Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Ricardo Holgado Stig Andersson Christer Magnusson Janet RoweSammendrag
A survey of cereals, carried out in 1995-2005 in Norway, revealed that Heterodera spp. are common throughout the country. Nematodes belonging to the H. avenae complex were recorded from the county of Agder in southern Norway (58.08o N) to the county of Nordland in the north (65.5o N), and this so far is the most northern location reported for Heterodera in cereals. Studies in Norway have recently recorded H. filipjevi and also additional and possibly new species. H. filipjevi is of economic importance in Scandinavia. It was first recorded in the beginning of the 1970s and then referred to as the "Gotland strain of H. avenae". Biotests carried out in Sweden demonstrated the occurrence of two pathotypes, "East" and "West", named according to their geographical distribution. In Norway H. filipjevi, was first recorded causing damage to winter rye, Compared to H. avenae, H. filipjevi has the ability of hatching easily and at low temperatures, this ability of rapid hatch suggests that field population densities could easily be underestimated if based on cyst extractions only. Hence, accurate assessments of pre-plant densities of H. filipjevi require quantification of infective juveniles in soil. Nematode management practices must be based on the knowledge of the population dynamics and the threshold levels needed to cause economic damage. Tests of 63 cereal cultivars on the Norwegian market revealed 13 oat and six barley cultivars to be resistant to H. filipjevi "West" It is important that resistant cultivars of barley are recommended when nematode populations are high, as resistant barley is more tolerant than resistant oats. However even in rotations with resistant barley the farmer should be prepared to accept some yield losses in the first year of management. One important challenge in the management of H. filipjevi is the common occurrence of mixed populations. H. avenae "sensu stricto" and/or its slightly diverging form "Våxtorp" is often found together with H. filipjevi. From our experience the dynamics of mixed populations needs a stronger emphasis in management systems for cereal cyst nematodes. Our knowledge of the occurrence and distribution of cereal cyst nematode species and pathotypes in Norway has increased, and the screening of cultivars for resistance against various populations particularly H. filipjevi, H. avenae "sensu stricto" and the "Våxtorp"-type has been intensified. Hence, today farmers can be provided with control strategies which are easily implemented. With this management system, farmers in the county of Vestfold have increased cereal yields. After 3-4 years of implementation farmers have reported yield increases averaging 1000 kg ha. Compared to the earlier situation (when control was not practiced), a full implementation of the current management program in the county of Vestfold has been estimated to give an annual economic gain in the order of "800 000.
Forfattere
Kjell WærnhusSammendrag
Sulfonylureapreparater (SU) har vært godkjent i Norge fra midten på 1980-tallet, og de ble fra første stund populære og ble brukt i stort omfang. På etiketten til SU-preparatene ble det advart om at ensidig bruk kunne føre til herbicidresistens og snart ble slik resistens oppdaget i flere land. Vassarve er det ugraset hvor det internasjonalt er påvist flest tilfelle av resistens. I 2003 ble det for første gang i Norge påvist resistens i en populasjon vassarve fra Øvre Østfold (Fykse 2004).
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Nålnematoden Longidorus elongatus er allment forekommende i Norge og mange kulturvekster er gode vertsplanter. Nematoden er virusvektor, men er også en viktig primær skadegjører i jordbær. Nematodeangrepet gir dårlig vekst og plantedekning, redusert avling og mindre antall utløpere. Angrepne rotspisser blir kølleformet. Skadeterskelen er 3-5 individer per 250 gram jord, og det regnes med et avlingstap på 50% ved en nematodetetthet på 100 individer. Nematodetall på 600 individer per 250 gram jord gir totalskade i jordbær. Andre kulturplanter som skades er kepaløk, purre, knollselleri, rødbeter, raigras, solbær og rips. Nålenematoden er en regulert skadegjører og i utgangspunktet skal jord for produksjon av sertifiserte jordbærplanter være fri for L. elongatus, men stiklingsproduksjon av sertifiserte planter på plastduk er tillatt ved lave nematodetettheter. Et viktig forebyggende tiltak mot nålnematoder, i tillegg til bruk av sertifisert plantemateriale, er jordprøvetaking for nematoder før nye jordbærfelt etableres. For å redusere skader av nålnematoder på infiserte arealer er det viktig å brakklegge eller å bruke ikke-vertsplanter som bringebær, erter, havre, rabarbra, hvitkål og rug i vekstskiftene. Flere ugras er vertsplanter og ugraskontroll er derfor en viktig faktor som må vektlegges.
Forfattere
Maria Herrero Arild SlettenSammendrag
I 1993 ble det oppdaget en ny Phytophthora-art i Nederland og Tyskland. Denne arten var årsak til problemer i Rhododendron. Den angrep greiner og blad, og kunne i noen tilfeller drepe planter. I 2001 fikk patogenet det vitenskapelig navnet P. ramorum. I 1995 var det i California (USA) stor dødelighet i noen typer amerikansk eik (Lithocarpus densiflorus) og diverse Quercus spp. Problemet fikk epidemiske dimensjoner, og tusenvis av trær døde de følgende årene. Sykdommen ble kalt sudden oak death (SOD). Først i 2000 ble det klart at problemene i de Californiske skogene var foråsaket av P. ramorum. Etter at dette var klarlagt har P. ramorum vært vurdert som en potensiell fare for skog også i Europa, og underlagt bekjempelse av plantehelsemyngidhetene i de enkelte land. Patogenet er allerede utbredt i mange områder i Europa. Hittil er det hovedsakelig et problem i planteskoler. De mest utsatte vertplantene er arter i slektene Rhododendron og Vibrunun. Det er funnet også i parker, og noen trær er drept av patogenet. I Norge ble P. ramorum opåvist for første gang høsten 2002. Til nå er den funnet i 11 fylker, hovedsakelig på importerte Rhododendron, men også på Pieris og Kalmia.
Forfattere
Maria Herrero Ole Billing HansenSammendrag
I løpet av 2004 ble det påvist angrep av plantesykdommen Phytophthora ramorum i 27 norkse hagesentre og planteskoler og i to hageanlegg. I de aller fleste tilfeller var påvisning på rhododendron, men også pieris og kalmia var smittet i enkelte tilfeller. Dette er en ny skadegjøre her i landet.
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Helge Sjursen Birgitte Henriksen Tor Munthe Jan Netland Ricardo Holgado Ole Martin EkloSammendrag
Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras, skadedyr og sjukdommer i korn. Retningslinjer for integrert plantevern i korn finnes også i boka.
Forfattere
John Skartveit Lita Greve Sverre KobroSammendrag
A total of 5958 specimens belonging to Bibio clavipes Meigen, 1818 (Diptera, Bibionidae) were identified from light trap catches during the years 1988 to 2004. The abundance varied between years from zero up to 3100 specimens
Forfattere
Kim Johansen Børge Holen Agnethe Christiansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I 2004 ble 2207 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 138 prøver av matkorn. Totalt 101 ulike vareslag ble analyser for inntil 220 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,6 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 1,3 % av prøvene, hvorav 0,1 % var i norske prøver og 2 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Foreløpige resultater fra et kløverunderkulturforsøk med korn som dekkvekst, viser at frøbanken (summen av levedyktige ugrasfrø på jordoverflaten og nedi bakken) varierer mye mellom år, skifter og forsøkssteder. Den virkelige framveksten av ugraset i de ulike kulturene er til en viss grad korrelert med frøbanken, men det er tiltakene en gjør mot ugraset, som for eksempel harving og innsåing av underkultur, som er avgjørende for hvor stor ugrasframveksten blir.