Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Identification of up-regulated genes during zearalenone biosynthesis in strains of Fusarium.
Forfattere
Maria Herrero Brita ToppeSammendrag
Pythium aphanidermatum er hos oss best kjent som årsak til aggresiv rothalsråte i veksthusagurk. For første gang er patogenet nå også påvist i forbindelse med rotråte i norske julestjerner
Forfattere
Kjell Mangerud Lars Olav Brandsæter Kjell WærnhusSammendrag
The objective of the ongoing study is to obtain new knowledge to provide a fundament for improving weed harrowing in organic cereal production as well as optimising weed harrowing as an alternative for herbicides in conventional farming. Results from field experiments on three locations during three years will be presented and discussed. The experiments included the factors: a) different manufactures of spring tine weed harrows, type of tines and used with different aggressiveness (adjusted through tine working depth and speed); b) cereal developmental stages; and c) soil types (locations) and conditions as well as weed infestation levels. The project included new experimental equipment including a specially constructed 1.5 meter wide harrow, which made it possible to treat many small sub-plots. Cereal yield and quality, number and dry matter weight (biomass) of weeds, and soil water content, soil share strength, and soil penetration resistance were recorded. The resulting intensity of the harrowing operation was measured using digital pictures taken before and after harrowing to give an estimate of cereal coverage of the soil. Pre-emergence harrowing and harrowing at early 1-leaf crop stage reduced in general weed number and biomass compared to untreated control. The mean weed reduction over locations and years was about 40%, but this reduction was not always significant different to control plots. In one year, harrowing at those early stages gave an increase in weed number and biomass, presumably because of rainy weather after harrowing. In general, pre-emergence harrowing and harrowing at early 1-leaf stage increased crop yield compared to untreated, but harrowing at such stages occasionally also resulted in small yield reductions. We conclude, however, that this early harrowing should be carried out every year. Weed harrowing once, either at 2 or 3-4 crop leaf stages, also gave decreased weed number and biomass, but no clear influence on cereal yield. Therefore, harrowing at these late stages is an opportunity, if weather conditions do not allow weed harrowing at earlier stages. The combination of pre-emergence harrowing and harrowing at 3-4 leaf stage gave a significant reduction of weed number and biomass compared to untreated control. In general, harrowing twice gave increased crop yields, but the differences were only significant at one of the locations. The potential benefit of a second harrowing at the 3-4 leaf stage depends on the weed situation, number and biomass, as well as crop competitiveness. Our results have indicated that the threshold for weed harrowing may be around 300 annual weeds m-2, but more knowledge is needed for verifying the level of total number and species. If the number of weeds is less, weed harrowing twice gives a significant reduction in weed number, but not an increase in yield compared to only one weed harrowing at an early growth stage. Furthermore, our results indicate that the different types of harrows and tines will not work properly on all soil types. On light soils, all of them gave satisfying results. However, a normal tine (" 7mm bent Einböck or a " 10mm long straight CMN) is not rigid enough on soil types that build a soil crust after rain. An " 8mm bend Einböck tine, however, was better at breaking a soil crust and thereby improve cereal plant emergence on such soils. On the other hand, it is important not to adjust such tines too aggressive when no crust is present. Another trial showed that a straight tine will pick up less stones on stony soils than a bent one will do, stones which might damage the combiner during combining. Our results from one of the locations (medium light soil with stones) showed that yield as well as reductions in weed number or biomass m-2 was not affected by tine type.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Frøugrasfrøbanken: * "Forteller" noe om driften. * Forhindre frøsetting mest mulig, både i selve grønnsakkulturen og i "saneringskulturen" * Alltid en balansegang mellom ugrasutviklingen og kostnadene ved ugraskontrollen Rotugras: * Rotugrasfrøbank utgjør bare 2-3% av total frøbank * Rotugraset bør bekjempes mest mulig i "saneringskulturen
Forfattere
Maria HerreroSammendrag
Symptomer på P.ramorum på diverse vertplanter.
Forfattere
Agnethe ChristiansenSammendrag
A presentation of work at Bioforsk Laboratory. Multimethods for pesticide residue analysis of food of plant origin and water. Results of the 2005 monitoring programme.
Sammendrag
Agurkgrønnmosaikkvirus (Cucumber green mottle mosaic virus, CGMMV) er et svært smittsomt virus som hører til i Tobamovirus-slekten (samme slekten som tomatmosaikkvirus). CGMMV infiserer planter tilhørende gresskarfamilien (Cucurbitaceae). Hos oss er CGMMV bare å finne som skadegjører i agurk. CGMMV er påvist i mange land verden over - i andre land er det også påvist som skadegjører i vannmelon, melon og kalebass. Agurkgrønnmosaikkvirus er relativt vanlig forekommende i agurk i Europa, mens viruset har hatt en begrenset utbredelse i andre nordiske land de siste 25 årene med under 10 kjente tilfeller i hvert av landene i denne perioden. Etter at dette viruset ikke har vært funnet i Norge på over 20 år, har det nå dukket opp to tilfeller av dette viruset i Rogaland. Agurkgrønnmosaikkvirus er svært smittsomtl. Det er derfor er en utfordring å få til en god bekjempelse. Med godt kjennskap til symptomer, spredningsveier og mulige bekjempelsestiltak har vi imidlertid mulighet til å få til en vellykket kontroll av dette viruset.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
De viktigste biologiske gruppene er: Sommerettårige, vinterettårige, toårige, flerårig og stedbundne ,og flerårig og vandrende arter.
Forfattere
Maria Herrero Brita Toppe Sonja Klemsdal Arild SlettenSammendrag
I 2006 ble patogenet Phytopthora ramorum påvist i planteprøver fra til sammen 39 lokaliteter i Norge. Av disse, var 23 hagesenter, 6 planteskoler, 6 parker og 4 private hager. I tillegg ble det påvist i 7 importsendinger. Påvisningene i gartnerier ble hovedsakelig gjort på rhododendron. Det ble gjort en påvisning på syrin i et hagesenter og en på krossved i en importsending. P.ramorum ble igjen funnet på utearealer i Bergensområdet, på tre av de lokaliteter hvor det ble gjort påvisning i 2005, og på to nye lokaliteter. Alle funn i Bergen var på etablerte planter av rhododendron eller krossved. Det er også påvist P. ramorum i parker og private hager i Akershus og Møre og Romsdal. I disse to fylkene er patogenet bare funnet på rhododendron plantet våren 2006. Diagnose ved bruk av den molekylære teknikken RT-PCR er utprøvd og ble med tilfredstillende resultat brukt på mange prøver i 2006. Mattilsynet har begynt å prøve et serologisk "pre-screening" kit som kan brukes i felten. Resultatene til nå virker lovende, men det er behov for mer erfaring med et større prøvetall før den kan anbefales.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Tradisjonelt er grønngjødslingseffekten den viktigste årsaken til å benytte kløver underkultur i korn. I flere omfattende forsøk har vi imidlertid nå studert hvordan bruk av underkultur i korn påvirker veksten til både ett- og flerårig ugras.