Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
I to års forsøk med beising av settepoteter med ulik smittegrad av svartskurvsoppen har beising bare ført til litt raskere spiring, og ingen sikre effekter på avlingsmengde og tørrstoff. Settepoteter med lavt smittenivå av svartskurv spirte raskest. Mengden svartskurv-sklerotier på knollene ble litt redusert ved beising, men frekvens av knoller med svartskurv-sklerotier ble ikke redusert. Det ble ikke sikre forskjeller i virkning av beisemidlene eller påføringsmetodene på avling eller kvalitet.
Sammendrag
Vi vil presentere strategier for kontroll og metoder for å unngå spredning av bladlusoverførte virus, med potetvirus Y som eksempel. Vi vil også legge fram de siste resultatene fra prosjekter som er i gang, potetmopptoppvirus (PMTV) prosjektet og prosjektet på rattelvirus (TRV) som er nytt fra i år.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
En ny formulering av Hussar er prøvd med tanke på bekjemping av grasugrasene markrapp, knereverumpe og tunrapp i frøeng av timotei, engrapp, rødsvingel, sauesvingel og i bladfaks.
Sammendrag
Korncystenematoder (Heterodera spp.) er små rundormer som skader røttene på korn og andre grasarter. I korn viser symptomene seg som tynt plantebestand, svake planter og mer ugras. Skadebildet kan forveksles med surjordskade. Angrep av korncystenematoder forekommer nesten utelukkende på lette jordarter.
Forfattere
Helge Sjursen Lars Olav Brandsæter Anne-Kristin Løes Trond Henriksen Mette Thomsen Ragnar EltunSammendrag
Tradisjonelt er grønngjødslingseffekten den viktigste årsaken til å benytte kløver underkultur i korn. I flere omfattende forsøk har vi imidlertid nå studert hvordan bruk av underkultur i korn påvirker veksten til både ett- og flerårig ugras.
Sammendrag
Ugrasharving før kornets oppspiring eller på kornets 1-bladstadium vil i de aller fleste tilfellene redusere ugrasmengden. Ytterligere reduksjon får en ved å harve på nytt ved 3-4 bladstadiet. Som oftest vil harving rundt kornets oppspiring gi avlingsøkning sammenlignet med ubehandlet. Ny harving på 3-4-bladstadiet kan gi avlingsøkning, avhengig av ugrasmengden.
Sammendrag
Hovedmålsetningen til prosjektet er å redusere mengden av mykotoksiner i norsk korn. Vi ønsker blant annet å klargjøre hvordan klima og dyrkningsmessige forhold påvirker utvikling av Fusarium og mykotoksiner i havre og vårhvete. De resultatene som fremkommer i løpet av prosjektperioden vil videre brukes til å utvikle systemer for varsling ved særlig fare for Fusarium-angrep (på regionnivå, evt. gårdsnivå).
Sammendrag
Bruk av plasttunnelar opnar for nye måtar å driva plantevern på, fordi klimaet kan endrast og kontrollerast i større grad enn på friland.
Forfattere
Erik LysøeSammendrag
Fusarium-toksiner i korn kan utgjøre en helserisiko for mennesker og dyr. For å kunne redusere dette problemet er det viktig å forstå hvordan soppinfeksjonen skjer og når, hvordan og hvor mye soppene produserer av de forskjellige toksinene. Det er nødvendig å utvikle gode metoder for å kunne detektere og kvantifisere toksinene, samt modeller for å kunne forutsi sannsynligheten for at kornet er kontaminert med mykotoksiner.
Forfattere
Gunnhild Wærstad Takle Lisbeth J. Hyman Ron Wheatley Paul Birch May Bente Brurberg Ian K. TothSammendrag
Bakterien Pectobacterium atrosepticum forårsaker stengelråte og bløtråte på potet. Til tross for stor utbredelse vet man lite om bakteriens liv utenfor potet. Vi presenterer her forsøk som peker mot en alternativ livsstil for P. atrosepticum som en mulig symbiont på brassica-røtter i tillegg til dens velkjente rolle som potetpatogen. Dette kan få konsekvenser for bekjempelsesstrategier mot denne bakterien.