Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Introduksjon: VIPS er et web-basert rådgivningssystem laget for å hjelpe norske bønder i bekjempelsen av skadedyr, sjukdommer og ugras i korn, grønnsaker og frukt. VIPS ble etablert i 2001 som et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning finansiert av Landbruks- og matdepartementets handlingsplan for å redusere riskoen ved bruk av plantevernmidler. Formålet med VIPS er å gi informasjon til rådgivere og bønder for en riktigere bruk av plantevernmidler. Metoder: Værdata fra 80 værstasjoner i Bioforsks landbruksmeteorologiske tjeneste (LMT) som er utplassert i viktige jordbruksområder, danner grunnlaget for varslingsmodellene sammen med værmelding fra Det norske meteorologiske institutt og biologiske feltobeservasjoner innsamlet av Norsk Landbruksrådgivning. Resultater: I 2008 er fem skadeinsekter med i VIPS: to av disse, eplevikler (Cydia pomonella) og rognebærmøll (Argyresthia conjugella), er viktige skadegjørere i eple i norske frukthager. For begge artene brukes klimadata og biologiske observasjoner i varslingsmodellene. For eplevikler inkluderes døgngrader (temperatur ved solnedgang), fangst i feromonfeller og kronbladfall i modellen. Døgngrader (tidpunkt for optimal sprøyting), mengde rognebær, prosent rognebær med larver, prosent parasitterte larver og blomstring inngår som parametre i modellen for varsling av angrep av rognebærmøll. Konklusjon: Bruken av VIPS er gratis og tilgjengelig for alle på www.vips-landbruk.no og er et viktig verktøy for å fremme bruken av integrert bekjempelse av planteskadegjørere i Norge.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkerkål tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en tykk pålerot, og kan bli 30-80 cm høy. Stengelen er greinet. Nedre blad er grønne og hårete, og buktfinnete med stor endelapp. Midtre og øvre blad er hele, glatte og blådogget, sittende med stengelomfattende bladører. Planten har sterkt gule blomster i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser, på rå til noe vassjuk jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkerreddik tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet og nederst stivhåret. Bladene på nedre del av stengelen er finnet med stor endefinne. Øvre blad er mindre, avlange, hele eller fjærformet fliket eller tagget. Alle blad er grasgrønne og ruhåret. Planten har de bleikgule eller kvite blomstene i enden av stengel og greiner. Kronbladene har tydelige årer. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, veikanter, avfallsplasser og grusstrand, mest på kalkfattig grunn. Er på tilbakegang. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men særlig i vårkorn. Leddskulpene brytes lett av i leddene, og "smånøttene" er vanskelig å rense fra korn. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkersennep tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet øverst og stivhåret. Bladene er ruhårete og omvendt eggformet med ujevne tagger, eller er buktfinnet. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, avfallsplasser og veikanter. Foretrekker næringsrik og kalkrik leirjord, og vokser dårlig på sur jord. Opptrer som ugras i alle slags vårsådde kulturer, spesielt vårkorn, men finnes også i høstkorn og første års eng, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkerstemorsblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras, men kan i milde vintre også opptre som vinterettårig. Den voksne planten er 10-30 cm høy med tynn pålerot. Stengelen er mer eller mindre liggende, sjelden opprett, oftest noe greinet, kantet, glatt eller svakt håret. Bladene er bredt eggeformete med små innskjæringer i bladranden. Blomstene er små og lyse, med gule, ofte nesten hvite kronblad, de to øvre av og til fiolette. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring fra mai til september. Forekommer i åker, veikanter og på avfallsplasser. Vokser på de fleste jordtyper, unntatt vassjuk jord. Opptrer som ugras i hager, parker og alle typer åkerkulturer, særlig i åpne radkulturer. Forebyggende tiltak og mekaniske tiltak som for andre sommerettårige ugras, for eksempel meldestokk. Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkersvineblom tilhører gruppen vinterettårige ugras. Den voksne planten er 10-30 cm høy, med tynn pålerot med tallrike siderøtter. Stengelen er oppstigende eller opprett, saftig og nokså svak, uregelmessig greinet, glatt og noe spindelvevhåret. Bladene er som oftest glatte, tjukke og buktfinnete med stor avstand mellom lappene, som er uregelmessig tannet eller tagget. Blomsterkorgene, sterkt gule, sitter knippevis i halvskjerm i enden av greinene, ofte nikkende. Korgdekket er ofte sammensnørt mot toppen, uten tungeformete kantblomster. Spirer til alle årstider når været er lagelig. Blomstrer og setter frø utover hele sommeren og høsten, når det ikke er frost. Siden frøet har fnokk, blir det lett spredd med vinden. Det kan gro straks etter modningen. Et av våre mest brysomme ugras i hager, gartnerier, planteskoler og åkerkulturer, særlig hagebrukskulturer. Ugrasharving og radrensing er viktig for å holde dette ugraset nede. Det finnes flere gode kjemiske midler. Åkersvineblom var den første ugrasarten som utviklet resistens mot herbicider.
Forfattere
Jihong Liu Clarke Carl Jonas Jorge Spetz Sissel Haugslien Shaochen Xing Merete Dees Roar Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Agrobacterium-mediated transformation for poinsettia (Euphorbia pulcherrima Willd. Ex Klotzsch) is reported here for the first time. Internode stem explants of poinsettia cv. Millenium were transformed by Agrobacterium tumefaciens, strain LBA 4404, harbouring virus-derived hairpin (hp) RNA gene constructs to induce RNA silencing-mediated resistance to Poinsettia mosaic virus (PnMV). Prior to transformation, an efficient somatic embryogenesis system was developed for poinsettia cv. Millenium in which about 75% of the explants produced somatic embryos. In 5 experiments utilizing 868 explants, 18 independent transgenic lines were generated. An average transformation frequency of 2.1% (range 1.2-3.5%) was revealed. Stable integration of transgenes into the poinsettia nuclear genome was confirmed by PCR and Southern blot analysis. Both single- and multiple-copy transgene integration into the poinsettia genome were found among transformants. Transgenic poinsettia plants showing resistance to mechanical inoculation of PnMV were detected by double antibody sandwich enzyme-linked immunosorbent assay (DAS-ELISA). Northern blot analysis of low molecular weight RNA revealed that transgene-derived small interfering (si) RNA molecules were detected among the poinsettia transformants prior to inoculation. The Agrobacterium-mediated transformation methodology developed in the current study should facilitate improvement of this ornamental plant with enhanced disease resistance, quality improvement and desirable colour alteration. Because poinsettia is a non-food, non-feed plant and is not propagated through sexual reproduction, this is likely to be more acceptable even in areas where genetically modified crops are currently not cultivated.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag