Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Sharkavirus (Plum pox virus) er en karanteneskadegjører som angriper plomme og noen andre Prunus-arter. Angrep kan medføre nedsatt fruktkvalitet og betydelig avlingsreduksjon.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Tomatbronsetoppvirus (Tomato spotted wilt virus) og Impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot virus) er begge karanteneskadegjørere som kan gjøre stor skade i en rekke veksthuskulturer av grønnsaker og blomster. De er ikke etablert i Norge.Virusene har samme spredningsmåte, gir ofte like symptomer og omtales derfor her felles som tospovirus.
Sammendrag
Three Norwegian prototypes of the Danish weed module were evaluated at three efficacy target levels: medium, low and high. Seven fields trials were carried out in spring barley in 2003. In 2004 one oat, five spring wheat and three spring barley trials were conducted. The dose rates recommended by the medium efficacy prototype varied from 30 to 100% of the standard dose. On average doses were reduced by 38%, though there was no significant difference in weed control compared to high efficacy prototype. One of the 100% dose incidents was due to drought stress and the other to the occurrence of Galium aparine and large plants of volunteer oil seed rape. Use of the high efficacy prototype resulted in no reduction compared to the standard herbicide dose. The treatment options from the low efficacy prototype showed an average herbicide reduction of 75% compared to the standard doses. This resulted in a significantly poorer weed control compared to the other prototypes. Weed covarage at harvest did not vary significantly between prototypes and did not exceed 6% compared to 20% in the untreated plots. There were no significant yield differences between prototypes in spring wheat and barley. The results from the validation trials demontrated that there was no risk associated with the use of the medium efficacy prototype in spring cereals. The low efficacy prototype seemed to be safe regarding the yield, but weed control was probably not satisfying and some seed dispersal could be expected. In cereal mono cropping, however, limited seed dispersal could be acceptable.
Sammendrag
Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hussar i timoteifrøeng i Vestfold, viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei. Det var effekt av dose på graden av skade. Resultatene bekrefter av Hussar er effektiv mot markrapp og knerevrumpe, men variabel mot tunrapp.
Sammendrag
Tre norske prototypar av det danske programmet Plantevern Online blei testa i til saman 16 feltforsøk i 2003 og -04. I dei tre prototypane blei høgt, medium og lågt effektkrav lagt til grunn. Prototypen med medium effektkrav gav tilråding om dosar som varierte fra 30 til 100% av standard dose. Gjennomsnittleg reduksjon over felt var 38%. Prototypen med høgt effektkrav gav tilrådingar som altfor høge dosar. Tilrådingane frå prototypen med lågt effektkrav, gav ein gjennomsnittleg dosereduksjon på 75% av standard dose. Dette resulterte i signifikant dårlegare ugrasverknad samanlikna med dei andre prototypane. Likevel var ikkje ugrasdekninga rett før tresking signifikant ulik etter bruk av tilrådingane frå dei tre prototypane. Det var heller ingen signifikant skilnad i avling mellom prototypane. resultata fra desse forsøka tyder på at prototypen med medium effektkrav trygt kan brukast i praksis.
Sammendrag
De siste års resultater viser at Hussar (jodsulfuron) kan være et middel mot markrapp og knereverumpe i frøeng. Hussar kan også ha effekt mot tunrapp, men effekten er variabel. Brukt i gjenleggsåret ble ugraseffekten bedre der en gjenntok sprøytinga i frøåret i rødsvingel og sauesvingel. I engrapp hadde gjentatt sprøyting i gjenlegget relativt god effekt på grasugras. Om en i frøåret brukte 20 g/daa tilsatt enten rapsolje eller klebemiddel og tilført tidlig om våren eller delt på to ganger med 14 dagers mellomrom, utgjorde det bare små forskjeller. Tilsetning av klebemiddel var litt tøffere mot rødsvingel enn tilsetning av olje. I 2004 har en observert at timotei fikk skade både i forsøk og i praksis etter bruk på dispensasjon. Skaden i timotei ble stor dersom Hussar ble tilsatt klebemiddel eller olje. Det var også antydninger til skade i rødsvingel og engrapp. Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hiussar i timoteifrøeng viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Ips typographus is considered the most destructive of the bark beetles in the coniferous forests of the Palaearctic region. At low population densities this species breeds in fresh windfalls or dying trees of Norway spruce. At high densities, in contrast, the beetles may show tree-killing outbreaks at regional scales. Spatio-temporal analyses based on pheromone trap data indicated that large windfall events may be a major instigator and synchronizer of beetle outbreaks in areas subjected to regionalized weather systems. The general dominance of lag 1 density dependence of the time series indicated that the beetle populations are constrained by intraspecific competition for breeding substrates. The time series sequence before the large windfelling of 1987 was however declining without significant density dependence. We suggest this to be a transition period, reflecting a drop in carrying capacity due to depletion of susceptible trees during the preceding outbreak period (1970s) and a drop in beetle number to below the density required to kill trees. A variety of organisms exhibit episodes of explosive population growth, triggered by disturbance events. A new general model is constructed to capture the coupling of disturbance events with resource accumulation / depletion. The model is refined and parameterized using the dynamics of the Ips typographus in Scandinavia as a model system. The waiting times between outbreaks of simulated time series were generally longer and more variable than the outbreak lengths, which agree well with the historical records in the last 250 years. Spectral analysis and logspline density plots of waiting times suggest that the transition from aperiodic to periodic population dynamics should be regarded as a continuum.
Sammendrag
Bland skalbaggarna finner vi en stor grupp (ca 1300 arter) som är beroende av dödved och bland dessa många rödlistade arter (418 arter). Många av arterna trivs i ekskog. Vilka faktorer bestämmer förekomst och artrikedom av dessa arter? Man kan tänka sig att det lokala skogsbeståndets eller nyckelbiotopens utseende är avgörande,men våra resultat pekar på att landskapet i större skala är viktigare för dessa djur, vilket har betydelse för naturvårdsstrategier.
Forfattere
Olavi Kurina Alexei Polevoi Frank Götmark Bjørn Økland Niklas Franc Björn Nordén Kjell HedmarkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag