Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Engsmelle hører til den biologske gruppen flerårig stedbundne ugras med pålerot. Den voksne planten er 20-60 cm høy. Påleroten er kraftig og greinet. Stengelen er oppstigende eller opprett, blågrønn og glatt, og greinet i toppen. Oftest flere stengler fra samme rot. Bladene er motsatte, smalt lansettformet, tilspisset og blågrønne. De nedre bladene har kort stilk, de øvre er sittende. De hvite blomstene er lutende i mangeblomstret kvast med hinneaktige høgblad. Begeret er oppblåst og innsnørt i toppen. Forekommer i grasmark og på veikanter og skrotemark. Opptrer som ugras i kunstig og naturlig eng og beitemark, men er ikke blant mest brysomme ugras. Motarbeides ved forebyggende tiltak som god gjødsling og god jordkultur.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Engtjæreblom hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende på andre måter, ved å ha pålerot med forgreininger som vokser på skrå opp gjennom jorda. Den voksne planten er 20-60 cm høy. Stengelen er opprett, ugreinet, øverst med brune, klebrige ledd, ellers blågrønn og glatt. Bladene er lansettformet, de nedre bladene er ullhåret langs kantene. Rosettbladene er stilket, stengelbladene motstående og sittende. De mørkt, rosenrøde blomstene er sittende eller kortskaftet i kvastformet topp. Forekommer i grasmark, på vei- og jernbaneskråninger, langs hekker og skogkanter, tørr eng og grunt jorddekket berg, på kalkfattig grunn. Opptrer som ugras i gammel eng og beite. Kan lett bekjempes ved god jordkultur, kalking og rikelig gjødsling. Kjemisk kan den bekjempes med fenoksy- og mekoprop-preparater.
Forfattere
Sven-Roar Odenmarck Agnethe Christiansen Hans Ragnar Norli Børge HolenSammendrag
The LC-MS/MS multi-method was initially set up by Agilent Technologies and further developed in our laboratory by introducing programmed injection and dynamic MRM (dMRM).The instrument used is an Agilent 6410B with a 1200 LC and MassHunter software. The method covers 180 compounds with two MRM transitions for each, which gives acceptable identification of the pesticides in one run. QuEChERS extraction is used for sample preparation, and the same extract is directly analysed on both GC-MS and LC-MS/MS. The method is applied on all samples in the Norwegian monitoring programme for pesticide residues in fruit and vegetables; about 1500 samples per year. Direct injection of the acetonitrile extract gave insufficient retention and peak-splitting for the polar pesticides due to the high solvent strength. To avoid the time consuming process of either dilution of the sample extract or changing the sample solvent before injection, programmed injection was tested. Different techniques and parameters for programmed injection were tested and the results compared to samples with various solvent compositions. The best result was obtained using programmed injection by mixing the sample with water in proportion 1 to 10 online. Using the MS/MS with dMRM gives several advantages compared to MRM with compounds in time segments. In dMRM each compound has its own time window, and the time windows can overlap. This makes it easier to set up the method, to add new compounds and to administrate the routine analyses. The MS works more efficiently by measuring only a narrow time window for each compound. This makes it easier to increase the number of measuring points per peak if necessary, and to expand the scope of the method. More than 20 new compounds in the EU coordinated programme 2010 were recently added to the method. Flagging of results outside predetermined limits and custom-made reports make processing and interpretation of data easy, fast and reliable. Results from control samples and validation can easily be transferred to Excel for further calculation using script reporting template.
Forfattere
Brita Toppe May Bente Brurberg Arne Stensvand Maria HerreroSammendrag
Rapportering om første funn av aggressiv bladskimmel (Plasmopara obducens) i lisespringsfrø (Impatiens walleriana).
Forfattere
Kjell WærnhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Geitrams hører til den biologiske gruppen flerårig, vandrende med formeringsrøtter. Den voksne planten er 0,6-1,25 m høy. Formeringsrøttene er seige, sterkt greinet og vokser i udyrket mark på små dyp, i åker dels under plogsålen. Stengelen er opprett, rund eller litt kantet, snau nede, og mer eller mindre håret øverst. Bladene er sittende eller kortstilket, skruestilte, spredte, lansettformete med innrullete kanter, avsmalnende mot begge ender, og blågrønne på undersiden med tydelige nerver. Blomstene (rosa, sjeldnere bleikrosa eller kvite) sitter i lang, pyramideformet klase i toppen av stengelen. Forekommer i dyrket mark, langs skogkanter, på åpne områder i skogen, gjerne hogstflater og brannflater, langs veier og jernbanelinjer, gjerne på sand- og morenejord, med høyt nitratinnhold. Opptrer som ugras på plantefelt i skogen og i alle slags åkerkulturer. Rustsoppen edelgranrust har geitrams som hovedvert og edelgran som mellomvert. Kan gjøre skade på nåler og toppskudd. Unge skudd av geitrams er spiselige. Planten kan bekjempes ved luking på mindre flekker, radrensing i åker. Kjemisk kan glyfosat/Roundup eller fluroksypyr-1-metylheptylester (Tomahawk 180 EC eller Starane 180) brukes på velutviklet bladverk.
Forfattere
Igor A. Yakovlev Ari M. Hietala Pierre-Emmanuel Courty Francis Martin Jan Stenlid Halvor Solheim Carl Gunnar FossdalSammendrag
The genome H. annosum s.l. was sequenced by JGI to a 8.23X coverage and assembled into 39 scaffolds with a total size of 33.7 Mb covering more than 98% of the whole genome. Based of genome sequence we annotated a number of genes for fungal enzymes that are believed to participate in lignin degradation, including: laccases (Lcc18 genes), manganese peroxidases (MnP8 genes) and hydrogen peroxide forming enzymes such as glyoxal oxidases (GLOX5 genes), quinone oxidoreductases (QOR17 genes) and aryl alcohol oxidases (AAO16 genes), which is in concordance with these gene family sizes observed in other sequenced white-rot fungi. We studied the genomic organisation and phylogeny of these genes as well as their expression using NimbleGen arrays and qRT-PCR. Transcript profiling using whole-genome oligo arrays and qRT-PCR revealed that some transcripts were very abundant in lignin-rich media (Lcc5 15, MnP2, GLOX4, QOR2 10, AAO9), in cellulose-rich media (lcc2, 7 16, MnP3 4, GLOX3, QOR4 6, AAO2, 7 10), in wood (Lcc3, MnP4, QOR2, GLOX1, AAO10) or in the free-living mycelium grown liquid culture (Lcc1, 3, 10 13), suggesting specific functions of these genes, which need to be studied further.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Vi har litt over 200 arter av stankelbein i Norge. Mest iøynefallende er stankelbeina når de voksne insektene på ettersommeren svermer rundt utelampa eller trekker inn i hus. Larvene av noen ganske få arter kan gjøre stor skade på planter. De voksne er helt ufarlige.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Gulrot hører til den biologiske gruppen toårige planter. Den voksne planten er 30-80 cm høy med lang, tynn, treaktig, hvit og uspiselig pålerot. Stengelen er opprett, tynn, greinet, furete og stivhåret. Bladene er 2-3 ganger finnet med treflikete småblad, stivhåret, med ubehagelig lukt. Basale blad på lange stilker med grop på oversiden, øvre blad sittende. Bladene er mørkgrønne til grågrønne. Blomstene sitter i store, doble skjermer med mange stråler. Midtre stråler er korte, ytre stråler er lange og bøyer seg oppover og innover etter blomstring, så storskjermen får et nøsteaktig utseende. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark, på veikanter, jernbaneskråninger og skrotemark. Trives best på tørre, faste bakker, på kalkrik jord. Opptrer som ugras i ung eng. Kan dessuten krysse med dyrket gulrot og gjøre stor skade ved frøavl av denne. Mottiltak: reint såfrø i gjenlegg til eng og grøntanlegg, viktig å hindre frøspredning ved slått før avblomstring. Ugrasmidler: fenoksypropionsyrer, men er relativt motstandsdyktig mot disse.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Gåsemure tilhører den biologiske gruppen flerårig med krypende, rotslående stengler. Den voksne planten er 5-10 cm høy, med kort rotstokk, hvor det vokser ut lange, tynne birøtter og næringsrøtter. Bladene er grunnstilte, stilkete, ulikefinnet, med 6-12 par "store" småblad med mindre finner innimellom. De gullgule blomstene sitter på enslige, lange, opprette skaft fra leddknutene på stenglene. Forekommer i dyrket og udyrket mark, langs veikanter, på havstrand, mest på tangvoller og strandeng, på tun og skrotemark. Liker fuktig, noe sur jord, men vokser også i tørr jord. Opptrer som ugras i naturlig eng og beite, på fuktig myrjord, men også i åpen åker. Mottiltak: Grøfting og ompløying, dyrking av vekster som kan radrenses, og bruk av ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer.