Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Arbeidet viser at dekking med plasttak i søtkirsebær reduserer angrep av rotesoppar og kan erstatta bruk av soppmiddel. Di lengre periode fruktene er dekka med tak, di mindre trong er det for soppmiddel. Dekking heilt frå blomstring uten sprøyting gav like godt resultat som dekking 3 til 4 veker før hausting og 2 til 5 sprøytingar.
Forfattere
Ingeborg Klingen Gunnhild Jåstad Jorunn Børve Ingrid Helleland Karin Westrum Olav Opedal Berit HovlandSammendrag
Bladlus fra familien Aphididae er blant de viktigste skadedyrene i jord og hagebruk i den tempererte klimatiske sonen. De bekjempes hovedsakelig ved bruk av kjemiske insektmidler, men både insektpatogene sopp og parasitoider (insekt parasitter) er viktige for den naturlige kontrollen av bladlus. I et studie ved Planteforsk undersøkes derfor forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlig fiende til kirsebærbladlus (Myzus cerasi). Foreløpige resultater viser at det for det meste var parasitoider som drepte bladlusa tidlig i sesongen (opptil 30%). Noen få kirsebærbladlus med den insektpatogene soppen Verticillium lecanii ble også funnet tidlig i sesongen. Fra midten av juli ble et betydelig antall kirsebærbladlus (opptil 50%) infisert og drept av insektpatogene sopper innen ordenen Entomophthorales (Entomophthora planchoniana, Erynia neoaphidis og Conidiobolus obscurus). Antall soppdrepte bladlus så ut til å øke mot slutten av juli. I et annet studie ved Planteforsk undersøkes det om bruk av soppmidler og dekking av kirsebærtrærne har effekt på kirsebærbladluspopulasjonen og soppene som dreper kirsebærbladlusa. Foreløpige resultater viser at kirsebærtrær som ikke er dekket mot regn og som ikke behandles med soppmidler muligens kan få en reduksjon i kirsebærbladluspopulasjonen mot slutten av sesongen. Effekten av dekking og soppmidler på soppene som dreper kirsebærbladlusa er enda ikke evaluert.
Sammendrag
I Noreg er det registrert tre artar av honningsopp. Dei angrip mange treaktige planteartar, men dei er mest vanlege i skogsbestand av gran. I grøntanlegg er honningsopp ein vanleg skadegjerar på til dømes tujahekkar.
Sammendrag
Gråskimmel (Botrytis cinerea) kan gi skade på mange ulike planteartar. Alle klyppegrønt- og juletreartane våre er utsette, særleg under oppal. Spesielt kan angrepa vera omfattande i tette bestand med overvatning eller i nedbørrike vekstsesongar. Dette faktaarket omtalar stort sett gråskimmel på juletre.
Sammendrag
Daude topp- og sideknoppar er eit stort problem på fjelledelgran i norske juletrefelt. Ein veit ikkje sikkert kva som er årsaka til knoppdaudinga, men soppen Camarosporium sp. er funnen på to lokalitetar i Rogaland. Frå Canada er det rapportert at Camarosporium strobilinum kan føra til knoppdauding på fjelledelgran og kvitgran, men det er ikkje den arten som er funnen i Noreg.
Sammendrag
Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt og juletreproduksjonen" har det vorte klart at mange ulike soppsjukdomar kan gjera stor skade under oppal og produksjon av juletre.
Sammendrag
Granrust angrip nye, mjuke nåler. Ved sterke angrep kan heile årsskota verta gule. Denne rustsoppen kan vera problematisk i juletrefelt. Angrepa aukar som regel til høgare over havet og lenger nord ein kjem.
Sammendrag
Cytospora sp. er ein svak parasitt, men dersom til dømes frost eller insektangrep har såra plantevevet, kan denne soppen føra til daude nåler og kreftsår på ulike edelgranartar.
Sammendrag
Planteklinikken ved Planteforsk Plantevernet får av og til inn prøvar med tujasopp (Didymascella thujina). Siste rapporterte funn var i 2002 på ein hekk av kjempetuja (Thuja plicata ) i Hordaland. Tujasopp kan føra til at småplanter daudar, men på større planter vil berre einskilde nåler eller nedre greiner gå ut.
Sammendrag
Under oppal av ulike planter fører ofte Fusarium-artar til rotbrann. På større planter vert Fusarium spp. sjeldan rekna som primære skadegjerarar, men mykje tyder på at Fusarium avenaceum fører til sterkt bladfall i villbestand av kristtorn.