Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2002

Til dokument

Sammendrag

Salatbladskimmel er en viktig skadegjører i salat på friland. Det vanligste symptomet er lyst grønne til gule flekker på bladene. Flekkene er kantete og avgrenset av de største nervene. På bladundersiden vil det like under disse flekkene ofte være et hvitt dunaktig belegg. Resistente sorter gir god beskyttelse mot salatbladskimmel. Dersom en må inn med kjemisk bekjempelse kan en ved bruk av klimadata i varslingsmodeller få hjelp til å finne ut når infeksjonsrisken er størst.

Sammendrag

Phytopththora infestans is an important pathogen on potato and tomato in Vietnam during the winter season. There are no earlier reports on studies of P. infestans populations in this country. During January 2002 leaf samples were collected from potato and tomato in three provinces in north of Vietnam; Lao Cai, Hanoi and Hai Phong. About 120 pure isolates were obtained. Results from testing of these isolates for mating type, metalaxyl resistance and mitochondrial DNA haplotype will be presented.

Sammendrag

The effect of cold acclimation and defence activators on snow mould resistance and expression of pathogenesis-related (PR-) genes were investigated in winter cereals and perennial ryegrass. Cold acclimation, known to induce snow mould resistance, had apotentiating effect on snow mould-induced PR-gene expression in winter wheat. Chitosan treatment induced chitinase expression and in some cases also snow mould resistance in winter wheat. Bion treatment reduced snow mould resistance in perennial ryegrass.

Sammendrag

De to siste årene har larver av bladvepsen Caliroa annulipes gjort stor skade på lindetrær i Ås-området. Det er 2 generasjoner per år, den første opptrer på forsommeren, den andre på ettersommeren. Andre generasjon gjør størst skade. Larvene skjelletterer bladverket, og ved sterke angrep kan alt bladverket bli brunt og inntørket. Unge og nyplantede trær og stressede trær er mest utsatt for skade. Enkelte arter og sorter angripes sterkere enn andre. Erfaring med bekjempelse er liten i Norge, men artikkelen foreslår følgende tiltak: Registrering av angrep og parasitter forå vurdere behovet for bekjempelse, dekking av krona eller bakken med agrylduk, manuell fjerning av infiserte blader, oppsamling og dreping av larver, spyling med vann, limring rundt stammen og kjemisk bekjempelse.

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over utvikling av plantevernmiddelresistens, resistensmekanismer, påvisning og overvåking av resistens mot kjemiske midler, konsekvenser av resistensutvikling og strategier for å motvirke plantevernmiddelresistens

Sammendrag

Det ble foretatt en undersøkelse av hvilke skadedyr og nyttedyr som forekom i utvalgte rosebed på universitetsområdet ved Universitetet i Oslo i vekstsesongen i 2001 og i et rosebed i parken ved Norges Landbrukshøgskole. Veksthusspinnmidd og rosebladlus var de viktigste skadedyrene i bedene på universitetsområdet ved UiO. Angrepet av begge artene ble vurdert som så stort at det ble sprøytet gjentatte ganger. Skadedyr som forekom mer tilfeldig og i lite omfang i bedene på universitetsområdet ved UiO var kålfly, trips, bl.a. rosetrips, rosebladveps, stor rosebladveps, liten rosebladveps, roseskuddveps, teger, mellus, viklere og frukttremidd. Det ble ikke funnet planteparasittære nematoder av betydning. Nyttedyrene som ble funnet var 3 arter bladlussnylteveps, bladlusgallmygg, marihøner, gulløye, blomsterflue, eggparasitten Trichogramma sp. og rovmidd. Det var nyttedyr til stede i alle bedene på universitetsområdet ved UiO. De forekom stort sett i lite omfang, og pga. sprøytingen var det vanskelig å si om de hadde noen effekt på nivået av skadedyrpopulasjonene. Rosebladlus var det viktigste skadedyret som ble funnet i bedet i NLH-parken. Rosebladlusa ble holdt under kontroll av snylteveps og bladlusgallmygg, og det var ikke nødvendig å sprøyte. Grønnsåpe hadde god effekt mot rosebladlus, men virkningen var kortvarig. Rent vann og Biospray ga svært varierende effekt. Halvparten til to tredjedeler av sprøytingene hadde liten eller ingen virkning. Karate 2,5 WG og Sumirody 10 FW hadde en viss effekt på veksthusspinnmidden, men virkningen var ikke god nok til å redusere populasjonen under et nivå som gir estetisk skade. Det var lite nyttedyr i bedet der det ble brukt Karate 2,5 WG, Sumirody 10 FW og Ortus 5 SC. Kort informasjon om de viktigste skadedyrene er utarbeidet og lagt ved denne rapporten.

Sammendrag

Survey of insecticide resistance in different populations of Myzus persicae collected from field and greenhouses in Norway.