lokale aktører. Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag steller forsøksfeltene, og Gullimunn AS, har unik kompetanse på håndverksbaking og et stort nettverk å spre prosjektresultatene i.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er økende interesse hos forbrukere for mjølk og mjølkeprodukt som er produsert uten bruk av kraftfôr med bare beite og konservert gras i fôrrasjonen. Rørosmeieriet AS, som foredler økologisk produsert mjølk, er interessert i å etablere egen produksjonslinje for mjølkeprodukt fra kyr produsert uten kraftfôr. For mjølkeprodusenten kan det å kutte ut kraftfôr i fôrrasjonen få store konsekvenser for mjølkeytelse og dermed økonomi. Formålet med dette arbeidet var å vurdere hva en kan forvente seg av mjølkeytelse og mjølkekvalitet ved å kutte ut kraftfôr i rasjonen. Helse og fruktbarhet hos dyra, næringsstofforsyning til gården og totaløkonomien vil sannsynligvis også påvirkes, og det var et mål å beregne hva mjølkeprodusenten må ha i merpris for mjølka for å opprettholde dekningsbidraget. Arbeidet er gjennomført som en litteraturstudie og som en egen analyse der vi brukte data fra fire økologiske mjølkeproduksjonsbruk i Rørosområdet, som leverer mjølk til Rørosmeieriet. For de fire bruka gjorde vi en scenarioanalyse der vi estimerte mjølkeproduksjon og fôrforbruk uten kraftfôr i beitetida, men med kraftfôr i innefôringstida, og helt uten kraftfôr i rasjonene. Data generert fra scenarioanalysen blei sammenlignet med dagens tilstand med hensyn på mjølkeytelse, næringsstoffbalanse og økonomi. Vi tok også ut mjølkeprøver fra tanken før beiteslipp og i beitetida for å analysere kvaliteten av mjølk..............
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som del av arbeidet med å oppfylle vannforskriftens krav ble den økologiske tilstanden undersøkt i ti bekker og tjue innsjøer og tjern på Romeriksåsene i 2014 etter mange år med kalking. Ni bekker viste bedring basert på tettheten av ørret siden den forrige undersøkelsen ble utført i 1997–1999, og ti innsjøer viste bedring basert på bunndyr siden den forrige undersøkelsen i 1989. 18 innsjøer oppnådde miljømålet om «god» eller «svært god» økologisk tilstand. Men selv om tilstanden i bekkene var forbedret siden forrige undersøkelse, oppnådde de ikke miljømålet: Bare fire var i tilstandsklassen «god» eller bedre basert på ørret-tetthet, og alle var i tilstandsklassen «moderat» eller dårligere basert på bunndyrundersøkelsene. Dette fanges ikke opp av den årlige vannprøvetakingen, som skjer på et tidspunkt da vannkjemien er nokså god. Forskjellen mellom bekkene og innsjøene skyldes mest trolig sure episoder under snøsmeltingen om våren, når surt smeltevann renner ut i bekkene. Resultatene viser at bekkene må følges opp med videre behandling med kalk, ikke minst fordi de er gyte- og oppvekstområde for ørret, som er mest følsom for forsuring i dette livsstadiet.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 101 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 27 i Aust-Agder. Resultata for 2016 viser eit godt år for driftsforma mjølk og storfekjøt, samt mjølk og gris på Jæren som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. For driftsformene mjølk og storfe, samt mjølk og sau i Andre bygder var resultatet uendra. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane auka markant i Andre bygder, medan dei gjekk ned på Jæren samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder. På Jæren var gjelda lågare enn året før.
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk, der 179 var frå Vestlandet; 62 i Hordaland, 59 i Sogn og Fjordane og 58 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital, gjekk opp samanlikna med 2015. Alle driftsformene hadde ein auke, med unnatak av sauebruka. I motsetnad til 2015, hadde fruktbøndene eit godt år med gode avlingar. Nettoinvesteringane på Vestlandet gjekk ein del ned, medan auken i gjeld har flata ut.
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2007-2016. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2016 større på Østlandet enn i landet som helhet. Flatbygdene oppnådde en betydelig høyere jordbruksinntekt enn andre bygder. Korndyrking i kombinasjon med svinehold i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2016.
Forfattere
Leif Jarle AsheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag